- Kvinnen bør få kostveiledning og jevnlig oppfølging for å oppnå tilfredsstillende blodsukker fastende og etter måltider, og for å forhindre for stor vektøkning i svangerskapet. Det anbefales at kostanamnese benyttes i dette arbeidet.
- Kostrådene baseres på kostanamnesen og styres etter glukoseverdier ved egenmåling. Mål: Fastende: <5.3 mmol/l, 2 timer etter måltid: <6.7 mmol/l (se anbefaling: Opplæring i egenmåling av glukose).
- Kvinnen kan rådes til å følge et kosthold med en karbohydratkvalitet og -mengde per måltid som gjør det enklere å nå behandlingsmålene for glukose
Kvinner med svangerskapsdiabetes bør få kostråd og rådgivning basert på kostanamnese ved behandling av svangerskapsdiabetes
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
For å bidra til god blodsukkerregulering, vil kvinner med svangerskapsdiabetes ha nytte av å innta et kosthold med lav glykemisk indeks, innta flere og gjerne regelmessige måltider, fordele inntaket av karbohydrater jevnt mellom måltidene og begrense inntaket av søte mat- og drikkevarer. Dette er i samsvar med Helsedirektoratets kostråd og Helsedirektoratet generelle kostråd for gravide. Det viktigste er å ha et høyt inntak av fiber og å unngå hurtigresorberbare karbohydrater, med andre ord en moderat lav-GI-kost.
Glukosestigningen etter et måltid avhenger primært av mengde og kvalitet av karbohydratene i måltidet. Gravide kvinner anbefales å innta minimum 175 gram karbohydrat per dag (IOM 2007, Reader 2007). Enkelte karbohydratrike matvarer bør begrenses i mengde og heller fordeles over flere måltider dersom ikke postprandiale glukosemål nås. Kostrådene tilpasses kvinnens KMI og anbefalte vektøkning.
Glykemisk indeks (GI)
Begrepet benyttes om matvarer med mye fiber og langsomt absorberbare karbohydrater. GI er en måte å inndele karbohydratrike matvarer ut i fra den effekten de har på glukosenivået. En GI på 0 betyr ingen/svært liten effekt, mens GI på 100 vil si at matvaren har samme glukosestigende effekt som glukose.
En kost med lav GI inkluderer matvarer som i hovedsak har en GI-verdi under 70. Dette er ikke det samme som en karbohydratredusert kost, der det legges vekt på å redusere mengden karbohydrat. Kost med lav GI kan ha et høyt karbohydratinnhold, men kvaliteten på karbohydratkildene er det viktige.
Typisk vil en kost med lav GI kunne inneholde karbohydratrike matvarer som belgvekster, hele korn/sammalt mel, grove brød og kornprodukter, fullkornspasta/-ris, og det legges også vekt på matvarer og matretter som er lite bearbeidet (f.eks. kornblandinger av hele valsede korn og nøtter framfor cornflakes og lignende frokostblandinger, rå grønnsaker framfor kokte etc.).
Kostanamnese
Kostanamnese er en grundig kostholdskartlegging for å vurdere kvinnens matinntak. Ved å stille de riktige spørsmålene fanger man opp endringer og eventuelle svakheter i kostholdet, og svarene kan også brukes som grunnlag i videre kostrådgivning.
Det er viktig å ta en kostanamnese for å kunne gjøre en individuell tilrettelegging av kostholdet under svangerskapet.
Spørsmålene i en kostanamnese bør være åpne slik at kvinnen selv kan fortelle om matvaner og preferanser. Start gjerne å spørre om «Hva er det første du spiser og/eller drikker en vanlig dag?», «Når spiser og/eller drikker du dette?». I en kostanamnese skal man stille spørsmål om matvanene og man tar utgangspunktet i en vanlig dag:
- Antall måltid og mellommåltid, helst også klokkeslett
- Hva spises og drikkes til disse, og hvilke matvarer brukes (type melk og annen drikke, type brød/knekkebrød, type pålegg, smør/margarin, grønnsaker, frukt, sukker/fløte i kaffe/te og så videre)?
- Hvor store er porsjonene; antall glass/kopper drikke, antall skiver, mengde brødfett, poteter, pasta/ris, kjøtt, fisk?
- Er det matvarer som utelates, og av hvilken årsak (for eksempel intoleranse, allergi, smaksendringer, kultur)?
- Har det skjedd endringer i kostholdet den siste tiden eller etter at hun ble gravid?
