https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4027<h2 class="ms-rteElement-H2B">Råd om morsmelk og annen mat må tilpasses hvert barn og hver mor</h2><div class="textContainer"><p><b>Spedbarn og familier er ulike, og råd om morsmelk og annen mat må tilpasses hvert barn og hver mor</b></p><h3>Fra fødselen av:</h3> <ul><li>Morsmelk har mange gunstige helseeffekter for barn og mor, og mor bør gis praktisk støtte og oppmuntring til å få ammingen godt i gang så snart som mulig etter fødselen. </li></ul><ul><li>Hvis mor på et informert grunnlag og med tilbud om veiledning, likevel ikke ønsker å amme, så møt henne med respekt og forståelse for det. Gi veiledning om riktig bruk av morsmelkerstatning.</li></ul><ul><li>Hvis mor kommer godt i gang med ammingen, oppmuntre til fullamming, det vil si kun amming uten annet enn vitaminer/mineraler i tillegg. Verken vann eller noe annet er nødvendig.</li></ul> <h3>Når barnet er fire måneder: </h3><ul><li><strong>Hvis mor fullammer, barnet vokser som det skal og mor trives med ammingen:</strong> <br>Gi råd om at fortsatt fullamming til seks måneder er trygt og bra, og at det kan ha en beskyttende effekt på mage- og tarminfeksjoner. </li></ul><ul><li><strong>Hvis barnet kun har fått morsmelk (og vitamin D) frem til fire måneders alder, men så viser tegn på å trenge mer mat, eller mors situasjon eller ønske tilsier det:</strong><br>At barnet trenger mer mat, vises for eksempel ved at barnet er sultent til tross for hyppige brystmåltider, at barnet flater ut på vekstkurven eller at barnet viser tydelig interesse for annen mat.<br>Gi råd om å starte forsiktig med fast føde, som tillegg til morsmelken (se anbefaling om introduksjon av annen mat enn morsmelk). </li></ul><ul><li><strong>Hvis barnet har fått morsmelkerstatning de første fire månedene:</strong> <br>Gi råd om å starte forsiktig med annen mat, slik at barnet venner seg til mat med ulik smak og konsistens. Morsmelkerstatning har lik smak hele tiden, i motsetning til morsmelk som tar smak av det mor spiser. </li></ul><ul><li><strong>Hvis barnet har fått både morsmelk og morsmelkerstatning de første fire månedene:</strong> <br>Gi råd om å starte forsiktig med fast føde fra fire måneders alder hvis barnet er modent for det. Det er verdifullt at barnet fortsatt får morsmelk, så gi råd om at morsmelk gis før morsmelkerstatning i måltidet. </li></ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"></ul><div class="resp-tabs-container"></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4028<h2 class="ms-rteElement-H2B">Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det</h2><div class="textContainer"><p> Morsmelk er den naturlige og den beste maten for spedbarn. Delvis amming er også gunstig for både barn og mor. </p><p> Morsmelk gir:</p><ul> <li>næringsstoffer som barnet trenger </li> <li>infeksjonsbeskyttelse</li> <li>komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret</li> <li>hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning.</li> </ul><p> Så lenge barnet vokser og trives, og så lenge mor trives med ammingen, er det ingen grunn til å gi barnet annen mat og drikke enn morsmelk de første seks månedene. I denne perioden gir morsmelk all næring og væske barnet trenger, med unntak av D-vitamin som bør gis fra barnet er fire uker gammelt. Les mer om D-vitamin under <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-tilforsel-av-1068">Anbefalinger for tilførsel av energi og næringsstoffer</a>. Barnet trenger ikke ekstra tilførsel av vann, selv i varmt klima.</p><p> Nordiske ernæringsanbefalinger (NNR 2012) sier følgende om lengden av fullammingsperioden: «Eksklusiv amming i omkring seks måneder anbefales av de fleste offisielle organer, inkludert Den amerikanske barnelegeforeningen (AAP 2008 og 2012), Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA 2009), Den europeiske barnelegeforeningen (ESPGHAN 2008 og 2009), Den britiske vitenskapskomiteen for ernæring (SACN 2011) og Verdens helseorganisasjon (WHO). EFSA og ESPGHAN har imidlertid ikke funnet noen ulemper ved å starte med tilleggskost i tillegg til morsmelk, i alderen fire til seks måneder i Europa.» </p><p> <strong>Helsedirektoratet gir generelle anbefalinger. Helsepersonell må tilpasse rådene til det enkelte barn og den enkelte familie.</strong> </p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-50">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-50" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-50" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-50"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Friske spedbarn i Norge</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Fullamming til seks måneder</dd><dt>Komparator</dt><dd>Fullamming til fire måneder og fortsatt amming til seks måneder med tillegg av annen mat</dd><dt>Utfall</dt><dd>Helseutfall for barnet: Dødelighet, kognitiv funksjon, infeksjoner, vekst, overvekt/fedme, allergi/atopisk sykdom, cøliaki, spiseutvikling/smaksaksept</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoSummary-50-13" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul><section id="picoSummary-50-13" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><h2>Dokumentasjon knyttet til anbefaling om morsmelk</h2><p>Cochrane-oppsummeringen legger vekt på funn fra en stor, kanadisk observasjonsstudie fra Hviterussland, gjennomført på slutten av 1990-tallet. Studien sammenliknet fullamming i seks og tre måneder. Forskjellen i forekomst av mage- og tarminfeksjoner i første leveår var av størrelsesorden 40 prosent reduksjon eller 24 tilfeller per 1000 barn.</p><p>Én eller flere episoder av mage- og tarminfeksjoner ble funnet hos henholdsvis 5 og 7,4 prosent av de barna som ble fullammet til seks og tre måneders alder. Forskjellen mellom gruppene var signifikant, og såkalt Risk Ratio (RR) var på 0,67 (konfidensintervall (CI) 0,46-0,97). For sykehusinnleggelser på grunn av mage- og tarminfeksjoner var imidlertid forskjellen ikke signifikant, og RR var på 0,79 (CI 0,42-1,49).</p><p>En del av studien (Promotion of Breastfeeding Intervention Trial, PROBIT) var en såkalt cluster-randomisert intervensjonsstudie, der sykehus ble tilfeldig delt inn i to grupper og sykehusansatte enten fikk opplæring i ammeveiledning og -oppfølging i henhold til Baby-Friendly Hospital Initiative (intervensjon), eller fortsatte med vanlig praksis (kontroll). Spedbarn som ble født ved intervensjonssykehusene, ble i større grad ammet og fullammet, og de hadde signifikant redusert risiko for én eller flere mage- og tarminfeksjoner, sammenliknet med spedbarn født ved kontrollsykehusene (9 prosent versus 13 prosent, <em>adjusted OR 0,60</em>, 95 prosent CI 0,40-0,91) (Kramer et al., JAMA 2001;285:413-420).</p><p>Forskerne bak studien valgte nettopp Hviterussland for å få kontrast mellom intervensjons- og kontrollgruppene. Veiledningen av barselkvinner på hviterussiske sykehus var sammenliknbar med forholdene i Vest-Europa og Nord-Amerika 20—30 år tidligere. Samtidig var andre forhold i Hviterussland overførbare til vestlige land; helsetjenestene var gode, hygienen var god og det var god tilgang til sykehustjenester. Spedbarn i landet hadde lav forekomst av infeksjoner, blant annet på grunn av høy ammeforekomst og lav smitteeksponering fordi de fleste barn var hjemme med mødrene sine de tre første årene.</p></div></section></section></div><div id="rasjonale-50" class="rasjonale"><h3> Helseeffekter av amming/morsmelk<br> </h3><p> Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot: </p><ul> <li>mage- og tarminfeksjoner </li> <li>nedre luftveisinfeksjoner</li> <li><span></span>akutt mellomørebetennelse</li> <li><span></span>overvekt hos barn og unge</li> </ul><p> <em>(NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013)</em><em></em><br> </p><p> Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød. </p><p> <em>(Hauck og medarbeidere 2011)</em> </p><p> Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming har følgende positive helseeffekter for barnet: </p><ul> <li>reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet</li> <li>beskytter mot diabetes type 1</li> <li>beskytter mot diabetes type 2</li> <li>er gunstig for IQ og resultater i utviklingstester hos barn</li> <li>beskytter mot inflammatorisk tarmsykdom</li> </ul><p> <em>(NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013)</em><em></em><br> </p><p> Amming er forbundet med disse helseeffektene for mor: </p><ul> <li>redusert risiko for brystkreft</li> <li>redusert risiko for eggstokkreft</li> <li>redusert risiko for diabetes type 2</li> <li>redusert risiko for hjerte- og karsykdommer</li> </ul><p> <em>(Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer, Luan et al 2013, Nurses Health Study 2009)</em><em></em><br> </p><p> Fullamming i seks måneder sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder er forbundet med følgende helsefordeler for mor: </p><ul> <li>raskere vektnedgang</li> <li>menstruasjonen vender senere tilbake</li> </ul><p> <em>(Kramer og Kakuma 2012)</em><em></em><br> </p><p> Velfungerende amming kan bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon. </p><p> <em>(Dennis og McQueen 2009)</em> </p><h3> Fullamming – hvor lenge? </h3><p> Fullamming eller eksklusiv morsmelkernæring er av <a href="http://www.who.int/nutrition/topics/infantfeeding_recommendation/en/" target="_blank">Verdens helseorganisasjon (WHO) definert som</a> at spedbarnet ikke får noen annen mat eller drikke enn morsmelk. Barnet kan imidlertid få tilskudd av vitaminer eller mineraler og eventuelle nødvendige medisiner. </p><p> En systematisk kunnskapsoppsummering, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934" target="_blank"><u>«Optimal duration of exclusive breastfeeding»</u></a> er utarbeidet av The Cochrane Collaboration (Kramer og Kakuma 2012). Oppsummeringen konkluderer med at morsmelk som eneste mat og drikke til barnet er seks måneder beskytter barnet bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn om barnet får annen mat og drikke i tillegg fra tre til fire måneder. For mor vil fullamming til barnet er seks måneder kunne gjøre at hun går raskere ned i vekt og at hun får tilbake menstruasjonen senere i forhold til om hun fullammer kortere. Fullamming er imidlertid ingen trygg prevensjon. </p><p> Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) danner grunnlaget for at blant andre WHO og Nordisk ministerråd anbefaler fullamming til seks måneders alder. </p><h3> Vurdering av kunnskapsgrunnlaget for anbefaling om fullamming </h3><p> Ved utarbeidelse av Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring har arbeidsgruppen vurdert flere utfall sett i sammenheng med varigheten av perioden med eksklusiv amming (fullamming): </p><ul> <li>Dødelighet</li> <li>Kognitiv funksjon</li> <li>Infeksjoner</li> <li>Vekst</li> <li>Overvekt</li> <li>Allergi/atopisk sykdom</li> <li>Cøliaki</li> <li>Spiseutvikling/smaksaksept</li> <li>Andre utfall</li> </ul><p> Det er lagt vekt på funksjonelle utfall hos barnet. Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) adresserte alle de viktigste utfallene, med unntak av glutenintoleranse/cøliaki og spiseutvikling/smaksaksept, som derfor er vurdert i tillegg. (Se også under "Om retningslinjen"). </p><p> <strong>Anbefalingen fra 2001 om fullamming de første seks månedene bygger på WHOs anbefalinger. Også Nordiske ernæringsanbefalinger fra 2012 og WHOs handlingsplan for Europa anbefaler fullamming de første seks månedene. </strong> <br> </p><ul> </ul><h3> Dødelighet </h3><p> Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på dødelighet første leveår. </p><h3> Kognitiv funksjon </h3><p> Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med hensyn til kognitiv funksjon eller adferd. </p><h3> Infeksjoner </h3><p> <strong>Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) konkluderte med at fullamming til seks måneders alder beskytter bedre mot mage- og tarminfeksjoner enn fullamming til tre måneder, også i høyinntektsland. </strong> </p><p> Cochrane-oppsummeringen legger vekt på funn fra en stor, kanadisk observasjonsstudie fra Hviterussland, gjennomført på slutten av 1990-tallet. Studien sammenliknet fullamming i seks og tre måneder. Forskjellen i forekomst av mage- og tarminfeksjoner i første leveår var av størrelsesorden 40 prosent reduksjon eller 24 tilfeller per 1000 barn. </p><p> Forskerne bak studien valgte nettopp Hviterussland for å få kontrast mellom intervensjons- og kontrollgruppene. Veiledningen av barselkvinner på hviterussiske sykehus var sammenliknbar med forholdene i Vest-Europa og Nord-Amerika 20—30 år tidligere. Samtidig var andre forhold i Hviterussland overførbare til vestlige land; helsetjenestene var gode, hygienen var god og det var god tilgang til sykehustjenester. Spedbarn i landet hadde lav forekomst av infeksjoner, blant annet på grunn av høy ammeforekomst og lav smitteeksponering fordi de fleste barn var hjemme med mødrene sine de tre første årene. </p><p> Ytterligere informasjon om studien fra Hviterussland kan leses under overskriften Forskningsgrunnlag. </p><p> I 2013 kom en systematisk kunnskapsoppsummering som spesielt knytter amming (inkludert fullamming) til infeksjoner (Horta og Victora 2013). <strong>Oppsummeringen konkluderte med at amming gir betydelig beskyttelse mot sykelighet av diaré</strong>, og at beskyttelsen er sterkest hos barn som fullammes i de første seks levemånedene, særlig i lav-inntekts- og mellom-inntektsland. </p><p> <strong>Ifølge en rapport fra Folkehelseinstituttet (</strong><a href="http://www.fhi.no/dokumenter/3c1b8f66cb.pdf"><strong>Folkehelseinstituttet 2014</strong></a><strong>), er mage- og tarminfeksjoner utbredt blant spedbarn.