De første måltidene er bare smaksprøver. En bitteliten teskje er nok i startfasen. Babyen kan tilbys mange ulike typer mat i tilpasset konsistens helt fra begynnelsen. I starten bør maten være finmost og nesten flytende. Når barnet har vennet seg til dette, kan konsistensen gradvis bli fastere og grovere. Melk er fortsatt den viktigste maten for barnet – enten barnet får morsmelk eller morsmelkerstatning.
Hva slags mat?
Annen mat enn morsmelk eller morsmelkerstatning skal etter hvert dekke større deler av barnets behov for energi og næringsstoffer. Det er ingen bestemt regel for hvilken mat man skal begynne med å gi barnet. Det kan være naturlig å begynne med tynn grøt, most potet eller moste grønnsaker, som kan blandes med morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning. Om det blir grøt, potet- eller grønnsakmos, er opp til familien. Hvis barnet ikke vil ha grøt, kan foreldrene gi jernrik middagsmat og etter hvert biter av grovt brød (brød med en høy andel av sammalt mel) med jernrikt pålegg.
Det anbefales å velge matvarer med et høyt innhold av næringsstoffer som barnet trenger. Dette innebærer for eksempel å velge grove kornprodukter (kornprodukter med høy andel av sammalt mel) og mat med et lavt innhold av fett og sukker. Mye fett og sukker kan føre til at babyen spiser seg mett på mat som ikke inneholder tilstrekkelige mengder jern og andre viktige næringsstoffer.
Mat som vil gi barnet viktige næringsstoffer, er for eksempel grøt (og etter hvert brød) laget av sammalt mel, grøt tilsatt jern, frukt, bær og grønnsaker, magert kjøtt, fisk, bønner, linser og erter, poteter, naturris, fullkornspasta og planteoljer.
Hvor mye – og når?
I starten er hensikten med annen mat enn melk å venne barnet til ny smak, ny konsistens, å spise av skje og å venne kroppen til å fordøye annet enn melk. Enten foreldrene velger grøt eller grønnsaker, er det ikke snakk om å begynne med et helt måltid. Å gi selv så lite mat som en teskje, kan ta tid. Når barnet har fått en teskje av den nye maten, kan man øke til to-tre teskjeer de neste dagene, deretter til noen flere teskjeer i samme måltid.
Dersom maten ser ut til å komme ut igjen med én gang, skyldes dette at barnet rett og slett ikke er vant til annet enn melk. De fleste barn trenger tid til å få øvet opp spiseferdighetene slik at tungen fører den faste føden bakover mot svelget. Det beste er derfor å forsøke å føre mat inn i munnen igjen. Dersom barnet er uvillig til å spise fast føde, er det best å vente noen dager før man prøver igjen. Man skal aldri tvinge mat i barnet.
Foreldrene må følge med på hvordan barnet reagerer når de gir det mat som det aldri har fått før. De første smaksprøvene med fast føde bør legges til en tid på dagen når barnet er våkent, slik at foreldrene kan følge med på det etter måltidet. De kan gjerne vente med å gi fast føde om morgenen. Ofte er babyen sulten om morgenen, og er ikke motivert for ny mat akkurat da.
Det er en god idé å begynne med morsmelk og kjent mat først i måltidet når man skal introdusere noe nytt. Når den verste sulten er stillet, kan foreldrene prøve med litt ny mat. Hvis barnet ikke godtar den nye maten med en gang, kan man prøve med én teskje kjent mat og én teskje ukjent mat, eller man kan blande litt ukjent mat i den kjente og øke mengden etter hvert.
Den første middagsmaten
Potet har mild smak og en god konsistens, og kan være en god begynnelse. Det går an å blande litt morsmelk eller eventuelt morsmelkerstatning i den moste poteten, slik at den blir tynnere og smidigere å svelge, samtidig som den smaker litt kjent. På samme måte kan man lage mos av for eksempel kokt gulrot, blomkål, brokkoli eller kålrot. Grønnsaker gir verdifulle vitaminer. De egner seg derfor godt som den første tilleggsmaten ved siden av poteten, eller man kan mose grønnsaker sammen med potet.
Etter den første tiden med smaksporsjoner, kan poteter og grønnsaker suppleres med kjøtt og fisk, bønner eller linser, for å få et måltid som inneholder protein av høy kvalitet og er ernæringsmessig fullverdig.
Hvis man tilsetter morsmelk til maten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten.
Den første grøten
Barnet er født med et lager av jern i kroppen, men morsmelk inneholder lite jern, så etter omkring et halvt år er barnets jernlager brukt opp. Det er derfor viktig at den første maten bidrar med tilstrekkelig jern. Dette er grunnen til at industrifremstilt grøt tilsatt jern ofte anbefales når barnet skal starte med fast føde
Det går også an å lage spedbarnsgrøten selv, men det er da særlig viktig å passe på at både grøtmelet og den andre maten barnet får, er så jernrik som mulig. Grovt/sammalt mel inneholder mer jern enn hvitt mel. Havremel, sammalt hvetemel og helkorn fra hirse/hirseflak er eksempler på kornprodukter som inneholder en del jern. Hjemmelaget grøt av siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel eller polenta gir lite jern og bør unngås som hverdagsmat. Det finnes for øvrig spesielle melblandinger med sammalt mel av ulike kornslag beregnet til barnegrøt. Uansett om man velger industrifremstilt eller hjemmelaget grøt, er det fint å variere mellom ulike kornslag for å venne barnet til ulike smaker.
