Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys i spesialisthelsetjenesten til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør være førstevalg ved start av behandling for barn og unge med anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.
Helsepersonell bør vurdere om det foreligger kontraindikasjoner for familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser fører ofte til et høyt konfliktnivå i familien, noe som oftest vil bedre seg når spiseforstyrrelsen bedres, og som i seg selv ikke er kontraindikasjon for familiebasert behandling. Men dersom konfliktnivået mellom foreldrene er så stort at foreldrene ikke kan samarbeide om behandlingen, vil dette være en kontraindikasjon. I tilfeller hvor det er grunn til å tro at det foreligger uønskede hendelser, alvorlig omsorgssvikt eller lignende i familien, vil ikke familiebasert behandling være aktuelt. Det bør i slike tilfeller vurderes om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten, jf. helsepersonelloven § 33.
Individuell behandling av barn og unge med anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse kan gis etter en første fase med familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser.
I vurdering av om individuell psykoterapi skal tilbys, bør alder, funksjonsnivå og nytte av familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser vurderes. Hvis ungdom med bulimi tilbys individualterapi, foreslås kognitiv atferdsterapi spesifikt for spiseforstyrrelser. For ungdom med anoreksi eller overspisingslidelse kan ingen spesifikk psykoterapi foreslås fremfor andre psykoterapier.
Se kapittel: Psykoterapi for voksne med spiseforstyrrelser
For barn og ungdom med anoreksi bør behandlingen skje i kombinasjon med somatisk oppfølging og forutsette en reduksjon av undervekt. Ved komorbide tilstander som krever spesifikk individuell behandling kan kombinasjonsbehandling være aktuelt ved start av behandlingen.
Det er behov for økt kompetanse i familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser ved ulike institusjoner som poliklinikker innen psykisk helsevern for barn (BUP) og voksenpsykiatriske poliklinikker (VOP).
Den vanligste familieterapeutiske tilnærmingen, som har vist seg å være effektiv i behandlingsstudier, er basert på «Maudsley-modellen» for familieterapi ved spiseforstyrrelser, der det er utviklet manualer for anoreksi (Lock et al., 2012) og bulimi (Le Grange et al., 2009). Tilnærmingen legger stor vekt på å styrke foreldrenes kompetanse på å hjelpe barnet sitt med å overvinne sykdommen. I første fase av behandlingen er hovedfokus å støtte foreldrenes samarbeid og foreldrefunksjoner mht. å ta ansvar for at barnet spiser tilstrekkelig, og med å unngå annen spiseforstyrret atferd som overspisingsanfall, oppkast og overdreven trening. Når bedringen har kommet godt i gang, går en over i neste fase, der fokus er på at ungdommen gradvis tar over ansvaret for spisingen, men med fortsatt støtte og oppfølging fra foreldrene. I siste fase av behandlingen er det fokus på vanlige temaer i ungdoms utvikling.
Familiebasert behandling krever ofte at foreldrene helt eller delvis må være borte fra arbeidet for å følge opp barnet. Informasjon om økonomiske rettigheter ved sykdom i familien finnes på NAV.no.
Det er spesielt behov for mer forskning knyttet opp mot familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser for barn og ungdom med anoreksi og overspisingslidelse, men også for barn og ungdom med bulimi.
Det er behov for forskning både i forhold til hva slags familieterapeutisk tilnærming man bør bruke for de ulike diagnosegruppene, og i forhold til ulike aldersgrupper. Det er også behov for mer forskning om kombinasjonsbehandling med familiebasert behandling og individuell psykoterapi, samt forskning på multifamiliegruppeterapi.
Oppsummert forskning viser at det er signifikant bedre for ungdom å få familiebasert behandling (FBT) enn å få individuell behandling, målt ved remisjon etter oppfølging 6 til 12 måneder etter endt behandling. Dette gjelder både ungdom med anoreksi og ungdom med bulimi. Dokumentasjonen er vurdert til å ha moderat kvalitet for bulimi, og lav kvalitet for anoreksi. Effekten er målt til å være størst for anoreksi, men det er usikkerhet rundt estimatet.
Det var konsensus blant klinikere og brukere i arbeidsgruppen om å tilråde en sterk anbefaling om familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser til barn og ungdom med spiseforstyrrelser på bakgrunn av oppsummert forskning, klinisk erfaring og brukererfaringer. Dette gjelder også barn og ungdom med overspisingslidelse, selv om det per i dag mangler oppsummert forskning for denne pasientgruppen.