- Tar kvinnen kosttilskudd, av hvilken type / med hvilket innhold?
Noen kvinner kan innta relativt store mengder mat til enkelte måltider og kan ha et høyere inntak av sukkerholdige og fettrike matvarer på enkelte dager, f. eks. helgedager. Dette er det også viktig å fange opp. For enkelte gravide kan matinntaket være redusert. Dette kan skyldes blant annet kvalme, oppkast, rask metthetsfølelse. Andre årsaker til redusert eller økt matinntak kan være knyttet til personlige faktorer, angst og depresjon.
Praktiske kostråd
- Spis flere og mindre måltider - 3 hovedmåltider og 2-3 mindre mellommåltider. Flere og mindre måltider kan redusere postprandial hyperglykemi og ketonuri forårsaket av et for lavt karbohydratinntak totalt gjennom en dag (f.eks. ved lavkarbokosthold) eller til ett eller flere måltider og/eller lang tid mellom måltidene. Mellommåltider kan gjøre at den gravide ikke blir veldig sulten og spiser for mye til neste hovedmåltid.
- Proteinrike matvarer kan også bidra til en bedre metthetsopplevelse. Går det mer enn 10-12 timer mellom middag/siste måltid og første måltid neste dag bør et lite kveldsmåltid som inneholder noe karbohydrat og protein inntas på kvelden.
- Frokostmåltidet kan være noe mindre når det gjelder inntaket av matvarer med karbohydrat sammenlignet med hovedmåltider senere på dagen da den gravide er ofte noe mer insulinresistent om morgenen.
Matvaregrupper:
- Fiberrike og matvarer med langsomt fordøyelige karbohydrater bør velges for å unngå postprandial hyperglykemi.
- Fruktjuicer og grønnsaksjuicer med høy andel sukkerarter bør unngås.
- Mengde melk og yogurt bør tilpasses den enkelte kvinne. Melkeprodukter som gulost og kesam vil gi liten effekt på blodsukkeret. Yogurt med frukt/bær som inneholder mye tilsatt sukker bør unngås/begrenses. Yogurt naturell og/eller yogurt med søtnigsstoff vil gi mindre effekt på blodsukkeret.
- Bruk fullkornsprodukter med mye fiber, hele korn og kjerner som kornblandinger av hele valsede korn og ikke/lite tilsatt sukker og brød basert på rug, bygg, havrekli og lav andel hvetemel. Brød med en mer kompakt struktur/konsistens og hele korn/frø vil gi lavere glykemisk respons sammenlignet med brød basert på fint sammalt mel.
- Spis grønnsaker – minimum 3 porsjoner om dagen (1 porsjon = 100 gram).
- Blomkål, brokkoli, salat, tomat, agurk, paprika, seleri, m.m. inneholder lite karbohydrat og få kalorier og kan spises fritt
- Grønnsaker bør brukes som pålegg og/eller sammen med annet pålegg og bør inngå i alle hovedmåltider
- Belgvekster som erter, kikerter, bønner og linser inneholder mye fiber og proteiner og bør inngå i kosten.
- Frukt og bær (1-2 porsjoner per dag) bør være en del av den gravides kosthold. Frukt og bær inneholder fruktsukker som påvirker blodsukkeret. De fleste kvinner kan spise 1/2 -1 frukt.(1-2 dl bær) per måltid, men noen bør unngå frukt, spesielt om morgenen. Frukter som blant annet banan, mango, ananas og druer er mer sukkerrike enn andre fruktsorter. Bær som blåbær og bringebær vil gi lavere postprandialt blodsukker sammenlignet med tilsvarende mengde frukt.
- Fullkorn pasta og fullkorn ris bør velges fremfor vanlige typer. Poteter, ris, og pasta kan gi rask stigning i blodsukkeret og mengden bør derfor tilpasses den enkelte gravide.
- Fisk, renskåret kjøtt og kylling bør velges til middag og som pålegg. Kjøttfarse, pølser og andre bearbeidete kjøttprodukter med mye fett bør begrenses.
- Velg matvarer som inneholder umettet fett som avokado, usaltede nøtter, vegetabilske oljer, ulike frø og fet fisk.
- Vann bør velges som tørstedrikk. Vann kan smaksettes med f. eks. skiver av appelsin/sitron/lime og urter.