</strong> Rotavirusvaksinen som er innført, vil kun redusere forekomst av diaré som skyldes rotavirus. En europeisk multisenterstudie fra 2007 viste at rotainfeksjon utgjør omtrent en fjerdedel av alle episoder av akutt mage- og tarminfeksjon hos barn under seks måneder (Van Damme og medarbeidere 2007). Tre fjerdedeler av de akutte mage- og tarminfeksjonene hos barn i denne aldersgruppen vil dermed ikke unngås ved vaksinering mot rotavirus. </p><h3> Vekst </h3><p> Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med hensyn til høyde eller vekt. </p><h3> Overvekt </h3><p> Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på overvekt. </p><h3> Allergi/atopisk sykdom </h3><span class="redactor-ie-paste"></span><p><strong>Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke belegg for å si om introduksjon av fast føde ved fire måneder eller ved seks måneders alder kan forebygge utvikling av allergi/atopisk sykdom. Alle spedbarn bør imidlertid få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette inkluderer bl.a. kokt egg, meieriprodukter og hvete. </strong></p><p>Tidligere er det blitt råd om å utsette introduksjon av allergifremkallende matvarer til barnet var ett år eller eldre. </p><p>Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) viste at det ikke var noen forskjell mellom fullamming til seks måneder og til tre til fire måneder med tanke på atopiske utfall (atopisk eksem, astma, matallergi, allergi mot luftveisallergener og sensibilisering generelt), verken på kort eller lang sikt. </p><p>En retningslinje om forebygging av matvareallergi fra 2014 fra The European Academy of Allergy and Clinical Immunology's Taskforce on Prevention (EAACI) (Muraro 2014) konkluderer med at det er et hull i kunnskapen om hvordan tidspunkt for tilvenning til annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning påvirker risikoen for å utvikle matvareallergi. EAACI konkluderer videre med at dagens kunnskap ikke gir grunnlag for verken å holde tilbake eller oppmuntre introduksjon av fast føde eller potensielt allergifremkallende mat til spedbarn etter fire måneders alder for å forebygge allergi, og at eksklusiv morsmelksernæring anbefales i minst fire til seks måneder for alle spedbarn. </p><p><b>Høyrisikogrupper</b></p><p>Studien Learning About Peanut Allergy (LEAP) (Du Toit og medarbeidere 2015) er en randomisert, kontrollert studie av spedbarn med høy risiko for peanøttallergi. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av tidlig peanøttintroduksjon. 640 spedbarn med alvorlig eksem, eggallergi eller begge deler, ble randomisert til å introduseres for peanøtter eller til å unngå peanøtter fram til fem års alder. De inkluderte barna var fra fire til elleve måneder gamle. Primærutfallet var andelen med peanøttallergi ved 60 måneders alder. Forekomsten av allergi ved fem års alder var signifikant lavere i gruppen som fikk peanøtter tidlig (4–11 måneder) sammenlignet med gruppen som fikk peanøtter først ved fem års alder: 1,9 prosent versus 13,7 prosent (P<0,001). Gjennomsnittsalder ved inklusjon i studien var 7,8 +/-1,7 måneder; (interkvartil intervall; 6,39,1 måneder). Flertallet av spedbarna i intervensjonsgruppen ble dermed introdusert for peanøtter først etter seks måneders alder. En oppfølgingsstudie fant at den beskyttende effekten vedvarte ved seks års alder, etter avsluttet eksponering ved fem års alder (Du Toit og medarbeidere 2016). </p><p>En systematisk kunnskapsoversikt og metaanalyse (Ierodiakonou og medarbeidere 2016) inkluderte blant annet LEAP-studien. Kunnskapsoversikten fant at peanøtter bør introduseres for barn i høyrisikogruppen en gang fra fire til seks måneders alder for å unngå allergi mot peanøtter. Høy risiko ble her definert som at barnet har alvorlig eksem og/eller eggallergi. En konsensuserklæring fra The American Academy of Allergy, Asthma & Immunology og European Academy of Allergy and Clinical Immunology m.fl. (Fleischer og medarbeidere 2015 sier at barn med høy risiko for utvikling av peanøttallergi, bør få introdusert mat som inneholder peanøtter når de er mellom fire og elleve måneder gamle i land der peanøttallergi er utbredt. Introduksjon av peanøtter til høyrisikobarn bør imidlertid skje etter en medisinsk vurdering, inkludert blodprøve. Konkrete råd om introduksjon av mulig allergifremkallende matvarer til høyrisikobarn vil bli utarbeidet på grunnlag av internasjonale fagmiljøers (NIAID / EACCI) anbefalinger som ventes i løpet av 2016.</p><p><b>Normalrisikogrupper</b></p><p>Studien Enquiring about Tolerance (EAT) (Perkin og medarbeidere 2016) er en randomisert, kontrollert studie av barn uten påvist allergi. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av tidlig introduksjon av matallergener hos fullammede barn. EAT omfattet 1303 spedbarn som var fullammet til tre måneders alder. Barna ble delt i to grupper. Én gruppe fikk peanøtter, egg, kumelk, sesam, hvit fisk og hvete ved tre måneders alder. Den andre gruppen fikk kun morsmelk til seks måneders alder. En såkalt Intention-to-treat-analyse viste ingen signifikant forskjell mellom gruppene med hensyn til forekomst av matallergi ved ett eller tre års alder (5,6 prosent versus 7,1 prosent; P=0,32). I "per protokoll"-analysen, basert på dem som fullførte intervensjonen, var tidlig introduksjon av mat forbundet med signifikant lavere forekomst av peanøttallergi og eggeallergi. Det var ingen signifikant forskjell i forekomst av allergi mot kumelk, sesam, hvit fisk eller hvete. Det var imidlertid stort frafall fra intervensjonen (68,1 prosent). "Per protokoll"-analysen baserte seg på dem som fullførte intervensjonen, 31,9 prosent av utvalget. Generelt er det funnet fra intention-to-treat-analysen som vurderes som det gyldige resultatet. </p><p>Noen enkeltstudier har også vært vurdert (Giwercman og medarbeidere 2010, Kramer og medarbeidere 2009, Silvers og medarbeidere 2009, Hetzner og medarbeidere 2008, Pesonen og medarbeidere 2006). De fleste av disse studiene fant ingen forskjell mellom fullamming i seks måneder og tre til fire måneder med tanke på atopisk utfall. For barn i høyrisikofamilier var det motstridende resultater.</p><p> <br></p><h3> Glutenintoleranse/cøliaki </h3><p> Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse). Det er kjent at sårbarhet for cøliaki er arvelig og vanlig i befolkningen, men vi vet ikke hva som utløser cøliaki hos de som får det. </p><p> Utfallet cøliaki er vurdert i to systematiske kunnskapsoversikter, men er ikke inkludert i Cochrane-oppsummeringen fra Kramer og Kakuma i 2012. </p><p> En systematisk kunnskapsoppsummering og metaanalyse publisert i 2015 (Szajewska og medarbeidere 2015) konkluderer med at tidspunktet for introduksjon av gluten ikke har betydning for utvikling av cøliaki i barneårene. Denne kunnskapsoppsummeringen inkluderer 21 publikasjoner fra årene 2012 til 2015. Blant de inkluderte studiene er to store, randomiserte, kontrollerte studier blant barn med høy risiko for å utvikle cøliaki (Lionetti og medarbeidere 2014 og Vriezinga og medarbeidere 2014). Også en observasjonsstudie fra det Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa, Størdal og medarbeidere 2013) inngår i kunnskapsoppsummeringen. </p><h3> Spiseutvikling/smaksaksept </h3><p> Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke grunnlag for å si at fullamming i seks måneder har negativ effekt på verken appetitt eller aksept av matvarer sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder. Utfallet spiseutvikling/smaksaksept er ikke inkludert i Cochrane-oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012). Etter søk fant arbeidsgruppen kun én studie egnet til å besvare problemstillingen spiseutvikling hos barn fullammet i henholdsvis fire og seks måneder (Cohen og medarbeidere 1995). Studien er fra Honduras, men er gjennomført under kontrollerte forhold, med hygienisk tillaget mat og drikke av høy ernæringsmessig verdi. Det var ingen forskjell mellom barn fullammet til seks versus fire måneder med hensyn til spiseutvikling eller aksept av matvarer ved ni eller 12 måneder. Kun studier av fullammede barn er vurdert. </p><h3> Andre utfall </h3><p> I høyinntektsland er det ikke dokumentert noen forskjell mellom fullamming til seks og fire måneder med hensyn til <strong>jernstatus</strong> hos barnet, men i utviklingsland, der mors jernstatus er lav og der barn derfor er født med små jernlagre, kan fullamming til seks måneders alder medføre risiko for jernmangel (Kramer og Kakuma 2012). </p><p> Optimal vitamin <strong>B12-status</strong> hos barn er ikke kjent. Lav B12-status er et vanlig funn hos friske, ammede barn. Det er ikke dokumentert noen forskjell mellom fullamming til seks og fire måneders alder med hensyn til vitamin B12-status hos barnet. </p><p> Cochrane–oppsummeringen (Kramer og Kakuma 2012) fant ingen forskjell mellom fullamming til seks versus tre til fire måneder med hensyn til <strong>søvn</strong> hos barnet. </p><ul> </ul></div><div id="<h4> Praktiske råd om amming: </h4><ul> <li><a href="https://helsenorge.no/etter-fodsel/amming" target="_blank">Helsenorge.no</a> </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-noen-rad-den-forste-tiden" target="_blank">Hvordan du ammer ditt barn (brosjyre)</a></li> </ul><h4><br>Konkrete råd om mors kosthold under amming finnes hos Helsedirektoratet: <br></h4><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/amming" target="_blank">Amming: </a><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/amming">Råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer</a></li> </ul><p> <br> </p>" class="praktisk"><h4> Praktiske råd om amming: </h4><ul> <li><a href="https://helsenorge.no/etter-fodsel/amming" target="_blank">Helsenorge.no</a> </li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-noen-rad-den-forste-tiden" target="_blank">Hvordan du ammer ditt barn (brosjyre)</a></li> </ul><h4><br>Konkrete råd om mors kosthold under amming finnes hos Helsedirektoratet: <br></h4><ul> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/amming" target="_blank">Amming: </a><a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/amming">Råd om kosthold, legemidler, tobakk, alkohol m.m. for kvinner som ammer</a></li> </ul><p> <br> </p></div><div id="referanser-50"><ul class="bulletlist"><li class="breakall"><span> </span><span> Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten </span><span> </span><span> 2002 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-12-20-1731"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-12-20-1731 </a></span></li><li class="breakall"><span> Agostoni C, Braegger C, Decsi T, Kolacek S, Koletzko B, Michaelsen KF, et al </span><span> Breast-feeding: A commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition </span><span> Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition </span><span> 2009 </span><span> 45 </span><span> 1 </span><span> 112 </span><span> 125 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://espghan.med.up.pt/position_papers/Breastfeeding.pdf"> http://espghan.med.up.pt/position_papers/Breastfeeding.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Agostoni C, Decsi T, Fewtrell M, Goulet O, Kolacek S, Koletzko B, et al </span><span> Complementary feeding: a commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition </span><span> Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition </span><span> 2008 </span><span> 46 </span><span> 1 </span><span> 99 </span><span> 110 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844 </a></span></li><li class="breakall"><span> Agostoni et al </span><span> ESPGHAN Committee on Nutrition, Breast-feeding, Medical position paper </span><span> Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition </span><span> 2009 </span><span> 49 </span><span> 1 </span><span> 112 </span><span> 125 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://journals.lww.com/jpgn/Fulltext/2009/07000/Breast_feeding__A_Commentary_by_the_ESPGHAN.18.aspxJournal%20of%20Pediatric%20Gastroenterology%20and%20Nutrition"> http://journals.lww.com/jpgn/Fulltext/2009/07000/Breast_feeding__A_Commentary_by_the_ESPGHAN.18.aspxJournal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition </a></span></li><li class="breakall"><span> Chmielewska A, Szajewska H, Shamir R </span><span> Celiac disease--prevention strategies through early infant nutrition </span><span> World review of nutrition and dietetics </span><span> 2013 </span><span> 108 </span><span> </span><span> 91 </span><span> 97 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24029792"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24029792 </a></span></li><li class="breakall"><span> Cohen RJ, Brown KH, Dewey KG, Canahuati J, Landa Rivera L </span><span> Effects of age of introduction of complementary foods on infant breast milk intake, total energy intake, and growth: a randomised intervention study in Honduras </span><span> The Lancet </span><span> 1994 </span><span> 344 </span><span> 8918 </span><span> 288 </span><span> 293 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7914260"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7914260 </a></span></li><li class="breakall"><span> Cohen RJ, Rivera LL, Canahuati J, Brown KH, Dewey KG </span><span> Delaying the introduction of complementary food until 6 months does not affect appetite or mother's report of food acceptance of breast-fed infants from 6 to 12 months in a low income, Honduran population </span><span> The Journal of Nutrition </span><span> 1995 </span><span> 125 </span><span> 11 </span><span> 2787 </span><span> 2792 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7472658"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7472658 </a></span></li><li class="breakall"><span> Du Toit G, Roberts G, Sayre PH, Bahnson HT, Radulovic S, Santos AF, Brough HA, Phippard D, Basting M, Feeney M, Turcanu V, Sever ML, Gomez Lorenzo M, Plaut M, Lack G; LEAP Study Team </span><span> Randomized trial of peanut consumption in infants at risk for peanut allergy </span><span> N Engl J Med </span><span> 2015 </span><span> 372 </span><span> 9 </span><span> 803 </span><span> 813 </span></li><li class="breakall"><span> European Food Safety Authority (EFSA) </span><span> Scientific Opinion on the appropriate age for introduction of complementary feeding of infants </span><span> EFSA Journal </span><span> 2009 </span><span> 7 </span><span> 12 </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1423.pdf"> http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1423.