Grøt eller annen barnemat som skal tilsettes melk, bør tillages av morsmelk eller morsmelkerstatning frem til ett års alder. Tilsetter man morsmelk til grøten, vil enzymene i morsmelken hjelpe barnet med å fordøye maten. Enzymene gjør grøten tynnere utover i måltidet, men dette betyr ikke at det skal tilsettes mer grøtpulver. Industrifremstilt grøt som er laget for kun å tilsettes vann for å bli spiseklar, skal ikke tilsettes morsmelk eller morsmelkerstatning.
Etter hvert varieres barnets kost med brød og annen mat.
Klemmepose/squeeze
Ferdiglaget spedbarnsmat i såkalt squeeze-pose kan være en praktisk løsning på reise og en variasjon til hverdagsmaten, men slike måltider bør ikke erstatte vanlig mat for ofte fordi:
• Barnet suger i seg maten og får derfor ikke tygget. Dette bidrar derfor ikke til spisemotorisk utvikling
• Barnet får ikke opplevelse av matens lukt eller utseende/farge
• Barnet kan få i seg mye energi på kort tid, og dette kan bidra til overvekt.
Lite salt
Vær forsiktig med salt og saltet mat det første året. Barnets nyrer er ikke ferdigutviklet og barnet kan derfor ikke regulere saltbalansen godt nok. Tilgjengelig forskning viser for øvrig at et lavt inntak av salt tidlig i livet settes i sammenheng med lavere blodtrykk i voksen alder. Dette er en annen grunn til at mat med lite salt anbefales til barn. Lite salt i babymaten vil kunne forebygge at barnet senere foretrekker salt mat.
(Livsmedelsverket, Sverige)
Mat man skal vente med å gi
- Honning skal ikke gis til barn under ett år fordi den kan inneholde sporer som kan utvikles til botulismebakterier i barnets tarm. I tarmen vil disse bakteriene produsere gift som fører til den svært farlige sykdommen spedbarnsbotulisme.
- Grønnsakene spinat, rødbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat. Dette kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler. Spedbarn er spesielt utsatt fordi de opptar nitritt raskt i blodet. Man bør derfor vente med å gi barnet store mengder av disse grønnsakene til barnet er over ett år gammelt.
- Små, harde og glatte matbiter, som druer, nøtter, peanøtter eller biter av for eksempel rå gulrot eller eple kan lett sette seg fast i luftveiene. Unngå hele nøtter til barn under tre år.
- Barn under ett år bør ikke få vanlig kumelk som drikke eller i grøt fordi slik melk inneholder lite jern. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlaging (f.eks. i sauser, bakevarer, pålegg etc.) mot slutten av det første året, fra omkring 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få yoghurt og syrnet melk (gjerne typer uten eller med lite tilsatt sukker), helst sammen med kornvarer, eller som dessert. Mengden yoghurt begrenses til 2-3 spiseskjeer eller omkring 0,5 desiliter fram til ett års alder.
- Fra ett års alder kan vanlig kumelk gis, og det anbefales lett-, ekstra lett- eller skummet melk hvis barnet har normal vekstutvikling. Kumelk og kumelksprodukter er i norsk kosthold en viktig kilde til energi, protein, kalsium og andre næringsstoffer. Mengden kumelk og kumelksprodukter bør begrenses til små barn (til 5-6 dl per dag, inkludert yoghurt), for at ikke melk skal fortrenge mer jernrike matvarer fra kosten.
- Se også mattilsynet.no
Allergi
Det er vanskelig å forutsi hvem som vil få allergi. Barn har høy risiko for allergi dersom både mor og far, eller mor og ett søsken har en form for allergi. Selv ikke ved høy allergirisiko er det grunnlag for å utsette introduksjon av matvarer eller utelate matvarer for å unngå allergi – med mindre allergi allerede er påvist. Det er heller ikke dokumentert at tidlig introduksjon av mat kan forebygge allergi (Muraro og medarbeidere 2014).
De fleste matvarer kan forårsake matvareallergi, men det er bare noen få matvarer som står bak de fleste reaksjonene hos små barn: Egg, fisk, melk, nøtter, peanøtter, skalldyr, soya og hvete. Ved påvist eller mistenkt allergi eller intoleranse, bør den eller de matvarene det gjelder, unngås. Foreldrene bør snakke med helsestasjonen dersom de planlegger å utelate viktige matvarer fra kosten til barnet.
Små barn (under tre års alder) bør ikke få hele nøtter, fordi de kan sette dem i luftveiene, med fare for kvelning.
Cøliaki/glutenintoleranse
Cøliaki er det samme som glutenintoleranse. Ut fra den kunnskapen vi har i dag, er det ikke belegg for å si at det tidspunktet barnet får annen mat og drikke enn morsmelk, har noen betydning for risikoen for å utvikle cøliaki. Det er altså ingen grunn til å utelate mat med gluten fra kosten når man begynner å gi babyen mat. Det er heller ingen grunn til å starte med mat tidlig for å forebygge glutenintoleranse (Szajewska og medarbeidere 2015)
Tåler barnet all slags mat?
Vanlige reaksjoner når babyen får mat som hun eller han ikke har fått før, kan være hard mage eller løs mage med påfølgende sår stump. Barnet kan også vise at det ikke er helt fornøyd ved å sutre eller gråte. Dette er vanlige reaksjoner som for de fleste går fort over. Men utslett på huden eller reaksjoner i luftveiene kan være et signal om at barnet ikke tåler en spesiell matvarer.
Barnemat tilsatt næringsstoffer
Industrifremstilt grøt og annen barnemat kan/skal være tilsatt ulike næringsstoffer. Mengdene som kan tilsettes, er gitt i Forskrift om bearbeidet kornbasert barnemat og annen barnemat til spedbarn og småbarn.