- Bruk tallerkenmodellen
- 1/3 - 1/2 av tallerken utgjør grønnsaker
- opp til 1/4 tallerken er potet/fullkornpasta/fullkornris
- 1/4 eller mer er fra en proteinkilde (fisk, kylling, kjøtt, belgvekster).
- Unngå fruktjuice, grønnsaksjuice med høy andel sukkerarter og annen sukkerholdig drikke som brus, saft, energidrikker og nektar.
- Frokostblandinger med mye sukker eller korn/gryn som er mye bearbeidet bør unngås.
- Kaker, kjeks, sjokolade og andre søtsaker bør unngås.
- Salt snacks bør unngås/begrenses da disse produktene er energitette og kan inneholde raskt absorberbare karbohydrater.
- Gravide kan bruke lettprodukter og kunstig søtningsmiddel som suketter til å strø over maten.
- Alle gravide og ammende bør begrense inntaket av koffeinholdige drikker som kaffe, svart te, energidrikker, coladrikker og enkelte andre drikker. Inntaket av koffein bør ikke være mer enn 100 - 200 mg/dag (fhi.no) (tilsvarer 1-2 kopper kaffe).
- Alle gravide bør sikres et tilstrekkelig inntak av kalsium. Melk, melkeprodukter som faste oster og yoghurt eller tilsvarende kalsiumberikede produkter er gode kilder.
- Alle gravide frarådes å spise myke og halvmyke oster som for eksempel Brie og Camembert og muggoster som Gorgonzola for å unngå listeriabakterier. Kvinner med overvekt og fedme bør begrense mengden av helfete oster, fløte, rømme, o.l. på grunn av disse matvarenes høye energiinnhold.
Fiberrike matvarer
- Matvarer med et høyt fiberinnhold reduserer glukosestigningen etter måltidet ved å forsinke tømningen i magesekken og oppsugingen av næringsstoffer i tarmen.
- Fullkornprodukter har et høyt innhold av næringsstoffer og fiber – produkter som er basert på 75-100 % fullkorn bør velges.
- Fersk frukt inneholder viktige næringsstoffer og fiber, men også andre karbohydrater som stivelse og sukker.
- Bønner, kikerter, erter og linser er gode kilder til fiber.
- Kornblandinger basert på hele valsede korn, frø og kjerner.
- Fargesterke grønnsaker som brokkoli, spinat, gulrøtter, paprika, romanosalat, etc. inneholder fiber og næringsstoffer som er viktig for den gravide.
Individuelle kostråd for å senke fastende glukose og redusere postprandial glukosestigning er målet med behandlingen av svangerskapsdiabetes. Det er veletablert klinisk praksis som også alle behandlingsstudier bygger på og grunnlaget for den sterke anbefalingen om å gi konkrete kostråd.
Det finnes lite evidens for hva som er den beste fordelingen av næringsstoffer og det optimale energiinntaket basert på den gravides vekt før/under graviditeten. Forskningsfeltet møter betydelige metodologiske utfordringer, da det vil være uetisk å sette opp studier der kontrollgruppen ikke får tilgang til standard informasjon om hvilken kost som anses god.
Rasjonalet for å foreslå en vurdering av karbohydratkvalitet og -mengde bygger på kunnskap om at kost med lav glykemisk indeks er å foretrekke fremfor andre kosthold for å redusere glukosenivået (Viana LV, 2014). Studiene inkludert i denne metaanalysen ble delt inn etter type kostintervensjon (4 studier (n=257) med lav-GI kost, 2 studier (n=425) med kost med total energirestriksjon (ca 30% av energibehovet) og 2 studier (n=182) med lavkarbohydratkost). Ved lav-GI koststudiene oppnådde intervensjonsgruppene en glykemisk indeks på 47-49, noe som indikerer en god etterlevelse hos pasienter med svangerskapsdiabetes, og evidensen fra denne oppsummeringen danner grunnlaget for at kost med lav glykemisk indeks foreslås fremfor andre kosttyper.
Det finnes evidens av moderat kvalitet for at den samlede behandlingspakken der kostråd og oppfølging er sentralt, reduserer flere klinisk viktige utfall (Hartling L, 2013):
- preeklampsi med 38%,
- fastsittende skuldre med 58%
- stort barn i forhold til gestasjonsalder (LGA) med 58%
- makrosomi med 50%
Det er ikke holdepunkt for ugunstige virkninger av behandlingen, som økning i keisersnitt, overføring av den nyfødte til intensivavdelinger, eller økning i andel barn som er små i forhold til gestasjonsalder. Heller ikke er det holdepunkt for økning i angst eller depresjon hos mor, selv om evidensen er lav for disse utfall. Det er ikke evidens for at behandlingen reduserer perinatal død (veldig få hendelser i nyere studier), senere fedme eller diabetes hos barnet eller senere diabetes hos mor.