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Fleischer DM, Sicherer S, Greenhawt M, Campbell D, Chan E, Muraro A, Halken S, et al </span><span> Consensus communication on early peanut introduction and the prevention of peanut allergy in high-risk infants </span><span> J Allergy Clin Immunol </span><span> 2015 </span><span> 136 </span><span> 2 </span><span> 258 </span><span> 261 </span></li><li class="breakall"><span> Folkehelseinstituttet </span><span> Anbefalinger om bruk av rotavirusvaksine i Norge. Rapport fra en arbeidsgruppe </span><span> </span><span> 2013 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.fhi.no/dokumenter/3c1b8f66cb.pdf"> http://www.fhi.no/dokumenter/3c1b8f66cb.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Giwercman C, Halkjaer LB, Jensen SM, Bonnelykke K, Lauritzen L, Bisgaard H </span><span> Increased risk of eczema but reduced risk of early wheezy disorder from exclusive breast-feeding in high-risk infants </span><span> The Journal of allergy and clinical immunology </span><span> 2010 </span><span> 125 </span><span> 4 </span><span> 866 </span><span> 871 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.copsac.com/userfiles/Giwercman_2010_J-Allergy-Clin_Immunol_125_866.pdf"> http://www.copsac.com/userfiles/Giwercman_2010_J-Allergy-Clin_Immunol_125_866.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Greer FR, Sicherer SH, Burks AW </span><span> Effects of early nutritional interventions on the development of atopic disease in infants and children: the role of maternal dietary restriction, breastfeeding, timing of introduction of complementary foods, and hydrolyzed formulas </span><span> Pediatrics </span><span> 2008 </span><span> 121 </span><span> 1 </span><span> 183 </span><span> 191 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18166574"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18166574 </a></span></li><li class="breakall"><span> Hauck FR, Thompson JM, Tanabe KO, Moon RY, Vennemann MM </span><span> Breastfeeding and reduced risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis </span><span> Pediatrics </span><span> 2011 </span><span> 128 </span><span> 1 </span><span> 103 </span><span> 110 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21669892"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21669892 </a></span></li><li class="breakall"><span> Hay G, Johnston C, Whitelaw A, Trygg K, Refsum H </span><span> Folate and cobalamin status in relation to breastfeeding and weaning in healthy infants </span><span> American Journal of Clinical Nutrition </span><span> 2008 </span><span> 88 </span><span> 1 </span><span> 105 </span><span> 114 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18614730"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18614730 </a></span></li><li class="breakall"><span> Helsedirektoratet </span><span> Anbefalinger for spedbarnsernæring </span><span> </span><span> 2001 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf"> http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Helsedirektoratet </span><span> Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet </span><span> </span><span> 2005 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Hetzner NM, Razza RA, Malone LM, Brooks-Gunn J. </span><span> Associations among feeding behaviors during infancy and child illness at two years </span><span> Maternal and Child Health Journal </span><span> 2009 </span><span> Nov. </span><span> 13 </span><span> 795 </span><span> 805 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18839293"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18839293 </a></span></li><li class="breakall"><span> Hörnell A, Lagström H, Lande B, Thorsdottir I </span><span> Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations </span><span> Food & nutrition research </span><span> 2013 </span><span> 57 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23589711"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23589711 </a></span></li><li class="breakall"><span> Horta BL, Victora CG </span><span> A systematic review on the benfits of breastfeeding on diarrhoea and pneumonia mortality </span><span> World Health Organization </span><span> 2013. </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.who.int"> http://www.who.int </a></span></li><li class="breakall"><span> Hure AJ, Collins CE, Smith R </span><span> A Longitudinal Study of Maternal Folate and Vitamin B12 Status in Pregnancy and Postpartum, with the Same Infant Markers at 6 Months of Age </span><span> Maternal and Child Health Journal </span><span> 2011 </span><span> 16 </span><span> 4 </span><span> 792 </span><span> 801 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21544621"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21544621 </a></span></li><li class="breakall"><span> Kramer MS, Chalmers B, Hodnett ED, Sevkovskaya Z, Dzikovich I, Shapiro S, et al </span><span> Promotion of breastfeeding intervention trial (PROBIT): a randomized trial in the Republic of Belarus </span><span> JAMA </span><span> 2001 </span><span> 285 </span><span> 4 </span><span> 413 </span><span> 420 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11242425"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11242425 </a></span></li><li class="breakall"><span> Kramer MS, Guo T, Platt RW, Sevkovskaya Z, Dzikovich I, Collet JP, et al </span><span> Infant growth and health outcomes associated with 3 compared with 6 mo of exclusive breastfeeding </span><span> merican Journal of Clinical Nutrition </span><span> 2003 </span><span> 78 </span><span> </span><span> 291 </span><span> 295 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12885711"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12885711 </a></span></li><li class="breakall"><span> Kramer MS, Kakuma R </span><span> Optimal duration of exclusive breastfeeding (Review) </span><span> Cochrane Database Syst Rev </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934 </a></span></li><li class="breakall"><span> Kramer MS, Matush L, Bogdanovich N, Aboud F, Mazer B, Fombonne E, Collet JP, Hodnett E, Mironova E, Igumnov S, Chalmers B, Dahhou M, Platt RW </span><span> Health and development outcomes in 6.5-y-old children breastfed exclusively for 3 or 6 mo </span><span> The American Journal of Clinical Nutrition </span><span> 2009 </span><span> 90 </span><span> 4 </span><span> 1070 </span><span> 1074 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19710187"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19710187 </a></span></li><li class="breakall"><span> Lionetti E et al </span><span> Introduction of Gluten, HLA Status, and the Risk of Celiac Disease in Children </span><span> The New England Journal of Medicine </span><span> 2013 </span><span> 371 </span><span> 14 </span><span> 1295 </span><span> 1303 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1400697"> http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1400697 </a></span></li><li class="breakall"><span> Livsmedelsverket </span><span> Råd om mat för barn 0-5 år - hanteringsrapport </span><span> </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf"> http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Muraro A, Halken S, Arshad SH, Beyer K et al </span><span> EAACI food allergy and anaphylaxis guidelines. Primary prevention of food allergy </span><span> Allergy </span><span> 2014 </span><span> 69 </span><span> 5 </span><span> 590 </span><span> 601 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24697491"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24697491 </a></span></li><li class="breakall"><span> National Institute of Health and Excellence (NICE) </span><span> Maternal and child nutrition </span><span> </span><span> 2008 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.nice.org.uk/guidance/ph11/resources/guidance-maternal-and-child-nutrition-pdf"> http://www.nice.org.uk/guidance/ph11/resources/guidance-maternal-and-child-nutrition-pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Nicklaus S </span><span> Children's acceptance of new foods at weaning. Role of practices of weaning and of food sensory properties </span><span> Appetite </span><span> 2011 </span><span> 57 </span><span> 3 </span><span> 812 </span><span> 815 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651933"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651933 </a></span></li><li class="breakall"><span> Nordic Council of Ministers </span><span> Nordic Nutrition Recommendations </span><span> </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a> www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 </a></span></li><li class="breakall"><span> Perkin MR, Logan K, Tseng A, Raji B, Ayis S, Peacock J, Brough H, Marrs T, Radulovic S, Craven J, Flohr C, Lack G </span><span> EAT Study Team. Randomized Trial of Introduction of Allergenic Foods in Breast-Fed Infants </span><span> N Engl J Med </span><span> 2016 </span><span> 374 </span><span> 18 </span><span> 1733 </span><span> 1743 </span></li><li class="breakall"><span> Pesonen M, Kallio MJ, Ranki A, Siimes MA </span><span> Prolonged exclusive breastfeeding is associated with increased atopic dermatitis: a prospective follow-up study of unselected healthy newborns from birth to age 20 years </span><span> Clinical & Experimental Allergy </span><span> 2006 </span><span> 36 </span><span> 8 </span><span> 1011 </span><span> 1018 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16911357"> https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16911357 </a></span></li><li class="breakall"><span> Quigley MA, Kelly YJ, Sacker A </span><span> Breastfeeding and hospitalization for diarrheal and respiratory infection in the United Kingdom Millennium Cohort Study </span><span> Pediatrics </span><span> 2997 </span><span> 119 </span><span> 4 </span><span> 837 </span><span> 842 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17403827"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17403827 </a></span></li><li class="breakall"><span> Schwartz C et al </span><span> Development of healthy eating habits early in life. Review of recent evidence and selected guidelines </span><span> Appetite </span><span> 2011 </span><span> 57 </span><span> 3 </span><span> 796 </span><span> 807 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651929"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651929 </a></span></li><li class="breakall"><span> Scientific Advisory Committee on Nutrition (SACN) </span><span> The influence of maternal, fetal and child nutrition on the development of chronic disease in later life </span><span> </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/339325/SACN_Early_Life_Nutrition_Report.pdf"> https://www.gov.uk/government/uploads/system/uploads/attachment_data/file/339325/SACN_Early_Life_Nutrition_Report.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Silvers KM, Frampton CM, Wickens K, Epton MJ, Pattemore PK, Ingham T, et al </span><span> Breastfeeding protects against adverse respiratory outcomes at 15 months of age </span><span> Matern Child Nutr </span><span> 2009 </span><span> 5 </span><span> 3 </span><span> 243 </span><span> 250 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20572927"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20572927 </a></span></li><li class="breakall"><span> Stanley Ip, Chung M, Raman G, Chew P, Magula N, DeVine D, et al </span><span> Breastfeeding and maternal and infant health outcomes in developed countries. Evidence report/technology assessment </span><span> </span><span> 2007 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://archive.ahrq.gov/downloads/pub/evidence/pdf/brfout/brfout.pdf"> http://archive.ahrq.gov/downloads/pub/evidence/pdf/brfout/brfout.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Stordal K, White RA, Eggesbo M </span><span> Early feeding and risk of celiac disease in a prospective birth cohort </span><span> Pediatrics </span><span> 2013 </span><span> 132 </span><span> 5 </span><span> 1202 </span><span> 1209 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2013/10/02/peds.2013-1752.full.pdf"> http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2013/10/02/peds.2013-1752.full.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Szajewska et al </span><span> Systematic review with meta-analysis: early infant feeding and coeliac disease--update 2015 </span><span> Alimentary Pharmacology & Therapeutics </span><span> 2015 </span><span> 41 </span><span> 11 </span><span> 1038 </span><span> 1054 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25819114"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25819114 </a></span></li><li class="breakall"><span> The American Academy of Pediatrics </span><span> Breastfeeding and the use of human milk </span><span> Pediatrics </span><span> 2012 </span><span> 129 </span><span> 3 </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2012/02/22/peds.2011-3552"> http://pediatrics.aappublications.org/content/early/2012/02/22/peds.2011-3552 </a></span></li><li class="breakall"><span> The Scottish Government </span><span> Improving Maternal and Infant Nutrition: A Framework for Action </span><span> </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://scotland.gov.uk/Resource/Doc/337658/0110855.pdf"> http://scotland.gov.uk/Resource/Doc/337658/0110855.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> U.S. Department of Health and Human Services </span><span> The Surgeon General’s Call to Action to Support Breastfeeding </span><span> </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.surgeongeneral.gov/library/calls/breastfeeding/calltoactiontosupportbreastfeeding.pdf"> http://www.surgeongeneral.gov/library/calls/breastfeeding/calltoactiontosupportbreastfeeding.