Hvis barnet får morsmelk, men det likevel er behov for annen mat, skal barnet kun ha morsmelkerstatning sammen med morsmelk frem til fire måneders alder, eventuelt morsmelkerstatning alene hvis amming ikke er mulig.
Hvis barnet ikke vokser tilfredsstillende, gis ammeveiledning med utgangspunkt i årsaken til problemet (se boken Amning - en håndbog for sundhedspersonale, Sundhedsstyrelsen 2018).
Dersom ammeveiledning ikke fører til tilfredsstillende vektøkning, gis tillegg av standard morsmelkerstatning som utblandes i et forhold mellom pulver til vann som angitt på pakningen, samtidig som det gis støtte til videre amming.
Råd om tilberedning av morsmelkerstatning er gitt på Helsenorge.no.
Dersom heller ikke dette fører til tilfredsstillende vektøkning, bør det undersøkes om det kan være en bakenforliggende medisinsk tilstand som er årsaken. Bruk av beriket morsmelk, såkalte næringsbomber, til fullbårne spedbarn, bør ikke initieres av helsestasjonstjenesten.
D-vitamintilskudd anbefales for ammede spedbarn fra barnet er ca. 1 uke gammelt, i form av D-vitamindråper. Dersom spedbarnet fullernæres av morsmelkerstatning, er D-vitamintilskudd ikke nødvendig og bør ikke gis. Se anbefaling om D-vitamin. Tran anbefales ikke i første leveår, verken til ammede barn eller barn som får morsmelkerstatning.
Dersom barnet ikke får morsmelk, anbefales industrifremstilt morsmelkerstatning kjøpt på apotek eller i dagligvare.
Barn med høy risiko for allergi som ikke får morsmelk, kan få vanlig morsmelkerstatning. Det anbefales ikke å bruke delvis eller fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning for å forebygge allergi, heller ikke for barn med høy risiko for å utvikle allergi (Boyle og medarbeidere 2016). For mer informasjon om allergi, se anbefaling: Når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning.
Ved påvist kumelkproteinallergi anbefales fullstendig hydrolysert morsmelkerstatning fra apotek, til drikke og i matlaging, i samråd med lege. Dette gjelder barn som ikke ammes, eller hvis det er behov for annen melk enn morsmelk, for eksempel i matlaging.
Laktoseintoleranse er svært sjeldent hos barn under ett år, selv hos barn med foreldre fra land der laktoseintoleranse er vanlig. Barn med høy sannsynlighet for å utvikle laktoseintoleranse kan bruke vanlig morsmelkerstatning hvis amming ikke er mulig.
Helsedirektoratet gir generelle anbefalinger. Helsepersonell må tilpasse rådene til det enkelte barn og den enkelte familie.
* Morsmelkerstatning defineres av Verdens helseorganisasjon som alle melketyper som kan benytte som erstatning for morsmelk og som spesielt markedsføres som egnet for spedbarn og barn opp til tre års alder (inkludert tilskuddsblanding og juniormelk). World Health Organization. Maternal, infant and young child nutrition. Guidance on ending the inappropriate promotion of foods for infants and young children. Report by the Secretariat. Sixty-ninth world health assembly. 12.1. A69/7 Add.1. 13 May 2016.