Selvhjelp kan tilbys til ungdom og voksne med overspisingslidelse og kan være supplement til annen behandling.
Pårørende til barn, ungdom eller voksne med overspisingslidelse kan benytte selvhjelp.
Selvhjelp kan tilbys til personer med overspisingslidelse
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
Selvhjelpsgrupper bør ha en leder med relevant erfaring.
For mer informasjon om selvhjelpsgrupper eller selvhjelpsmateriell ta kontakt med:
- Spesialiserte enheter for spiseforstyrrelser
- ROS - Rådgivning for spiseforstyrrelser (nettros.no)
- SPISFO - Spiseforstyrrelsesforeningen (spisfo.no)
Det som finnes av oppsummert forskning på dette feltet tyder på at selvhjelp kan ha positiv effekt for personer med spiseforstyrrelser, deriblant overspisingslidelse i forhold til noen utfallsmål som generelle symptomer ved endt behandling og overspising, men i liten grad for andre utfallsmål (dokumentasjonen har moderat eller lav kvalitet).
Det er konsensus blant klinikere og brukere i arbeidsgruppen, på bakgrunn av erfaring og oppsummert forskning, at selvhjelp kan være nyttig for personer med overspisingslidelse.
I den oppsummerte forskningen spesifiseres det ikke hva slags type selvhjelp som benyttes. Selvhjelp kan være både bøker, selvhjelpsgrupper og internettbaserte programmer.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Selvhjelp kan medføre bedring i helsetilstanden.
Ulemper: Bruk av selvhjelp kan føre til økt skamfølelse eller at pasienten blir demotivert, dersom selvhjelpen ikke har effekt.
Kvalitet på dokumentasjonen
Kvaliteten på dokumentasjonen er lav. Vi har samlet sett lav tillit til dokumentasjonen av effekt.
Verdier og preferanser
Noen pasienter vil foretrekke å benytte selvhjelp, og andre vil ikke foretrekke å benytte selvhjelp.
Ressurshensyn
De fleste former for selvhjelp er lite ressurskrevende.
Populasjon (P)
Personer med overspisingslidelse
Tiltak (I)
Selvhjelp
Sammenligning (C)
Venteliste, placebo/attention control
Utfall (O)
Overspising, Oppkast, KMI, Generell psykiatrisk og mental status, Depressive symptomer
Beskrivelse av inkluderte studier
Ved litteratursøk ble det funnet en systematisk oversikt som kunne svare på om selvhjelp har noen positiv effekt for personer med overspisingslidelse:
- Perkins, SSJ., Murphy, RRM, Schmidt, UUS, & Williams, C. (2006). Self-help and guided self-help for eating disorders. The Cochrane library.
Den oppsummerte forskningen tyder på at selvhjelp kan ha positiv effekt for personer med spiseforstyrrelser, deriblant overspisingslidelse, i forhold til noen utfallsmål som generelle symptomer ved endt behandling og overspising, men i liten grad for en del andre utfallsmål. Dokumentasjonen har lav eller svært lav kvalitet.
I oversiktsartikkelen er ulike former for selvhjelp, både «Pure self help, (PSH)» og «guided selfhelp- (GSH)» hvor de bruker «manual based selfhelp» inkludert. Forfatterne hadde til hensikt å inkludere alle ulike diagnoser innen spiseforstyrrelser, men ingen studier med anoreksi ble funnet.
For sammenligningen PHS/GSH mot venteliste viser den systematiske oversikten at:
Det er ikke signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med venteliste målt med overspising ved endt behandling, ved oppkast ved endt behandling eller ved depressive symptomer. Dokumentasjonen har lav kvalitet vurdert med GRADE. Det betyr at vi har begrenset tillit til effektestimatet: Effektestimatet kan være vesentlig ulik den sanne effekten.
Det er ikke signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med venteliste målt med kroppsmasseindeks (KMI/BMI) ved endt behandling. Dokumentasjonen har moderate kvalitet vurdert med GRADE.
Det er signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med venteliste målt med generelle symptomer ved endt behandling. Dokumentasjonen har moderat kvalitet vurdert med GRADE.
Ved moderat kvalitet har vi middels tillit til effektestimatet. Effektestimatet ligger sannsynlig nær den sanne effekt, men effektestimatet kan også være vesentlig ulik den sanne effekten.
For sammenligningen PSH/GSH mot placebo/attention control viser den systematiske oversikten at:
Det er signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med placebo målt ved overspising. Dokumentasjonen har lav kvalitet vurdert med GRADE. Vi har lav tillit til effektestimatet.
Det er ikke signifikant bedre å få PSH/GSH enn placebo/attention control målt ved KMI og symptomer på depresjon ved endt behandling. Dokumentasjonen har lav kvalitet vurdert med GRADE.
For sammenligningen PSH/GSH mot andre former for psykoterapi viser den systematiske oversikten at:
Det er ikke signifikant bedre å få PSH/GSH sammenlignet med andre former for psykoterapi målt ved både overspising, oppkast, KMI og symptomer på depresjon ved endt behandling. Dokumentasjonen har svært lav kvalitet vurdert med GRADE. Vi har svært lav tillit til effektestimatet.
Resultattabell - selvhjelp og overspisingslidelse, Perkins et al., (2009) (PDF)
6. SSJ Perkins, RRM Murphy, UUS Schmidt, C Williams. Self-help and guided self-help for eating disorders. The Cochrane library. 2006. 19. 3.
Siste faglige endring: 25. april 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Selvhjelp kan tilbys til personer med overspisingslidelse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. april 2017, lest 25. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/selvhjelp/selvhjelp-kan-tilbys-til-personer-med-overspisingslidelse
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no