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Van Damme P, Giaquinto C, Huet F, Gothefors L, Maxwell M, Van der Wielen M </span><span> Multicenter Prospective Study of the Burden of Rotavirus Acute Gastroenteritis in Europe, 2004–2005: The Reveal Study </span><span> The Journal of Infectious Diseases </span><span> 2007 </span><span> 195 </span><span> 1S </span><span> 4 </span><span> 16 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17387650"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17387650 </a></span></li><li class="breakall"><span> Vriezinga SL et al </span><span> Randomized Feeding Intervention in Infants at High Risk for Celiac Disease </span><span> The New England Journal of Medicine </span><span> 2014 </span><span> 371 </span><span> 14 </span><span> 1304 </span><span> 1315 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1404172"> http://www.nejm.org/doi/pdf/10.1056/NEJMoa1404172 </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization </span><span> Exclusive breastfeeding for six months best for babies everywhere, Statement 15 January 2011 </span><span> </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.who.int/mediacentre/news/statements/2011/breastfeeding_20110115/en/"> http://www.who.int/mediacentre/news/statements/2011/breastfeeding_20110115/en/ </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization </span><span> Complementary feeding: report of the global consultation, and summary of guiding principles for complementary feeding of the breastfed child </span><span> </span><span> 2002 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://whqlibdoc.who.int/publications/2002/924154614X.pdf?ua=1"> http://whqlibdoc.who.int/publications/2002/924154614X.pdf?ua=1 </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization </span><span> The optimal duration of exclusive breastfeeding: a systematic review </span><span> </span><span> 2001 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.who.int/nutrition/topics/optimal_duration_of_exc_bfeeding_review_eng.pdf"> http://www.who.int/nutrition/topics/optimal_duration_of_exc_bfeeding_review_eng.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization </span><span> European Food and Nutrition Action Plan 2015–2020 </span><span> </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0008/253727/64wd14e_FoodNutAP_140426.pdf"> http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0008/253727/64wd14e_FoodNutAP_140426.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization/UNICEF </span><span> Global strategy for infant and young child feeding </span><span> </span><span> 2003 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/"> http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/ </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4029<h2 class="ms-rteElement-H2B">Dersom det er behov for annen mat enn morsmelk, er morsmelkerstatning* det eneste alternativet de fire første månedene</h2><div class="textContainer"><p>Hvis barnet får morsmelk, men det likevel er behov for annen mat, skal barnet kun ha morsmelkerstatning sammen med morsmelk frem til fire måneders alder, eventuelt morsmelkerstatning alene hvis amming ikke er mulig. </p><p>D-vitamintilskudd anbefales for alle spedbarn fra barnet er fire uker gammelt, gjerne i form av tran. Dersom spedbarnet får morsmelkerstatning, kan mengden D-vitamintilskudd reduseres. <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-tilforsel-av-1068" target="_blank">Se anbefaling om D-vitamin</a>.</p><p>Dersom barnet ikke får morsmelk, anbefales morsmelkerstatning med en sammensetning som gitt i <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-08-13-936" target="_blank">Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger</a>. </p><p><span></span><strong>Barn med høy risiko for allergi </strong>som ikke får morsmelk, kan få vanlig morsmelkerstatning. Det anbefales ikke å bruke delvis eller fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning for å forebygge allergi, heller ikke for barn med høy risiko for å utvikle allergi (Boyle og medarbeidere 2016). For mer informasjon om allergi, se anbefaling: Når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning.</p><p><strong>Ved påvist kumelkproteinallerg</strong>i anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk, for eksempel i matlaging.</p><p><strong>Laktoseintoleranse</strong> er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan bruke vanlig morsmelkerstatning hvis amming ikke er mulig.</p><p> Helsedirektoratet gir generelle anbefalinger. Helsepersonell må tilpasse rådene til det enkelte barn og den enkelte familie.</p><p>* <em> Morsmelkerstatning defineres av Verdens helseorganisasjon som alle melketyper som kan benytte som erstatning for morsmelk og som spesielt markedsføres som egnet for spedbarn og barn opp til tre års alder (inkludert tilskuddsblanding og juniormelk). World Health Organization. Maternal, infant and young child nutrition. Guidance on ending the inappropriate promotion of foods for infants and young children. Report by the Secretariat. Sixty-ninth world health assembly. 12.1. A69/7 Add.1. 13 May 2016. </em><br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-51" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-51" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-51" class="rasjonale"><p>Kumelkbasert morsmelkerstatning er utviklet slik at den i så stor grad som mulig skal ha et innhold som likner innholdet i morsmelk. Dersom amming ikke er mulig, er morsmelkerstatning den beste næringen, og barnet bør ikke få noe annet før det er fire måneder.</p><p>Kumelk som ikke er bearbeidet til morsmelkerstatning, har et lavt innhold av jern, og det er derfor økt risiko for at barnet utvikler jernmangelanemi dersom kumelk introduseres for tidlig. Ubearbeidet kumelk har dessuten et for høyt proteininnhold (WHO 2000).</p><p>Morsmelkerstatning som tilberedes fra pulver er ikke et sterilt produkt. Melkeblandingen kan bli forurenset med sykdomsfremkallende bakterier (WHO 2007). God hygiene er derfor viktig. Ferdig tilberedt morsmelkerstatning som selges i porsjonspakninger, er et sterilt produkt.</p></div><div id="<ul> <li>Praktisk informasjon om flaskemating er gitt i <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien" target="_blank">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen</a> (2014).</li> <li>Mattilsynet gir informasjon om <a href="http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/morsmelkserstatning/tilberedning_av_morsmelkerstatning_og_tilskuddsblanding.2831">tilberedning av morsmelkerstatning og tilskuddsblanding</a>.<span></span></li> </ul><p> Det er en fordel å tilby barnet morsmelk før morsmelkerstatning. Både morsmelkerstatning og vann kan ta plass fra morsmelk i barnets kosthold. </p><p> <strong>Tilberedning</strong> </p><p> Ved bruk av morsmelkerstatning må denne tilberedes og brukes som angitt på pakningen, med god hygiene. Morsmelkerstatning skal blandes etter anvisningen på pakningen. Det er viktig å bruke nøyaktig den mengden pulver og vann som er angitt på pakningen og å tilberede kun ett måltid av gangen på grunn av risikoen for bakterievekst. Ferdig tilberedt morsmelkerstatning selges også i pakning/boks. </p><p> <strong>Hygiene</strong> </p><p> Tilstrekkelig rengjøring av smokker og flasker, og hygienisk tilberedning, har betydning for å forebygge infeksjoner hos barnet. </p><p> <strong>Måltidet</strong> </p><p> Barnets appetitt kan variere med hensyn til mengde, hyppighet og antall måltider. Barn som får flaske, bør mates etter behov. Flaskemåltidet bør vare lenge nok til at barnet får dekket sitt sugebehov, anslagsvis 20 minutter. Størrelsen på åpningene i flaskesmokkene bør tilpasses med tanke på dette. Barn som får flaske, kan også mates etter behov (selvregulering) i stedet for faste tidspunkter. </p><p> Spisesituasjonen til spedbarn bør preges av nærhet, ro og øyekontakt mellom den som gir flaske, og barnet. Foreldrene må være oppmerksomme på barnets signaler. Barnet bør ha kroppskontakt med en voksen under matingen, om mulig hudkontakt, og det bør ligge slik at det ser ansiktet til den som gir flasken. </p><ul> <li>Overleppen stimuleres varsomt med smokken.</li> <li>Flaskesmokken føres inn i munnen først når barnet gaper.</li> <li>Så snart barnet viser tegn til å avvise flasken, det vil si det vender hodet til siden, spriker med fingrene og har problemer med å svelge unna, vris flasken så vakuum oppheves, før smokken tas ut av munnen så barnet får pauser, som ved brysternæring.</li> <li>I sugepausene bør flaskesmokken berøre barnets overleppe lett, som tegn på at maten er tilgjengelig, til barnet igjen gaper, som tegn på at det er klart.</li> </ul>" class="praktisk"><ul> <li>Praktisk informasjon om flaskemating er gitt i <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familien" target="_blank">Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen</a> (2014).</li> <li>Mattilsynet gir informasjon om <a href="http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/spesialmat_og_kosttilskudd/morsmelkserstatning/tilberedning_av_morsmelkerstatning_og_tilskuddsblanding.2831">tilberedning av morsmelkerstatning og tilskuddsblanding</a>.<span></span></li> </ul><p> Det er en fordel å tilby barnet morsmelk før morsmelkerstatning. Både morsmelkerstatning og vann kan ta plass fra morsmelk i barnets kosthold. </p><p> <strong>Tilberedning</strong> </p><p> Ved bruk av morsmelkerstatning må denne tilberedes og brukes som angitt på pakningen, med god hygiene. Morsmelkerstatning skal blandes etter anvisningen på pakningen. Det er viktig å bruke nøyaktig den mengden pulver og vann som er angitt på pakningen og å tilberede kun ett måltid av gangen på grunn av risikoen for bakterievekst. Ferdig tilberedt morsmelkerstatning selges også i pakning/boks. </p><p> <strong>Hygiene</strong> </p><p> Tilstrekkelig rengjøring av smokker og flasker, og hygienisk tilberedning, har betydning for å forebygge infeksjoner hos barnet. </p><p> <strong>Måltidet</strong> </p><p> Barnets appetitt kan variere med hensyn til mengde, hyppighet og antall måltider. Barn som får flaske, bør mates etter behov. Flaskemåltidet bør vare lenge nok til at barnet får dekket sitt sugebehov, anslagsvis 20 minutter. Størrelsen på åpningene i flaskesmokkene bør tilpasses med tanke på dette. Barn som får flaske, kan også mates etter behov (selvregulering) i stedet for faste tidspunkter. </p><p> Spisesituasjonen til spedbarn bør preges av nærhet, ro og øyekontakt mellom den som gir flaske, og barnet. Foreldrene må være oppmerksomme på barnets signaler. Barnet bør ha kroppskontakt med en voksen under matingen, om mulig hudkontakt, og det bør ligge slik at det ser ansiktet til den som gir flasken. </p><ul> <li>Overleppen stimuleres varsomt med smokken.</li> <li>Flaskesmokken føres inn i munnen først når barnet gaper.</li> <li>Så snart barnet viser tegn til å avvise flasken, det vil si det vender hodet til siden, spriker med fingrene og har problemer med å svelge unna, vris flasken så vakuum oppheves, før smokken tas ut av munnen så barnet får pauser, som ved brysternæring.</li> <li>I sugepausene bør flaskesmokken berøre barnets overleppe lett, som tegn på at maten er tilgjengelig, til barnet igjen gaper, som tegn på at det er klart.</li> </ul></div><div id="referanser-51"><ul class="bulletlist"><li class="breakall"><span> Agostoni C, Decsi T, Fewtrell M, Goulet O, Kolacek S, Koletzko B, et al </span><span> Complementary feeding: a commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition </span><span> Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition </span><span> 2008 </span><span> 46 </span><span> 1 </span><span> 99 </span><span> 110 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844 </a></span></li><li class="breakall"><span> Agostoni et al </span><span> ESPGHAN Committee on Nutrition, Breast-feeding, Medical position paper </span><span> Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition </span><span> 2009 </span><span> 49 </span><span> 1 </span><span> 112 </span><span> 125 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://journals.lww.com/jpgn/Fulltext/2009/07000/Breast_feeding__A_Commentary_by_the_ESPGHAN.18.aspxJournal%20of%20Pediatric%20Gastroenterology%20and%20Nutrition"> http://journals.lww.com/jpgn/Fulltext/2009/07000/Breast_feeding__A_Commentary_by_the_ESPGHAN.18.aspxJournal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition </a></span></li><li class="breakall"><span> European Food Safety Authority (EFSA) </span><span> Scientific Opinion on the appropriate age for introduction of complementary feeding of infants </span><span> EFSA Journal </span><span> 2009 </span><span> 7 </span><span> 12 </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1423.pdf"> http://www.efsa.europa.eu/en/efsajournal/doc/1423.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Helsedirektoratet </span><span> Anbefalinger for spedbarnsernæring </span><span> </span><span> 2001 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf"> http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Helsedirektoratet </span><span> Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet </span><span> </span><span> 2005 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Livsmedelsverket </span><span> Råd om mat för barn 0-5 år - hanteringsrapport </span><span> </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf"> http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Lovdata </span><span> Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger </span><span> </span><span> 2008 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-08-13-936"> http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-08-13-936 </a></span></li><li class="breakall"><span> Muraro A, Halken S, Arshad SH, Beyer K et al </span><span> EAACI food allergy and anaphylaxis guidelines. Primary prevention of food allergy </span><span> Allergy </span><span> 2014 </span><span> 69 </span><span> 5 </span><span> 590 </span><span> 601 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24697491"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24697491 </a></span></li><li class="breakall"><span> Nordic Council of Ministers </span><span> Nordic Nutrition Recommendations </span><span> </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a> www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 </a></span></li><li class="breakall"><span> WHO/FAO </span><span> Codex Alimentarius - International Food Standards </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.codexalimentarius.org/standards/list-of-standards/en/?provide=standards&orderField=fullReference&sort=asc&num1=CODEX"> http://www.codexalimentarius.org/standards/list-of-standards/en/?provide=standards&orderField=fullReference&sort=asc&num1=CODEX </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization </span><span> Safe preparation, storage and handling of powdered infant formula - Guidelines </span><span> </span><span> 2007 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.who.int/foodsafety/publications/micro/pif_guidelines.pdf"> http://www.who.int/foodsafety/publications/micro/pif_guidelines.