Anbefalte metoder for å sikre kompetanse, rutiner og utstyr til sporsikring og skadedokumentasjon er foreslått under.
Kompetanse
Helsepersonell i akuttmottak har kompetanse til å gjenkjenne symptomer og kliniske tegn til vold og seksuelle overgrep slik at tilfellene identifiseres. Akuttmottak har til enhver tid ansatte på vakt med basiskunnskap innen sporsikring og skadedokumentasjon som sørger for at nødvendig arbeid blir utført i tide. Noen av legene har i tillegg kompetanse for supervisjon og veiledning av andre, samt utarbeidelse av legeerklæringer.
Ved voldsskader kontaktes den tilstedeværende legen ved sykehuset som har høyest kompetanse til å dokumentere og behandle skaden. Hvem dette er vil variere avhengig av skadetype og lokale forhold. Ved seksuelle overgrep vil en god tilnærming være å kontakte nærliggende overgrepsmottak til å bistå i arbeidet, eventuelt gynekolog eller barnelege tilknyttet sykehuset.
Flere av kompetansekravene som er beskrevet i Kompetanse i overgrepsmottak (helsedirektoratet.no) kan være relevante for personell tilknyttet akuttmottak.
Den rettsmedisinske kommisjon arrangerer årlige Kurs i strafferett og straffeprosess for rettsmedisinske sakkyndige (sivilrett.no).
Rutiner
Akuttmottak har rutiner der det fremgår at klinisk undersøkelse, sporsikring og skadedokumentasjon gjennomføres så raskt som mulig hos pasienter som er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep. Det er en fordel om rutinene beskriver hvem som gjør arbeidet, når og hvordan det gjennomføres. Rutinene beskriver anamneseopptak og journaldokumentasjon, samt metoder for sporsikring og skadedokumentasjon, herunder tiltak for å ivareta sporhygiene og adekvat oppbevaring av spor.
Mottaket har rutiner for samarbeid med andre relevante instanser som for eksempel politi, overgrepsmottak, krisesenter og barnevern.
Ulike veiledere og faglige anbefalinger kan brukes i utarbeidelsen av rutiner og prosedyrer:
Taushetsplikt
Personer som er utsatt for vold og overgrep har de samme rettigheter som andre pasienter med tanke på taushetsplikt, medbestemmelse og samtykke. Hos pasienter som ikke har samtykkekompetanse sørger mottaket for at skaden dokumenteres og spor sikres slik at samtykke kan innhentes i ettertid.
Opplysningsplikt
Ved mistanke om at en pasient er utsatt for vold og/eller seksuelle overgrep vurderer de ansatte om andre instanser som for eksempel politi, overgrepsmottak, krisesenter og/eller barnevern skal involveres. Helsepersonell som arbeider i akuttmottak har særlig behov for kunnskap om taushetsplikt ved behandling av volds- og overgrepsutsatte, og om innhenting av samtykke ved deling av opplysninger med politiet.
Informasjon om rett og plikt til å informere politiet fremgår av Helsepersonellets taushetsplikt - rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet (helsedirektoratet.no). Nærmere beskrivelse av vilkår for samtykke og ivaretakelse av volds- og overgrepsutsatte fremgår av Nasjonal faglig retningslinje for kompetanse i overgrepsmottak (helsedirektoratet.no).
Helsepersonell vurderer om taushetsbelagte opplysninger skal videreformidles til for eksempel barnevernet eller andre deler av hjelpeapparatet. Nærmere beskrivelse av dette fremgår i Veileder for taushetsplikt og opplysningsplikt (helsedirektoratet.no).
Dokumentasjon
Helsepersonell i akuttmottak har plikt til å føre journal over nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen med formål å sikre god pasientbehandling. Dokumentasjon av funn gjort i forbindelse med akuttmedisinsk undersøkelse og behandling er vesentlig informasjon som kan få stor betydning for videre medisinsk oppfølging av pasienten. Pasientjournalen skal bare inneholde opplysninger som er relevante og nødvendige for helsehjelpen. Akuttmottaket bør derfor ha rutiner for oppbevaring av spor som sikres for andre formål enn helsehjelp. Pasienten må samtykke til oppbevaringen og til videre bruk, som for eksempel utlevering til politiet.
Utstyr
Akuttmottak har nødvendig utstyr for skadedokumentasjon og sporsikring, herunder tilgjengelig kamera og ferdige utstyrspakker til sporsikring. Sporsikring innebefatter biologiske spor (humant materiale som blod, spytt, sæd, hår, hudrester og liknende) og tekniske spor (merker etter slag, spark, grep rundt hals, kloremerker, kutt, fremmedlegemer og liknende).