I ICD-10 beskrives det ingen differensiering av alvorlighetsgrad av de ulike typene spiseforstyrrelser. Da både behandlingsnivå og komplikasjoner til en viss grad henger sammen med tilstandens alvorlighetsgrad, presenteres DSM-5's gradering av alvorlighet som hjelp.
Jo lavere kroppsmasseindeks (KMI/BMI) eller hyppigere oppkast eller overspising, jo høyere alvorlighetsgrad. Ved anoreksi er også raskt vekttap over kort tid (for eksempel 30 % vekttap på 3 md. hos voksne) et uttrykk for at tilstanden er alvorlig.
Alvorlighetsgradering DSM-5
1. Anoreksi
Grad av alvorlighet vurderes ut fra KMI.
- Mild: KMI >17
- Moderat: KMI 16 – 16.99
- Alvorlig: KMI 15 – 15,99
- Ekstrem: KMI <15
Grad av alvorlighet kan økes for å reflektere kliniske symptomer, grad av funksjonssvikt og behov for supervisjon. Ved anoreksi er stort vekttap over kort tid (f.eks. 30 % over 3 md.) også noe som kan vurderes i forhold til alvorlighetsgrad.
2. Bulimi
Alvorlighetsgrad vurderes ut fra gjennomsnittlig antall episoder med uhensiktsmessig kompensatorisk adferd.
- Mild: 1-3/episoder/uke
- Moderat: 4- 7 episoder/uke
- Alvorlig: 8-13 episoder/uke
- Ekstrem: mer enn 14 episoder/uke
Alvorlighetsgraden kan økes for å reflektere andre symptomer og grad av funksjonssvikt.
3) Overspisingslidelse
Alvorlighetsgraden vurderes ut fra gjennomsnittlig antall episoder med overspising
- Mild: 1-3 overspisningsepisoder/uke
- Moderat: 4-7 overspisningsepisoder/uke
- Alvorlig: 8-13 overspisningsepisoder/uke
- Ekstrem: 14 eller flere overspisningsepisoder/uke
- Alvorlighetsgraden kan økes for å reflektere andre symptomer og grad av funksjonssvikt.