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization </span><span> Feeding and nutrition of infants and young children </span><span> </span><span> 2000 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf"> http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4030<h2 class="ms-rteElement-H2B">Delvis amming er bra for barn og mor</h2><div class="textContainer"><p>All morsmelk er positivt for barnet, og barnet bør - om mulig - fortsatt få morsmelk selv om det også får morsmelkerstatning. Mor må informeres om at også delvis amming er gunstig for både barn og mor.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-89" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-89" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-89" class="rasjonale"><p>All morsmelk er verdifull for barnet, og selv noe morsmelk ved siden av morsmelkerstatning er bra for barnets helse.</p><p>Morsmelk inneholder aktive komponenter som er gunstige for immunforsvaret, enzymaktiviteten, modning av tarmen og opptak av næringsstoffer. Morsmelkerstatning mangler disse komponentene.</p><p>Helseeffekter for mor er blant annet redusert risiko for kreft i eggstokker og bryster.<br></p></div><div id="<p>Ved behov for tillegg til morsmelken, gis morsmelkerstatning de fire første månedene. For å opprettholde produksjonen av morsmelk, gis morsmelk først ved måltidet, fra begge bryst, slik at melkeproduksjonen stimuleres. Deretter kan barnet få morsmelkerstatningen.</p><p>Praktiske råd om amming finnes på nettstedet <a href="https://helsenorge.no/etter-fodsel/amming" target="_blank"><u>Helsenorge.no</u></a> og i boka <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-noen-rad-den-forste-tiden" target="_blank"><u>Hvordan du ammer ditt barn</u></a>. Råd om delamming finnes også på nettstedet Ammehjelpen.no.<br></p>" class="praktisk"><p>Ved behov for tillegg til morsmelken, gis morsmelkerstatning de fire første månedene. For å opprettholde produksjonen av morsmelk, gis morsmelk først ved måltidet, fra begge bryst, slik at melkeproduksjonen stimuleres. Deretter kan barnet få morsmelkerstatningen.</p><p>Praktiske råd om amming finnes på nettstedet <a href="https://helsenorge.no/etter-fodsel/amming" target="_blank"><u>Helsenorge.no</u></a> og i boka <a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-noen-rad-den-forste-tiden" target="_blank"><u>Hvordan du ammer ditt barn</u></a>. Råd om delamming finnes også på nettstedet Ammehjelpen.no.<br></p></div><div id="referanser-89"><ul class="bulletlist"><li class="breakall"><span> Helsedirektoratet </span><span> Anbefalinger for spedbarnsernæring </span><span> </span><span> 2001 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf"> http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-for-spebarnsernering/Publikasjoner/Anbefalinger-for-spedbarndsernering.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Livsmedelsverket </span><span> Råd om mat för barn 0-5 år - hanteringsrapport </span><span> </span><span> 2011 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf"> http://www.slv.se/upload/dokument/rapporter/mat_naring/2011/2011_livsmedelsverket_22_rad_om_mat_barn_0_till_5_hanteringsrapport.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> National Health and Medical Research Council Australia </span><span> Eat for health - Infant Feeding Guidelines Information for health workers </span><span> </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.nhmrc.gov.au/_files_nhmrc/publications/attachments/n56_infant_feeding_guidelines.pdf"> http://www.nhmrc.gov.au/_files_nhmrc/publications/attachments/n56_infant_feeding_guidelines.pdf </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4031<h2 class="ms-rteElement-H2B">Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres.</h2><div class="textContainer"><p>Det europeiske mattrygghetsorganet (EFSA) og Den europeiske barnelegeforeningen (ESPGHAN) har ikke funnet noen ulemper ved å starte med annen mat som tillegg til morsmelk i alderen fire til seks måneder i Europa (Nordiske ernæringsanbefalinger 2012)</p><p>Hvert barn og hver familie har ulike behov, og helsestasjonen kan gi individuell veiledning når familien vurderer å begynne med annen mat.<br><br><strong>Tegn på at barnet kan trenge annen mat før seks måneder, er:</strong></p><ul> <li>utilstrekkelig vektøkning/vekst</li> <li>at barnet virker sultent selv etter hyppige brystmåltider dag og natt </li> <li>at barnet viser tydelig interesse for annen mat.</li></ul><p> <strong>Tegn på at barnet er fysiologisk modent for å håndtere fast føde, er:</strong> </p><ul> <li>god hodekontroll</li> <li>evne til å sitte og til å bøye seg fram</li> <li>evnen til å gi signal om at de er mette, for eksempel ved å snu hodet vekk </li> <li>evnen til å gripe mat og forsøke å føre den til munnen.<br> (WHO 1989, Grenier & Leduc 2008).</li> </ul></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-55" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-55" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-55" class="rasjonale"><p>Målet er at barnet skal få nok energi og næringsstoffer til best mulig vekst og utvikling. Vekst/vektøkning er et godt mål på om barnet får tilstrekkelig næring. Barnet er fysiologisk modent til å håndtere fast føde fra det er fire måneder gammelt. Før fire måneders alder er ikke barnets fordøyelsessystem og nyrefunksjon godt nok utviklet (WHO 1989).</p><p>Helsepersonell anbefales å bruke vekstkurver basert på WHOs vekststandard fra 2006 for aldersgruppen 0–5 år. Informasjon om vektutvikling og avvik finnes i <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-veiing-og-maling-i-helsestasjons-og-skolehelsetjenesten" target="_blank">Nasjonale faglige retningslinjer for veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten</a>.</p><p><br></p></div><div id="<p> Annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning introduseres gradvis som tillegg til morsmelken/morsmelkerstatningen, i takt med barnets behov og signaler. God hygiene er viktig ved tilberedning av spedbarnsmat.</p><p> Praktiske råd om introduksjon av mat finnes nedenfor under punktet Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/ morsmelkerstatning.</p><p>Dersom barnet ser ut til å trenge mer mat, eller dersom det har sovet på nettene og begynner å våkne igjen, så vil hyppigere amming, gjerne også om natten en periode, øke melkeproduksjonen. Nivåene av melkeproduksjonshormonet prolaktin er særlig høyt om natten (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148970/">http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148970/</a>, Health Canada). </p><p>Dersom barnet etter noen dager (økedøgn) fremdeles virker sultent, kan fast føde introduseres for å sikre at barnet får nok mat og blir tilfreds. Noen barn vil også trenge morsmelkerstatning i tillegg til mat og morsmelk. Fast føde skal ikke gis før barnet er fylt fire måneder.</p><p>Praktiske råd om amming: </p><ul><li><a href="https://helsenorge.no/etter-fodsel/amming" target="_blank">Helsenorge.no</a> </li><li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-noen-rad-den-forste-tiden" target="_blank">Hvordan du ammer ditt barn (brosjyre)</a></li></ul>" class="praktisk"><p> Annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning introduseres gradvis som tillegg til morsmelken/morsmelkerstatningen, i takt med barnets behov og signaler. God hygiene er viktig ved tilberedning av spedbarnsmat.</p><p> Praktiske råd om introduksjon av mat finnes nedenfor under punktet Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/ morsmelkerstatning.</p><p>Dersom barnet ser ut til å trenge mer mat, eller dersom det har sovet på nettene og begynner å våkne igjen, så vil hyppigere amming, gjerne også om natten en periode, øke melkeproduksjonen. Nivåene av melkeproduksjonshormonet prolaktin er særlig høyt om natten (<a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148970/">http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK148970/</a>, Health Canada). </p><p>Dersom barnet etter noen dager (økedøgn) fremdeles virker sultent, kan fast føde introduseres for å sikre at barnet får nok mat og blir tilfreds. Noen barn vil også trenge morsmelkerstatning i tillegg til mat og morsmelk. Fast føde skal ikke gis før barnet er fylt fire måneder.</p><p>Praktiske råd om amming: </p><ul><li><a href="https://helsenorge.no/etter-fodsel/amming" target="_blank">Helsenorge.no</a> </li><li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-noen-rad-den-forste-tiden" target="_blank">Hvordan du ammer ditt barn (brosjyre)</a></li></ul></div><div id="referanser-55"><ul class="bulletlist"><li class="breakall"><span> </span><span> Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) </span><span> </span><span> 1999 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61 </a></span></li><li class="breakall"><span> Grenier, D, Leduc, D </span><span> Well beings: A guide to health in child care (third edition) </span><span> Ottawa: Canadian Paediatric Society </span><span> 2008 </span><span> </span><span> </span><span> 33 </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://bookstore.cps.ca/stock/details/well-beings-a-guide-to-health-in-child-care-3rd-edition"> https://bookstore.cps.ca/stock/details/well-beings-a-guide-to-health-in-child-care-3rd-edition </a></span></li><li class="breakall"><span> Hansen </span><span> Medisin </span><span> Medisin for alle </span><span> 2015 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> Health Canada </span><span> Infant Feeding </span><span> </span><span> 2014 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.hc-sc.gc.ca/fn-an/nutrition/infant-nourisson/index-eng.php"> http://www.hc-sc.gc.ca/fn-an/nutrition/infant-nourisson/index-eng.php </a></span></li><li class="breakall"><span> Kim Fleischer Michaelsen, Lawrence Weaver, Francesco Branca, Aileen Robertson </span><span> Feeding and nutrition of infants and young children - Guidelines for the WHO European Region </span><span> WHO Regional Publications, European Series </span><span> 2000 </span><span> No. 87 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf"> http://www.euro.who.int/__data/assets/pdf_file/0004/98302/WS_115_2000FE.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Nordic Council of Ministers </span><span> Nordic Nutrition Recommendations </span><span> </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a> www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization </span><span> Infant feeding the physiological basis </span><span> Bulletin of the World Health Organization </span><span> 1989 </span><span> Supplement to Volume 67 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9240686703/en/"> http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9240686703/en/ </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization/UNICEF </span><span> Global strategy for infant and young child feeding </span><span> </span><span> 2003 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/"> http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/ </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4032<h2 class="ms-rteElement-H2B">Når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning</h2><div class="textContainer"><p>Når spedbarnet har fylt seks måneder, trenger fast føde i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning for å dekke behovet for energi og næringsstoffer.</p><p>Annen mat introduseres gradvis som tillegg til morsmelken/morsmelkerstatningen, og mengden økes i takt med barnets behov og signaler.</p><p>Les mer om introduksjon av annen mat og drikke i avsnittet Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-63" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-63" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-63" class="rasjonale"><p> Når barnet er fylt seks måneder, bør fast føde introduseres for å dekke barnets økende behov for energi og næringsstoffer til vekst og utvikling. <br></p><p> <strong>Spiseutvikling og smaksaksept</strong></p><p> Spiseutvikling innebærer at barnet tilegner seg nødvendige ferdigheter for å spise selv og få et kosthold som er variert og som dekker behovet for energi og næringsstoffer. Målet er at barnet får et godt forhold til mat og måltider. Spiseutvikling omfatter munnmotorisk og sensorisk utvikling, inkludert syn, berøring, lukt og smak. </p><p> Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Det er derfor viktig å tilby barnet mange ulike matvarer når det starter med annen mat. Dersom barnet tilbys en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu (Nicklaus 2011, Gibson & Wardle 2003, Nicklaus, Boggio, & Issanchou 2005).<br> </p><p><strong>Allergi</strong></p><p> Med dagens kunnskapsgrunnlag er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av fast føde (fire, fem eller seks måneders alder) har betydning for utvikling av allergi/atopisk sykdom. </p><p> Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Vær imidlertid forsiktig med nøtter til små barn, fordi de kan sette dem i halsen. Viktige matvarer bør ikke utelates fra kostholdet uten at det er i samråd med helsepersonell. </p><p> De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn: Egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Ved påvist eller mistenkt allergi eller intoleranse, må man imidlertid unngå den eller de matvarene det gjelder. </p><p> Uttrykket melkeallergi henviser til allergi mot protein i kumelk, og melkeallergi eller kumelkproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse. </p><p>Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk. Ved amming må mor oftest eliminere melkeprotein i eget kosthold. <br></p><p><strong>Cøliaki</strong></p><p> Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse).<br></p><p><strong>Laktoseintoleranse</strong></p><p> Laktoseintoleranse innebærer at man har nedsatt evne til å tåle melkesukker (laktose). Mangel på enzymet laktase gjør at kroppen ikke kan spalte melkesukkeret til glukose og galaktose, og demed kan ikke melkesukker tas opp i kroppen. Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan få vanlig morsmelkerstatning dersom det ikke får morsmelk. <br></p><p><strong>D-vitamin</strong></p><p> Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av D-vitamin fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får D-vitamintilskudd i form av tran. Mengden tran kan økes gradvis fra 2,5 ml til 5 ml per dag, i løpet av de første seks levemånedene. Fra seks måneders alder anbefales 5 ml tran per dag. Barn som ikke får tran, bør gis D-vitamindråper i dosering som angitt på flasken. <br></p><p><strong>Jern</strong></p><p> Et barn som er fullammet i seks måneder, har brukt opp jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. I artikkelen «Complementary Feeding: A Commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition» fra 2008 (referanse) heter det at 90 prosent av jernbehovet hos et barn som ammes, fra seks måneders alder må dekkes av annen mat. Maten må derfor inneholde tilstrekkelig mengde jern av en type som tas lett opp i kroppen. Barn bør ikke få for mye jern, og jerntilskudd bør ikke gis med mindre jernmangel er påvist (Domellöf et al 2013). </p><p> Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår, anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til tolv måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk. </p><p> Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Kilder i kosten er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser og erter. Barnegrøt tilsatt jern er sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter en god kilde til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning. </p><p> Jern i kjøtt og fisk – hemjern – tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter og andre plantematvarer – ikke-hemjern. Opptaket av ikke-hemjern fremmes av C-vitamin og av en faktor i kjøtt, fisk og skalldyr når dette inntas i samme måltid. Opptaket hemmes av fytinsyre i korn og mel og av polyfenoler som for eksempel tanniner i te. Inntak av kjøtt er vist å ha en positiv effekt på jernstatus hos spedbarn. </p><p> Barnegrøt tilsatt jern anbefales, men det er også mulig å lage grøten selv. Ved bruk av ferdigprodusert grøt, kan det med fordel velges en grøt med et godt tilgjengelig berikningsjern – som for eksempel i form av jernfumarat eller jernsulfat. </p><p> Hvis man velger å lage grøt fra bunnen av, bør det velges jernrike kornslag som hirse og havre, samt sammalt mel av andre kornslag; kornet/melet bør bløtlegges i vann i minst en time før koking; grøten bør kokes tykk på vann og avkjøles før det tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning til egnet konsistens, og det bør gis C-vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til måltidet. </p><p> Fytinsyre i korn hemmer opptak av jern. Når korn/mel bløtlegges, vil enzymet fytase i kornet naturlig bryte ned fytinsyren. Ved produksjon av havregryn ødelegges fytase. Det er derfor bedre å bruke havremel i grøten enn havregryn fordi mengde tilgjengelig jern er større i havremel enn i havregryn. </p></div><div id="<p>De første måltidene er bare smaksprøver. Én teskje er nok i startfasen. For å opprettholde melkeproduksjonen, kan den faste føden gis etter at barnet har fått morsmelk (Mat for spedbarn). Maten bør være variert fra begynnelsen av. Mange ulike typer mat i tilpasset konsistens kan gis. Dersom barnet avviser enkelte matvarer, er rådet at foreldrene fortsetter med å tilby denne matvaren. </p><ul><li>Råd om introduksjon av mat til spedbarn er samlet under overskriften Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning</li><li>Les mer om spiseutvikling, smaksaksept, allergi, intoleranse og spesielle hensyn under Begrunnelse</li></ul>" class="praktisk"><p>De første måltidene er bare smaksprøver. Én teskje er nok i startfasen. For å opprettholde melkeproduksjonen, kan den faste føden gis etter at barnet har fått morsmelk (Mat for spedbarn). Maten bør være variert fra begynnelsen av. Mange ulike typer mat i tilpasset konsistens kan gis. Dersom barnet avviser enkelte matvarer, er rådet at foreldrene fortsetter med å tilby denne matvaren. </p><ul><li>Råd om introduksjon av mat til spedbarn er samlet under overskriften Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning</li><li>Les mer om spiseutvikling, smaksaksept, allergi, intoleranse og spesielle hensyn under Begrunnelse</li></ul></div><div id="referanser-63"><ul class="bulletlist"><li class="breakall"><span> Agostoni C, Decsi T, Fewtrell M, Goulet O, Kolacek S, Koletzko B, et al </span><span> Complementary feeding: a commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition </span><span> Journal of Pediatric Gastroenterology and Nutrition </span><span> 2008 </span><span> 46 </span><span> 1 </span><span> 99 </span><span> 110 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18162844 </a></span></li><li class="breakall"><span> Domellöf M, Thorsdottir I, Thorstensen K </span><span> Health effects of different dietary iron intakes: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations </span><span> Food & Nutrition Research </span><span> 2013 </span><span> 46 </span><span> 1 </span><span> 99 </span><span> 110 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23858301"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23858301 </a></span></li><li class="breakall"><span> Gibson EL1, Wardle J. </span><span> Energy density predicts preferences for fruit and vegetables in 4-year-old children </span><span> Appetite </span><span> 2003 </span><span> 41 </span><span> 1 </span><span> 97 </span><span> 98 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12880626"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12880626 </a></span></li><li class="breakall"><span> Helsedirektoratet </span><span> Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet </span><span> </span><span> 2005 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/806/Anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet-IS-2170.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> National Health and Medical Research Council Australia </span><span> Eat for health - Infant Feeding Guidelines Information for health workers </span><span> </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.nhmrc.gov.au/_files_nhmrc/publications/attachments/n56_infant_feeding_guidelines.pdf"> http://www.nhmrc.gov.au/_files_nhmrc/publications/attachments/n56_infant_feeding_guidelines.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> Nicklaus S </span><span> Children's acceptance of new foods at weaning. Role of practices of weaning and of food sensory properties </span><span> Appetite </span><span> 2011 </span><span> 57 </span><span> 3 </span><span> 812 </span><span> 815 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651933"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21651933 </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4033<h2 class="ms-rteElement-H2B">Barn bør om mulig få morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det</h2><div class="textContainer"><p>Morsmelk er den naturlige og den beste maten for spedbarn. <a href="http://www.who.int/nutrition/topics/exclusive_breastfeeding/en/">Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at barn får morsmelk til de er to år og gjerne lenger</a>. </p><p>Morsmelken gir:</p><ul><li>næringsstoffer som barnet trenger </li><li>komponenter som er gunstige for utvikling av immunforsvaret </li><li>hormoner og enzymer som påvirker fysiologisk modning. </li></ul><p><br></p><p>Morsmelkerstatning er det eneste alternativet til morsmelk i hele første leveår. Annen melk skal ikke brukes som drikkemelk eller i grøt det første året.</p><p>Morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning er den viktigste maten (energikilden) i hele første leveår. </p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-47" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-47" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-47" class="rasjonale"><p> Morsmelken er den naturlige og den beste maten for spedbarn. </p><p> Fordelene ved morsmelk er godt dokumentert. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at spedbarn får morsmelk uten tillegg av annen mat eller drikke de første seks månedene og at morsmelk inngår som del av kostholdet de første to årene så lenge det passer for mor og barn (WHO/UNICEF 2003, WHO/Horta 2007, <a href="http://www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012">NNR 2012</a>). </p><p> Morsmelk gir spedbarnet viktige næringsstoffer satt sammen på en slik måte at de tas opp og utnyttes mest mulig effektivt hos barnet. I tillegg til fett, protein, karbohydrater, vitaminer og mineraler, inneholder morsmelken immunstoffer, vekstfaktorer og hormoner. Disse komponentene er viktige for å fremme helse og sunn vekst og for å forebygge sykdom i spedbarnsperioden og senere i livet. Innholdet i menneskets morsmelk skiller seg vesentlig fra innholdet i melk fra andre dyr som for eksempel kumelk (<a href="http://www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012">NNR 2012</a>).</p><h3>Helseeffekter av amming/morsmelk<br></h3><p>Det er overbevisende dokumentasjon for at morsmelk beskytter barnet mot (NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013):</p><ul><li>mage- og tarminfeksjoner</li><li>nedre luftveisinfeksjoner</li><li>akutt mellomørebetennelse</li><li>overvekt hos barn og unge</li></ul><p>Amming ser også ut til å kunne redusere risikoen for krybbedød (Hauck og medarbeidere 2011)</p><p>Det er sannsynlig dokumentasjon for at morsmelk/amming har følgende positive helseeffekter for barnet (NNR 2012, Hörnell og medarbeidere 2013):</p><ul><li>reduserer risikofaktorer for hjerte- og karsykdom senere i livet</li><li>beskytter mot diabetes type 1</li><li>beskytter mot diabetes type 2</li><li>er gunstig for IQ og resultater i utviklingstester hos barn</li><li>beskytter mot inflammatorisk tarmsykdom</li></ul><p>Amming er forbundet med disse helseeffektene for mor (Collaborative group on Hormonal Factors in Breast Cancer, Luan et al 2013, Nurses Health Study 2009):</p><ul><li>redusert risiko for brystkreft</li><li>redusert risiko for eggstokkreft</li><li>redusert risiko for diabetes type 2</li><li>redusert risiko for hjerte- og karsykdommer</li></ul><p>Fullamming i seks måneder sammenliknet med fullamming i tre til fire måneder er forbundet med følgende helsefordeler for mor (Kramer og Kakuma 2012):</p><ul><li>raskere vektnedgang</li><li>menstruasjonen vender senere tilbake</li></ul><p>Velfungerende amming kan bidra til å forebygge barseldepresjon. Ammevansker kan øke risikoen for barseldepresjon (Dennis og McQueen 2009).</p><ul> </ul></div><div id="<p>Praktiske råd om amming: </p><ul><li><a href="https://helsenorge.no/etter-fodsel/amming" target="_blank">Helsenorge.no</a></li><li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-noen-rad-den-forste-tiden" target="_blank">Hvordan du ammer ditt barn (brosjyre)</a></li></ul><p>Mer informasjon om mors kosthold i ammeperioden, finnes hos Helsedirektoratet: <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/amming-kosthold-legemidler-tobakk-alkohol-narkotika">Amming – kosthold, legemidler, tobakk, alkohol, narkotika</a>.</p>" class="praktisk"><p>Praktiske råd om amming: </p><ul><li><a href="https://helsenorge.no/etter-fodsel/amming" target="_blank">Helsenorge.no</a></li><li><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/hvordan-du-ammer-ditt-barn-noen-rad-den-forste-tiden" target="_blank">Hvordan du ammer ditt barn (brosjyre)</a></li></ul><p>Mer informasjon om mors kosthold i ammeperioden, finnes hos Helsedirektoratet: <a href="https://helsedirektoratet.no/folkehelse/graviditet-fodsel-og-barsel/amming-kosthold-legemidler-tobakk-alkohol-narkotika">Amming – kosthold, legemidler, tobakk, alkohol, narkotika</a>.</p></div><div id="referanser-47"><ul class="bulletlist"><li class="breakall"><span> Hauck FR, Thompson JM, Tanabe KO, Moon RY, Vennemann MM </span><span> Breastfeeding and reduced risk of sudden infant death syndrome: a meta-analysis </span><span> Pediatrics </span><span> 2011 </span><span> 128 </span><span> 1 </span><span> 103 </span><span> 110 </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21669892"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21669892 </a></span></li><li class="breakall"><span> Hörnell A, Lagström H, Lande B, Thorsdottir I </span><span> Breastfeeding, introduction of other foods and effects on health: a systematic literature review for the 5th Nordic Nutrition Recommendations </span><span> Food & nutrition research </span><span> 2013 </span><span> 57 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23589711"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23589711 </a></span></li><li class="breakall"><span> Kramer MS, Kakuma R </span><span> Optimal duration of exclusive breastfeeding (Review) </span><span> Cochrane Database Syst Rev </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934"> http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22895934 </a></span></li><li class="breakall"><span> Nordic Council of Ministers </span><span> Nordic Nutrition Recommendations </span><span> </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a> www.norden.org/en/theme/nordic-nutrition-recommendation/nordic-nutrition-recommendations-2012 </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization/Horta BL, Bahl R, Martines JC, Victora CG </span><span> Evidence on the long-term effects of breastfeeding: systematic review and meta-analyses: </span><span> </span><span> 2007 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://whqlibdoc.who.int/publications/2007/9789241595230_eng.pdf"> http://whqlibdoc.who.int/publications/2007/9789241595230_eng.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> World Health Organization/UNICEF </span><span> Global strategy for infant and young child feeding </span><span> </span><span> 2003 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/"> http://www.who.int/nutrition/publications/infantfeeding/9241562218/en/ </a></span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=4034<h2 class="ms-rteElement-H2B">Råd om introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning</h2><div class="textContainer"><p> Når spedbarnet har fylt seks måneder, trenger det mer mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning for å dekke behovet for energi og næringsstoffer. Noen barn trenger mer mat før de har fylt seks måneder. Les mer om dette i anbefalingen: Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres. </p><p> Annen mat introduseres gradvis, og mengden økes forsiktig i takt med barnets behov og signaler.