Fordeler og ulemper
Fordeler av den samlede behandlingen, der kostråd med konkret oppfølging, er grunnpilaren:
Av 1000 kvinner vil 44 færre få preeklampsi, det vil bli 20 færre barn med fastsittende skuldre under fødsel, 90 færre barn over 4 kg og 80 færre barn som er store for gestasjonsalder ved konvensjonell behandling (oppfølging og kostråd) sammenlignet med ingen behandling. Ved å følge kostråd som referert i kunnskapsgrunnlaget (se også praktisk info) vil flere kvinner oppnå god blodsukkerkontroll uten insulin eller andre medikamenter.
Ulemper ved den samlede behandlingen:
Det er ikke holdepunkter for ulemper som økt keisersnittforekomst, økt overføring til intensivavdeling for nyfødte, eller økning i andel vekstretarderte barn. De potensielt uønskede effektene vurderes som små.
Fordeler med kostråd om karbohydratkvalitet og -mengde:
Av 1000 kvinner med svangerskapsdiabetes som følger en kost med lav glykemisk indeks vil 132 færre trenge insulin sammenlignet med de som følger en kontrollkost.
Barn av mødre som fulgte en lavglykemisk kost hadde en fødselsvekt som var 162 gram lavere enn barn til kvinner som fulgte en kontrollkost. Det var ingen forskjell i antall barn med lav fødselsvekt for gestasjonsalder (SGA) mellom intervensjon- og kontrollkost. Det var ingen forskjell i ufall for en energirestriktiv kost eller en lavkarbohydratkost i forhold til kontrollkost
Ulemper med kostråd om karbohydratkvalitet og -mengde:
Det er ikke holdepunkter for negative utfall hos mor eller barn ved å følge koster med lav glykemisk indeks (GI 47-49), moderat energirestriksjon (~30% av totalt daglig energibehov) og en moderat lavkarbohydratkost (i denne studien angitt som en kost med en energiandel fra karbohydrat på mellom 40-45 %).
Kvalitet på dokumentasjonen
For samlet behandling:
Vi har moderat tillit til effektestimatene for preeklampsi, fastsittende skulder, makrosomi og barn som er store for gestasjonsalder (LGA).
Vi har lav eller veldig lav tillit til effektestimatene for øvrige utfall.
For kostråd om karbohydratkvalitet og -mengde:
Det er Lav tillit til effektestimatene for kvinner med svangerskapsdiabetes som følger en lavglykemisk kost for utfall som
- Andel kvinner som trenger insulin
- Fødselsvekt
- Andel SGA barn
Det er Svært lav tillitt til effektestimatene for kvinner med svangerskapsdiabetes som følger en energirestriktiv kost for utfall som
- Makrosomi
- Neonatal hypoglykemi
- Keisersnitt
Det er Lav tillitt til effektestimatene for kvinner med svangerskapsdiabetes som følger en lavkarbohydratkost for utfall som
- Andel kvinner som trenger insulin
- Keisersnitt
Verdier og preferanser
Alle utfallene som er vurdert for den samlede behandlingseffekt anses av helsepersonell som kritiske eller viktige.
De fleste kvinner ønsker i utgangspunktet å gjøre det som vil være best for barnet hun venter. Behandlingen kan oppleves belastende for noen mødre. Noen kvinner kan bli motivert av å se positiv effekt av kostholdet på blodsukkeret.
Det kan være enklere å endre kosten dersom behandler tar utgangspunkt i kvinnens kultur og matpreferanser. Sunne matvarer og matvarer med lav glykemisk indeks er ofte dyrere. For noen kan økonomiske problemer gjøre det vanskelig å følge kostrådene. Regelmessig oppfølging og støtte fra helsepersonell kan være avgjørende for at kvinnen mestrer den samlede behandlingen best mulig.
Ressurshensyn
Det er viktig at helsepersonell som gir kostråd til gravide, gjør seg kjent med de spesifikke kostråd som gjelder for kvinner med svangerskapsdiabetes. Disse ligger nær Helsedirektoratet generelle kostråd for gravide. Helsepersonell bør ha god kompetanse om kost og ulike matkulturer. Gode ferdigheter i kommunikasjon og endringsfokusert veiledning en forutsetning for en god dialog med den gravide og for å oppnå de ønskede effektene av tiltakene.