Fordeler og ulemper
Fordeler: Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser er den best dokumenterte behandlingen. Involvering av foresatte vil trolig kunne øke sannsynligheten for tilfriskning, forhindre tilbakefall og drop-out, og reduserer behovet for mer behandling, inklusiv døgnbehandling.
Ulemper: Den oppsummerte forskningen viser at en relativ stor andel av pasientene ikke får remisjon av spiseforstyrrelsen ved familiebasert behandling. Den oppsummerte forskningen har ikke sett på ulike ulemper eller kostnader ved familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser. Ulike ulemper i Norge antas å kunne være: Dårlig familieøkonomi og utilstrekkelig økonomiske støtteordninger fra NAV rundt frikjøp av foreldre til intensiv oppfølging av barnet hjemme. Ved alvorlig psykopatologi hos foreldre kan dette være kontraindikasjon for familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser. En kan også møte på motivasjonsutfordringer, som at pasienten kan oppleve å bli presset inn i en terapiform hun/han ikke ønsker.
Totalt: Fordelene med å tilby familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser til barn og unge med spiseforstyrrelser vurderes som langt større enn ulempene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Kvaliteten på dokumentasjonen vurderes samlet som moderat målt med GRADE, på bakgrunn av blant annet få studier og få deltagere. Videre forskning vil kunne påvirke vår tillit til effektestimatet.
Ressurshensyn
Det er behov for avklaring med NAV for hvordan foreldrene skal unngå å tape økonomisk på å delta i familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser.
Populasjon (P)
Unge med spiseforstyrrelse
Tiltak (I)
Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser
Sammenligning (C)
Individuell behandling
Utfall (O)
Remisjon ved endt behandling, Remisjon etter 6-12 måneders oppfølging
Beskrivelse av inkluderte studier
En systematisk oversiktsartikkel er inkludert i kunnskapsgrunnlaget, og belyser om familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser har bedre effekt enn individuell terapi for ungdom med spiseforstyrrelser:
- Couturier, J., Kimber, M., & Szatmari, P. (2013). Efficacy of family-based treatment for adolescents with eating disorders: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Eating Disorders, 46(1), 3-11
Oversiktsartikkelen har kun inkludert studier med ungdom < 23 år med anoreksi, bulimi eller atypisk spiseforstyrrelse (EDNOS). Ingen av studiene har inkludert personer med overspisingslidelse.
Alle inkluderte studier har brukt Maudsley tilnærmingen i den familiebaserte behandlingen.
Den systematiske oversikten viser at:
- Det er ikke signifikant forskjell mellom ungdom som får familiebasert behandling (FBT) og ungdom som får individuell behandling på utfallet remisjon ved endt behandling. Det kan være en fordel å få FBT (143 flere som får remisjon per 1000), men effekten er usikker da konfidensintervallet krysser linjen for ingen forskjell i effekt: kan være 154 færre per 1000 til 657 flere per 1000 som får remisjon.
- Det er signifikant forskjell mellom ungdom som får FBT og ungdom som får individuell behandling på utfallet remisjon ved oppfølging 6 til 12 måneder etter endt behandling (226 flere som får remisjon per 1000 ved FBT).
- Det er signifikant forskjell mellom ungdom med bulimi som får FBT og ungdom med bulimi som får individuell behandling på utfallet remisjon ved oppfølging 6 til 12 måneder etter endt behandling (191 flere som får remisjon per 1000 ved FBT).
- Det er signifikant forskjell mellom ungdom med anoreksi som får FBT og ungdom med anoreksi som får individuell behandling på utfalletremisjon ved oppfølging 6 til 12 måneder etter endt behandling (359 flere som får remisjon per 1000 ved FBT).
All dokumentasjon er her målt til å ha moderat kvalitet, vurdert med GRADE, med unntak av sammenligningen som gjelder anoreksi, der kvaliteten på dokumentasjonen er lav.
Resultattabell - familiebasert behandling, Couturier et al., (2013) (PDF)
34. J Couturier, M Kimber, P & Szatmari. Efficacy of family-based treatment for adolescents with eating disorders: a systematic review and meta-analysis. International Journal of Eating Disorders. 2013. 46. 1. 3-11.
35. J Lock, D & Le Grange. Treatment manual for anorexia nervosa. A family-based approach. 2nd edition. New York: Guilford Press. 2012.
36. D Le Grange, J & Lock. Treating bulimia in adolescents. A family-based approach. New York: Guilford Press. 2009.
Siste faglige endring: 25. april 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 25. april 2017, lest 18. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/psykoterapi-for-barn-og-unge-med-spiseforstyrrelser/familiebasert-behandling-spesifikt-for-spiseforstyrrelser-bor-tilbys-til-barn-og-unge-med-spiseforstyrrelser
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no