<br> </p><p> Mer om praktiske råd finnes i <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1271/Mat%20og%20m%C3%A5ltider%20for%20spedbarn%20IS-2553.pdf">brosjyren «Mat og måltider for spedbarn» (PDF)</a>. </p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-12877" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> </ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-12877" class="rasjonale"><p> Fra barnet er fylt seks måneder bør man introdusere fast føde for å dekke barnets økende behov for energi og næringsstoffer til vekst og utvikling. <br></p><p> <strong>Spiseutvikling og smaksaksept</strong></p><p>Spiseutvikling innebærer at barnet tilegner seg nødvendige ferdigheter for å spise selv og få et kosthold som er variert og som dekker behovet for energi og næringsstoffer. Målet er at barnet får et godt forhold til mat og måltider. Spiseutvikling omfatter munnmotorisk og sensorisk utvikling, inkludert syn, berøring, lukt og smak.</p><p>Barn som fra starten av venner seg til å spise mat med ulik konsistens og ulike smaker, blir mindre kresne senere i barneårene. Det er derfor viktig å tilby barnet mange ulike matvarer når det starter med annen mat. Dersom barnet tilbys en bestemt matvare gjentatte ganger, øker dette muligheten for at barnet blir vant til og setter pris på smaken og konsistensen. Grønnsaker aksepteres for eksempel lett når barnet starter med annen mat og drikke enn morsmelk/morsmelkerstatning, men ikke nødvendigvis like lett når det er blitt litt eldre – rundt 2–4 år gammelt. Det er likevel ikke grunnlag for å si at mat må introduseres innenfor et konkret aldersvindu (Nicklaus 2011, Gibson & Wardle 2003, Nicklaus, Boggio, & Issanchou 2005).<br></p><p><strong>Allergi</strong></p><p>Dagens kunnskap ikke gir grunnlag for verken å holde tilbake eller oppmuntre introduksjon av fast føde eller potensielt allergifremkallende mat til spedbarn etter fire måneders alder for å forebygge allergi. Alle spedbarn bør imidlertid få mat som også kan være allergifremkallende i løpet av det første året. Dette inkluderer bl.a. kokt egg, meieriprodukter og hvete. </p><p>Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Vær imidlertid forsiktig med nøtter til små barn, fordi de kan sette dem i luftveiene. Viktige matvarer bør ikke utelates fra kostholdet uten at det er i samråd med helsepersonell.</p><p>Uttrykket <strong>melkeallergi </strong>henviser til allergi mot protein i kumelk, og melkeallergi eller kumelkproteinallergi er ikke det samme som laktoseintoleranse.</p><p><strong>Ved påvist kumelkproteinallergi</strong> anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk.<br></p><p><strong>Cøliaki</strong></p><p>Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at tidspunktet for introduksjon av annen mat og drikke enn morsmelk, inkludert glutenholdige matvarer, har betydning for utvikling av cøliaki (glutenintoleranse).<br></p><p><strong>Laktoseintoleranse</strong></p><p>Laktoseintoleranse innebærer at man har nedsatt evne til å tåle melkesukker (laktose). Mangel på enzymet laktase gjør at kroppen ikke kan spalte melkesukkeret til glukose og galaktose, og dermed kan ikke melkesukker tas opp i kroppen. Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan få vanlig morsmelkerstatning dersom det ikke får morsmelk.<br></p><p><strong>D-vitamin</strong></p><p>Alle spedbarn bør få daglig tilskudd av D-vitamin fra de er fire uker gamle. Det anbefales at spedbarn får D-vitamintilskudd i form av tran. Tran kan introduseres gradvis fra fra 2,5 ml til 5 ml per dag i løpet av de første seks levemånedene. Fra seks måneders alder anbefales 5 ml tran per dag. Barn som ikke får tran, bør gis D-vitamindråper i dosering som angitt på flasken.<br></p><p><strong>Jern</strong></p><p> Et barn som er fullammet i seks måneder, har brukt opp jernlagrene sine og trenger tilførsel av jern. I artikkelen «Complementary Feeding: A Commentary by the ESPGHAN Committee on Nutrition» fra 2008 heter det at 90 prosent av jernbehovet hos et barn som ammes, fra seks måneders alder må dekkes av annen mat. Maten må derfor inneholde tilstrekkelig mengde jern av en type som tas lett opp i kroppen. Barn bør ikke få for mye jern, og jerntilskudd til barn som ikke har fått påvist jernmangel, bør unngås (Domellöf et al 2013). </p><p>Av hensyn til behovet for jern i annet levehalvår, anbefales bruk av morsmelkerstatning som drikkemelk og i grøt frem til 12 måneders alder dersom det er behov for annen melk enn morsmelk.</p><p>Det anbefales at barnets første kosthold inneholder jernrike matvarer. Kilder i kosten er grove kornprodukter, kjøtt (inkludert lever og leverpostei), fisk, egg, bønner, linser og erter. Barnegrøt tilsatt jern er sammen med kjøtt, fisk, egg, bønner, linser og erter en god kilde til jern når barnet begynner med annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning.</p><p>Jern i kjøtt og fisk – hemjern – tas bedre opp i kroppen enn jern i kornprodukter og andre plantematvarer – ikke-hemjern. Opptaket av ikke-hemjern fremmes av C-vitamin og av en faktor i kjøtt, fisk og skalldyr når dette inntas i samme måltid. Opptaket hemmes av fytinsyre i korn og mel og av polyfenoler som for eksempel tanniner i te. Inntak av kjøtt er vist å ha en positiv effekt på jernstatus hos spedbarn.</p><p>Barnegrøt tilsatt jern kan med fordel velges, men det er også mulig å lage grøten selv. Ved bruk av ferdigprodusert grøt, kan det med fordel velges en grøt med et godt tilgjengelig berikningsjern – som for eksempel i form av jernfumarat eller jernsulfat.</p><p>Hvis man velger å lage grøt fra bunnen av, bør det velges jernrike kornslag som hirse og havre, samt sammalt mel av andre kornslag; kornet/melet bør bløtlegges i vann i minst en time før koking; grøten bør kokes tykk på vann og avkjøles før det tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning til egnet konsistens, og det bør gis C-vitaminholdig frukt, juice eller grønnsaker til måltidet.</p><p>Fytinsyre i korn hemmer opptak av jern. Når korn/mel bløtlegges, vil enzymet fytase i kornet naturlig bryte ned fytinsyren. Ved produksjon av havregryn ødelegges fytase. Det er derfor bedre å bruke havremel i grøten enn havregryn fordi mengde tilgjengelig jern er større i havremel enn i havregryn.</p></div><div id="<p> De første måltidene er bare smaksprøver. En bitteliten teskje er nok i startfasen. Babyen kan tilbys mange ulike typer mat i tilpasset konsistens helt fra begynnelsen. I starten bør maten være finmost og nesten flytende. Når barnet har vennet seg til dette, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Melk er fortsatt den viktigste maten for barnet – enten barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning. </p><p><strong>Hva slags mat?</strong> </p><p><strong data-redactor-tag="strong"> </strong>Annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning skal etter hvert dekke større deler av barnets behov for energi og næringsstoffer. Det er ingen bestemt regel for hvilken mat man skal begynne med å gi barnet. Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller moste grønnsaker, som kan blandes med morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning. Om det blir grøt, potet- eller grønnsakmos, er opp til familien. Hvis barnet ikke vil ha grøt, kan foreldrene gi jernrik middagsmat og etter hvert biter av grovt brød (brød med en høy andel av sammalt mel) med jernrikt pålegg.</p><p> Det anbefales å velge matvarer med et høyt innhold av næringsstoffer som barnet trenger. Dette innebærer for eksempel å velge grove kornprodukter (kornprodukter med høy andel av sammalt mel) og mat med et lavt innhold av fett og sukker. Mye fett og sukker kan føre til at babyen spiser seg mett på mat som ikke inneholder tilstrekkelige mengder jern og andre viktige næringsstoffer. </p><p> Mat som vil gi barnet viktige næringsstoffer, er for eksempel grøt (og etter hvert brød) laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær og grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser og erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer. </p><p> <strong>Hvor mye – og når?</strong> </p><p> I starten er hensikten med annen mat enn melk å venne barnet til ny smak, ny konsistens, å spise av skje og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Enten foreldrene velger grøt eller grønnsaker, er det ikke snakk om å begynne med et helt måltid. Å gi selv så lite mat som en teskje, kan ta tid. Når barnet har fått en teskje av den nye maten, kan man øke til to-tre teskjeer de neste dagene, deretter til noen flere teskjeer i samme måltid. </p><p> Dersom maten ser ut til å komme ut igjen med én gang, skyldes dette at barnet rett og slett ikke er vant til annet enn melk. De fleste barn trenger tid til å få øvet opp spiseferdighetene slik at tungen fører den faste føden bakover mot svelget. Det beste er derfor å forsøke å føre mat inn i munnen igjen. Dersom barnet er uvillig til å spise fast føde, er det best å vente noen dager før man prøver igjen. Man skal aldri tvinge mat i barnet. </p><p> Foreldrene må følge med på hvordan barnet reagerer når de gir det mat som det aldri har fått før. De første smaksprøvene med fast føde bør legges til en tid på dagen når barnet er våkent, slik at foreldrene kan følge med på det etter måltidet. De kan gjerne vente med å gi fast føde om morgenen. Ofte er babyen sulten om morgenen, og er ikke motivert for ny mat akkurat da. </p><p> Det er en god idé å begynne med morsmelk og kjent mat først i måltidet når man skal introdusere noe nytt. Når den verste sulten er stillet, kan foreldrene prøve med litt ny mat. Hvis barnet ikke godtar den nye maten med en gang, kan man prøve med én teskje kjent mat og én teskje ukjent mat, eller man kan blande litt ukjent mat i den kjente og øke mengden etter hvert. </p><p> <a name="middag"></a><strong>Den første middagsmaten</strong> </p><p> Potet har mild smak og en god konsistens, og kan være en god begynnelse. Det går an å blande litt morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning i den moste poteten, slik at den blir tynnere og smidigere å svelge, samtidig som den smaker litt kjent. På samme måte kan man lage mos av for eksempel kokt gulrot, blomkål, brokkoli eller kålrot. Grønnsaker gir verdifulle vitaminer. De egner seg derfor godt som den første tilleggsmaten ved siden av poteten, eller man kan mose grønnsaker sammen med potet. </p><p> Etter den første tiden med smaksporsjoner, kan poteter og grønnsaker suppleres med kjøtt og fisk, bønner eller linser, for å få et måltid som inneholder protein av høy kvalitet og er ernæringsmessig fullverdig. </p><p> Hvis man tilsetter morsmelk til maten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten. </p><p> <a name="groet"></a><strong>Den første grøten</strong> </p><p> Barnet er født med et lager av jern i kroppen, men morsmelk inneholder lite jern, så etter omkring et halvt år er barnets jernlager brukt opp. Det er derfor viktig at den første maten bidrar med tilstrekkelig jern. Dette er grunnen til at industrifremstilt grøt tilsatt jern ofte anbefales når barnet skal starte med fast føde </p><p> Det går også an å lage spedbarnsgrøten selv, men det er da særlig viktig å passe på at både grøtmelet og den andre maten barnet får, er så jernrik som mulig. Grovt/sammalt mel inneholder mer jern enn hvitt mel. Havremel, sammalt hvetemel og helkorn fra hirse/hirseflak er eksempler på kornprodukter som inneholder en del jern. Hjemmelaget grøt av siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel eller polenta gir lite jern og bør unngås som hverdagsmat. Det finnes for øvrig spesielle melblandinger med sammalt mel av ulike kornslag beregnet til barnegrøt. Uansett om man velger industrifremstilt eller hjemmelaget grøt, er det fint å variere mellom ulike kornslag for å venne barnet til ulike smaker. <br> </p><p> Grøt eller annen barnemat som skal tilsettes melk, bør tillages av morsmelk eller morsmelkerstatning frem til ett års alder. Tilsetter man morsmelk til grøten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten. Enzymene gjør grøten tynnere utover i måltidet, men dette betyr ikke at det skal tilsettes mer grøtpulver. Industrifremstilt grøt som er laget for kun å tilsettes vann for å bli spiseklar, skal ikke tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning. </p><p>Etter hvert varieres barnets kost med brød og annen mat. </p><p><strong>Klemmepose/squeeze</strong></p><p>Ferdiglaget spedbarnsmat i såkalt squeeze-pose kan være en praktisk løsning på reise og en variasjon til hverdagsmaten, men slike måltider bør ikke erstatte vanlig mat for ofte fordi:<br>• Barnet suger i seg maten og får derfor ikke tygget. Dette bidrar derfor ikke til spisemotorisk utvikling<br>• Barnet får ikke opplevelse av matens lukt eller utseende/farge<br>• Barnet kan få i seg mye energi på kort tid, og dette kan bidra til overvekt.</p><p><strong>Lite salt</strong> </p><p> Vær forsiktig med salt og saltet mat det første året. Barnets nyrer er ikke ferdigutviklet og barnet kan derfor ikke regulere saltbalansen godt nok. Tilgjengelig forskning viser for øvrig at et lavt inntak av salt tidlig i livet settes i sammenheng med lavere blodtrykk i voksen alder. Dette er en annen grunn til at mat med lite salt anbefales til barn. Lite salt i babymaten vil kunne forebygge at barnet senere foretrekker salt mat. </p><p> (Livsmedelsverket, Sverige) </p><p> <strong>Mat man skal vente med å gi</strong> </p><ul> <li>Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulismebakterier i barnets tarm. I tarmen vil disse bakteriene produsere gift som fører til den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.</li> <li>Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat. Dette kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Spedbarn er spesielt utsatt fordi de opptar nitritt raskt i blodet. Man bør derfor vente med å gi barnet store mengder av disse grønnsakene til barnet er over ett år gammelt.