Enkel tilgang på skriftlig materiale, informasjon på nett eller apper av god kvalitet for kvinner med svangerskapsdiabetes på relevante språk, er viktig for både den gravide og behandlere. Spesialkompetanse og god tid er særlig viktig der kvinnen ikke oppnår behandlingsmål for glukose.
Det er grunn til å anta at innholdet i tilbudet til kvinner med svangerskapsdiabetes varierer mellom sykehusene, avhengig av ressurser, rutiner og tilgang på helsepersonell med spesiell kompetanse innenfor ernæring og endringsfokusert veiledning (klinisk ernæringsfysiolog, jordmor, diabetessykepleier, andre). Internasjonale retningslinjer (NICE 2015, CDA 2013, ADA 2012) anbefaler at kvinner med svangerskapsdiabetes henvises til klinisk ernæringsfysiolog for kostråd/kostveiledning. I dag er det liten eller ingen tilgang på denne ressursen/kompetansen i svangerskapsomsorgen i Norge.
Populasjon (P)
Gravide med svangerskapsdiabetes
Tiltak (I)
Kost- og mosjonsveiledning, glukosemonitorering, samt insulin ved behov
Sammenligning (C)
Ingen behandling
Utfall (O)
Overvekt eller fedme hos barn (over 85-percentilen), Diabetes hos barnet , IGT hos barnet, Stor for gestasjonsalder, Peri- og neonatal død, Small for gestational age (SGA), Preeklampsi, Keisersnitt, Depresjon som følge av diagnose , Fastsittenede skuldre, Makrosomi (fødselsvekt >4000g), Overføring nyfødtintensiv, Vektøkning hos mor, Angst som følge av diagnose/behandling , Angst som følge av diagnose/behandling
Beskrivelse av inkluderte studier
Vi har moderat tillit til effektestimatene for at behandling som beskrevet reduserer
- preeklampsi med 38%
- fastsittende skuldre med 58%
- makrosomi (fødselsvekt > 4000 g) med 50%
- LGA med 58%
Vi har lav tillit til effektestimatene for at behandling som beskrevet ikke reduserer
- SGA
- Sectio
- overflytting til nyfødtenhet
Vi har lav tillit til effektestimatene at behandling som beskrevet reduserer
- vektøkning hos mor
Vi har veldig lav tillit til effektestimatene for at behandling som beskrevet reduserer
- perinatal død (veldig få hendelser i nyere studier)
- senere fedme eller diabetes hos barnet
- senere diabetes hos mor
Populasjon (P)
Kvinner med svangerskapsdiabetes
Tiltak (I)
Lav-GI kosthold
Sammenligning (C)
Standard kostveiledning
Utfall (O)
Keisersnitt, Bruk av insulin, Makrosomi (fødselsvekt >4kg), Barn med fødselsvekt <10 percentilen, Vektøkning (mor), Fødselsvekt (gram)
Beskrivelse av inkluderte studier
I metaanalysen til Viana og medarbeidere (Diabetes Care 2014) hvor fire studier med 250 kvinner inngikk ble et kosthold med lav glykemisk indeks (GI) sammenlignet med kontrollkost. Intervensjonskostene hadde en GI på 47-49 og kontrollkostene 47-58. Utfallene som ble undersøkt var vektøkning hos mor, keisersnitt, bruk av insulin, SGA og fødselsvekt.
Vi har lav tillit til effektestimatene for at behandling som beskrevet sammenlignet med kontrollkost reduserer
- bruk av insulin med 23% (RR 0.77 [95% CI 0.60, 0.99]; P = 0.04)
- den nyfødtes fødselsvekt med 162 g [95% CI -246 -77; P < 0.001)
Populasjon (P)
Kvinner med svangerskapsdiabetes
Tiltak (I)
Lavkarbo kosthold
Sammenligning (C)
Standard kostveiledning
Utfall (O)
Keisersnitt, Bruk av insulin, Makrosomi (fødselsvekt >4 kg)
Beskrivelse av inkluderte studier
I metaanalysen til Viana og medarbeidere (Diabetes Care 2014) hvor to studier med 180 kvinner inngikk, ble et lavkarbokosthold (definert som 40-45 energiprosent (E%) fra karbohydrat) sammenlignet med en kontrollkost. De komparative kostene hadde en energiprosent fra karbohydrat på 55-60 E%. Energiprosenten fra fett varierte fra 30-40 E% i intervensjonskostene og 15-25 E% i kontrollkostene. Det var ingen forskjell i utfall mellom de undersøkte kostene. Gravide kvinner, kvinner med svangerskapsdiabetes inkludert, rådes å innta minimum 175 gram karbohydrat per dag for å sikre fosteret tilstrekkelig karbohydrat.