</li> <li>Små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller biter av for eksempel rå gulrot eller eple kan lett sette seg fast i luftveiene. Unngå hele nøtter til barn under tre år.</li> <li>Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt fordi slik melk inneholder lite jern. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging (f.eks. i sauser, bakevarer, pålegg etc.) mot slutten av det første året, fra omkring 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få yoghurt og syrnet melk (gjerne typer uten eller med lite tilsatt sukker), helst sammen med kornvarer, eller som dessert. Mengden yoghurt begrenses til 2-3 spiseskjeer eller omkring 0,5 desiliter fram til ett års alder. </li><li>Fra ett års alder kan vanlig kumelk gis, og det anbefales lett-, ekstra lett- eller skummet melk hvis barnet har normal vekstutvikling. Kumelk og kumelksprodukter er i norsk kosthold en viktig kilde til energi, protein, kalsium og andre næringsstoffer. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til små barn (til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt), for at ikke melk skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten. </li><li>Se også <a href="http://www.mattilsynet.no">mattilsynet.no</a> og <a href="http://www.matportalen.no">matportalen.no</a>.</li> </ul><p><strong>Allergi</strong><br></p><p> Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Det er heller ikke dokumentert at tidlig introduksjon av mat kan forebygge allergi (Muraro og medarbeidere 2014). </p><p>De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn: Egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Ved påvist eller mistenkt allergi eller intoleranse, bør den eller de matvarene det gjelder, unngås. Foreldrene bør snakke med helsestasjonen dersom de planlegger å utelate viktige matvarer fra kosten til barnet.</p><p> Små barn (under tre års alder) bør ikke få hele nøtter, fordi de kan sette dem i luftveiene, med fare for kvelning. </p><p><strong>Cøliaki/glutenintoleranse </strong></p><p>Cøliaki er det samme som glutenintoleranse. Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at det tidspunktet barnet får annen mat og drikke enn morsmelk, har noen betydning for risikoen for å utvikle cøliaki. Det er altså ingen grunn til å utelate mat med gluten fra kosten når man begynner å gi babyen mat. Det er heller ingen grunn til å starte med mat tidlig for å forebygge glutenintoleranse (Szajewska og medarbeidere 2015)<br></p><p> <strong>Tåler barnet all slags mat?</strong> </p><p> Vanlige reaksjoner når babyen får mat som hun eller han ikke har fått før, kan være hard mage eller løs mage med påfølgende sår stump. Barnet kan også vise at det ikke er helt fornøyd ved å sutre eller gråte. Dette er vanlige reaksjoner som for de fleste går fort over. Men utslett på huden eller reaksjoner i luftveiene kan være et signal om at barnet ikke tåler en spesiell matvarer. </p><p><strong>Barnemat tilsatt næringsstoffer</strong> </p><p> Industrifremstilt grøt og annen barnemat kan/skal være tilsatt ulike næringsstoffer. Mengdene som kan tilsettes, er gitt i <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-10-18-1185" target="_blank">Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn</a>.<br> </p>" class="praktisk"><p> De første måltidene er bare smaksprøver. En bitteliten teskje er nok i startfasen. Babyen kan tilbys mange ulike typer mat i tilpasset konsistens helt fra begynnelsen. I starten bør maten være finmost og nesten flytende. Når barnet har vennet seg til dette, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Melk er fortsatt den viktigste maten for barnet – enten barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning. </p><p><strong>Hva slags mat?</strong> </p><p><strong data-redactor-tag="strong"> </strong>Annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning skal etter hvert dekke større deler av barnets behov for energi og næringsstoffer. Det er ingen bestemt regel for hvilken mat man skal begynne med å gi barnet. Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller moste grønnsaker, som kan blandes med morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning. Om det blir grøt, potet- eller grønnsakmos, er opp til familien. Hvis barnet ikke vil ha grøt, kan foreldrene gi jernrik middagsmat og etter hvert biter av grovt brød (brød med en høy andel av sammalt mel) med jernrikt pålegg.</p><p> Det anbefales å velge matvarer med et høyt innhold av næringsstoffer som barnet trenger. Dette innebærer for eksempel å velge grove kornprodukter (kornprodukter med høy andel av sammalt mel) og mat med et lavt innhold av fett og sukker. Mye fett og sukker kan føre til at babyen spiser seg mett på mat som ikke inneholder tilstrekkelige mengder jern og andre viktige næringsstoffer. </p><p> Mat som vil gi barnet viktige næringsstoffer, er for eksempel grøt (og etter hvert brød) laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær og grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser og erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer. </p><p> <strong>Hvor mye – og når?</strong> </p><p> I starten er hensikten med annen mat enn melk å venne barnet til ny smak, ny konsistens, å spise av skje og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Enten foreldrene velger grøt eller grønnsaker, er det ikke snakk om å begynne med et helt måltid. Å gi selv så lite mat som en teskje, kan ta tid. Når barnet har fått en teskje av den nye maten, kan man øke til to-tre teskjeer de neste dagene, deretter til noen flere teskjeer i samme måltid. </p><p> Dersom maten ser ut til å komme ut igjen med én gang, skyldes dette at barnet rett og slett ikke er vant til annet enn melk. De fleste barn trenger tid til å få øvet opp spiseferdighetene slik at tungen fører den faste føden bakover mot svelget. Det beste er derfor å forsøke å føre mat inn i munnen igjen. Dersom barnet er uvillig til å spise fast føde, er det best å vente noen dager før man prøver igjen. Man skal aldri tvinge mat i barnet. </p><p> Foreldrene må følge med på hvordan barnet reagerer når de gir det mat som det aldri har fått før. De første smaksprøvene med fast føde bør legges til en tid på dagen når barnet er våkent, slik at foreldrene kan følge med på det etter måltidet. De kan gjerne vente med å gi fast føde om morgenen. Ofte er babyen sulten om morgenen, og er ikke motivert for ny mat akkurat da. </p><p> Det er en god idé å begynne med morsmelk og kjent mat først i måltidet når man skal introdusere noe nytt. Når den verste sulten er stillet, kan foreldrene prøve med litt ny mat. Hvis barnet ikke godtar den nye maten med en gang, kan man prøve med én teskje kjent mat og én teskje ukjent mat, eller man kan blande litt ukjent mat i den kjente og øke mengden etter hvert. </p><p> <a name="middag"></a><strong>Den første middagsmaten</strong> </p><p> Potet har mild smak og en god konsistens, og kan være en god begynnelse. Det går an å blande litt morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning i den moste poteten, slik at den blir tynnere og smidigere å svelge, samtidig som den smaker litt kjent. På samme måte kan man lage mos av for eksempel kokt gulrot, blomkål, brokkoli eller kålrot. Grønnsaker gir verdifulle vitaminer. De egner seg derfor godt som den første tilleggsmaten ved siden av poteten, eller man kan mose grønnsaker sammen med potet. </p><p> Etter den første tiden med smaksporsjoner, kan poteter og grønnsaker suppleres med kjøtt og fisk, bønner eller linser, for å få et måltid som inneholder protein av høy kvalitet og er ernæringsmessig fullverdig. </p><p> Hvis man tilsetter morsmelk til maten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten. </p><p> <a name="groet"></a><strong>Den første grøten</strong> </p><p> Barnet er født med et lager av jern i kroppen, men morsmelk inneholder lite jern, så etter omkring et halvt år er barnets jernlager brukt opp. Det er derfor viktig at den første maten bidrar med tilstrekkelig jern. Dette er grunnen til at industrifremstilt grøt tilsatt jern ofte anbefales når barnet skal starte med fast føde </p><p> Det går også an å lage spedbarnsgrøten selv, men det er da særlig viktig å passe på at både grøtmelet og den andre maten barnet får, er så jernrik som mulig. Grovt/sammalt mel inneholder mer jern enn hvitt mel. Havremel, sammalt hvetemel og helkorn fra hirse/hirseflak er eksempler på kornprodukter som inneholder en del jern. Hjemmelaget grøt av siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel eller polenta gir lite jern og bør unngås som hverdagsmat. Det finnes for øvrig spesielle melblandinger med sammalt mel av ulike kornslag beregnet til barnegrøt. Uansett om man velger industrifremstilt eller hjemmelaget grøt, er det fint å variere mellom ulike kornslag for å venne barnet til ulike smaker. <br> </p><p> Grøt eller annen barnemat som skal tilsettes melk, bør tillages av morsmelk eller morsmelkerstatning frem til ett års alder. Tilsetter man morsmelk til grøten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten. Enzymene gjør grøten tynnere utover i måltidet, men dette betyr ikke at det skal tilsettes mer grøtpulver. Industrifremstilt grøt som er laget for kun å tilsettes vann for å bli spiseklar, skal ikke tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning. </p><p>Etter hvert varieres barnets kost med brød og annen mat. </p><p><strong>Klemmepose/squeeze</strong></p><p>Ferdiglaget spedbarnsmat i såkalt squeeze-pose kan være en praktisk løsning på reise og en variasjon til hverdagsmaten, men slike måltider bør ikke erstatte vanlig mat for ofte fordi:<br>• Barnet suger i seg maten og får derfor ikke tygget. Dette bidrar derfor ikke til spisemotorisk utvikling<br>• Barnet får ikke opplevelse av matens lukt eller utseende/farge<br>• Barnet kan få i seg mye energi på kort tid, og dette kan bidra til overvekt.</p><p><strong>Lite salt</strong> </p><p> Vær forsiktig med salt og saltet mat det første året. Barnets nyrer er ikke ferdigutviklet og barnet kan derfor ikke regulere saltbalansen godt nok. Tilgjengelig forskning viser for øvrig at et lavt inntak av salt tidlig i livet settes i sammenheng med lavere blodtrykk i voksen alder. Dette er en annen grunn til at mat med lite salt anbefales til barn. Lite salt i babymaten vil kunne forebygge at barnet senere foretrekker salt mat. </p><p> (Livsmedelsverket, Sverige) </p><p> <strong>Mat man skal vente med å gi</strong> </p><ul> <li>Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulismebakterier i barnets tarm. I tarmen vil disse bakteriene produsere gift som fører til den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.</li> <li>Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat. Dette kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Spedbarn er spesielt utsatt fordi de opptar nitritt raskt i blodet. Man bør derfor vente med å gi barnet store mengder av disse grønnsakene til barnet er over ett år gammelt.</li> <li>Små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller biter av for eksempel rå gulrot eller eple kan lett sette seg fast i luftveiene. Unngå hele nøtter til barn under tre år.</li> <li>Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt fordi slik melk inneholder lite jern. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging (f.eks. i sauser, bakevarer, pålegg etc.) mot slutten av det første året, fra omkring 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få yoghurt og syrnet melk (gjerne typer uten eller med lite tilsatt sukker), helst sammen med kornvarer, eller som dessert. Mengden yoghurt begrenses til 2-3 spiseskjeer eller omkring 0,5 desiliter fram til ett års alder. </li><li>Fra ett års alder kan vanlig kumelk gis, og det anbefales lett-, ekstra lett- eller skummet melk hvis barnet har normal vekstutvikling. Kumelk og kumelksprodukter er i norsk kosthold en viktig kilde til energi, protein, kalsium og andre næringsstoffer. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til små barn (til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt), for at ikke melk skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten. </li><li>Se også <a href="http://www.mattilsynet.no">mattilsynet.no</a> og <a href="http://www.matportalen.no">matportalen.no</a>.</li> </ul><p><strong>Allergi</strong><br></p><p> Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Det er heller ikke dokumentert at tidlig introduksjon av mat kan forebygge allergi (Muraro og medarbeidere 2014). </p><p>De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn: Egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Ved påvist eller mistenkt allergi eller intoleranse, bør den eller de matvarene det gjelder, unngås. Foreldrene bør snakke med helsestasjonen dersom de planlegger å utelate viktige matvarer fra kosten til barnet.</p><p> Små barn (under tre års alder) bør ikke få hele nøtter, fordi de kan sette dem i luftveiene, med fare for kvelning. </p><p><strong>Cøliaki/glutenintoleranse </strong></p><p>Cøliaki er det samme som glutenintoleranse. Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at det tidspunktet barnet får annen mat og drikke enn morsmelk, har noen betydning for risikoen for å utvikle cøliaki. Det er altså ingen grunn til å utelate mat med gluten fra kosten når man begynner å gi babyen mat. Det er heller ingen grunn til å starte med mat tidlig for å forebygge glutenintoleranse (Szajewska og medarbeidere 2015)<br></p><p> <strong>Tåler barnet all slags mat?</strong> </p><p> Vanlige reaksjoner når babyen får mat som hun eller han ikke har fått før, kan være hard mage eller løs mage med påfølgende sår stump. Barnet kan også vise at det ikke er helt fornøyd ved å sutre eller gråte. Dette er vanlige reaksjoner som for de fleste går fort over. Men utslett på huden eller reaksjoner i luftveiene kan være et signal om at barnet ikke tåler en spesiell matvarer. </p><p><strong>Barnemat tilsatt næringsstoffer</strong> </p><p> Industrifremstilt grøt og annen barnemat kan/skal være tilsatt ulike næringsstoffer. Mengdene som kan tilsettes, er gitt i <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-10-18-1185" target="_blank">Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn</a>.<br> </p></div></div></div>