Evidensen er av lav/svært lav kvalitet for at lav-karbohydratkost påvirker utfallene keisersnitt, insulinbruk og makrosomi.
Populasjon (P)
Kvinner med svangerskapsdiabetes
Tiltak (I)
Energirestriksjon
Sammenligning (C)
Standard kostholdsveiledning
Utfall (O)
Keisersnitt, Makrosomi, Neonatal hypoglykemi
Beskrivelse av inkluderte studier
I metaanalysen til Viana og medarbeidere (Diabetes Care 2014) hvor to studier med 425 kvinner inngikk, ble en kost med total energirestriksjon vs. kontrollkost sammenlignet.
I en av studiene var målet i intervensjonsgruppen å oppnå et energiinntak på 35 kcal/ideell kroppsvekt (kg)/dag. Kontrollkosten var basert på de kanadiske kostanbefalingene for gravide. I den andre studien skulle intervensjonsgruppen følge en moderat energirestriksjon tilsvarende 30% av totalt energiinntak. Kontrollgruppen skulle følge en kost som gav 2010-2220 kcal/dag. Aktuelt energiinntak i de ulike gruppene var 1566 kcal/dag for intervensjonsgruppen og 1630 kcal/dag for kontrollgruppen, det vil si små forskjeller i energiinntak mellom gruppene.
Utfallene som ble undersøkt var keisersnitt, makrosomi og neonatal hypoglykemi. Det var ingen forskjell mellom intervensjon- og kontrollkostene på disse utfallene.
Evidensen er av lav/svært lav kvalitet for at en energiredusert kost påvirker utfallene keisersnitt, makrosomi og neonatal hypoglykemi.
35. Luciana Verçoza Viana, Jorge Luiz Gross, Mirela Jobim Azevedo. Dietary intervention in patients with gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis of randomized clinical trials on maternal and newborn outcomes.. Diabetes Care. 2014. 10.2337/dc14-1530.
22. S Thangaratinam, E Rogozinska, K Jolly, S Glinkowski, T Roseboom, J W Tomlinson, R Kunz, B W Mol, A Coomarasamy, K S Khan. Effects of interventions in pregnancy on maternal weight and obstetric outcomes: meta-analysis of randomised evidence.. BMJ (British Medical Journal). 2012. 10.1136/bmj.e2088.
23. Lisa Hartling, Donna M Dryden, Alyssa Guthrie, Melanie Muise, Ben Vandermeer, Lois Donovan. Benefits and harms of treating gestational diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis for the U.S. Preventive Services Task Force and the National Institutes of Health Office of Medical Applications of Research.. Annals of Internal Medicine. 2013. 10.7326/0003-4819-159-2-201307160-00661.
24. Karl Horvath, Klaus Koch, Klaus Jeitler, Eva Matyas, Ralf Bender, Hilda Bastian, Stefan Lange, Andrea Siebenhofer. Effects of treatment in women with gestational diabetes mellitus: systematic review and meta-analysis.. BMJ (British Medical Journal). 2010. 10.1136/bmj.c1395.
25. Maicon Falavigna, Maria I Schmidt, Janet Trujillo, Luísia F Alves, Eliana R Wendland, Maria R Torloni, Stephen Colagiuri, Bruce B Duncan. Effectiveness of gestational diabetes treatment: a systematic review with quality of evidence assessment.. Diabetes Research and Clinical Practice. 2012. 10.1016/j.diabres.2012.09.002.
Siste faglige endring: 25. juni 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Kvinner med svangerskapsdiabetes bør få kostråd og rådgivning basert på kostanamnese ved behandling av svangerskapsdiabetes [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. juni 2018, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/svangerskapsdiabetes/behandling-av-svangerskapsdiabetes/kost-og-fysisk-aktivitet-ved-svangerskapsdiabetes/kvinner-med-svangerskapsdiabetes-bor-fa-kostrad-og-radgivning-basert-pa-kostanamnese-ved-behandling-av-svangerskapsdiabetes
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no