Metoder for å praktisere pasientmedvirkning og bruke pasienterfaringer til å forbedre tjenestetilbudet er foreslått under.
Pasientmedvirkning
Informasjon
Den som tilbyr helsetjenester skal gi pasienten informasjon slik at han eller hun får innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Hvilken informasjon som gis må tilpasses pasienten, inngrepets art og situasjonen for øvrig.
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring samt kultur- og språkbakgrunn. Kommunikasjon gjennom tolk kan være nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp og for å kunne gi nødvendig informasjon og veiledning til pasienter og pårørende.
Samtykke
I utgangspunktet forutsetter all helsehjelp et informert samtykke fra pasienten, det gjelder også for akutt syke og skadede pasienter i akuttmottak. Et samtykke kan være uttrykkelig eller stilltiende. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig og tilpasset informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen, og ha evne til å forholde seg til den informasjonen som er gitt. Dersom pasienten ikke er i stand til å samtykke, for eksempel er bevisstløs, tar legen som er ansvarlig for helsehjelpen beslutninger på vegne av pasienten i samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Der det er mulig innhentes informasjon fra pasientens nærmeste pårørende om hva pasienten ville ha ønsket. Dersom det vurderes at pasienten ikke er samtykkekompetent, skal det begrunnes og dokumenteres i pasientens journal.
Det påligger leder ved akuttmottak å sørge for at helsepersonell som skal vurdere samtykkekompetanse har fått tilstrekkelig opplæring. Praktisk opplæring i samtykkekompetanse finnes på Vurdering av samtykkekompetanse (kompetansebroen.no).
I akutte situasjoner er det ofte ikke praktisk mulig å kreve et fullt ut informert samtykke. Plikten til å gi øyeblikkelig hjelp innebærer at helsepersonell straks skal gi helsehjelp når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Helsehjelp kan også være påtrengende nødvendig av hensyn til andres liv enn pasientens. I nødrettslignende situasjoner kan det være nødvendig å foreta inngrep uten samtykke. Mer utfyllende informasjon om krav til samtykke, samtykke på vegne av barn og helsehjelp uten samtykke finnes i Rundskriv til Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer (helsedirektoratet.no).
Medvirkning
Pasienter har rett til å medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige tjenesteformer og undersøkelses- og behandlingsmetoder. Medvirkningens form tilpasses den enkeltes evne til å gi og motta informasjon og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasienten.
Akuttmottak har plikt til å yte faglig forsvarlige tjenester, dette kravet har betydning for hvilke tjenester den enkelte pasient blir tilbudt. Helsepersonell har ansvaret for å treffe avgjørelser som sikrer forsvarlig behandling. I akutte situasjoner kan involvering av pasient og eventuelt pårørende bli begrenset fordi helsepersonell må prioritere å yte helsehjelp. Informasjon om helsehjelpen skal i så fall gis i etterkant.
Pårørendes rett til informasjon
Utgangspunktet er at pasienten styrer hvilken informasjon pårørende skal få. Hvis pasienten samtykker kan nærmeste pårørende få informasjon om helsetilstanden og helsehjelpen. Dersom pasienten ikke er i stand til å samtykke har nærmeste pårørende rett til informasjon. Dersom pasienten ønsker at andre personer skal være til stede når helsetjenester gis, tilstreber akuttmottak å imøtekomme dette.
De ansatte i akuttmottak ivaretar pårørende og etterlatte. Til hjelp i dette arbeidet er Nasjonal pårørendeveileder (helsedirektoratet.no) som omtaler involvering og ivaretakelse av voksne og barn.
Akuttmottak samler pasienterfaringer knyttet til hvordan pasienter og pårørende opplever helsetjenesten, og bruker tilbakemeldingene aktivt for å forbedre helsehjelpen. Hvordan opplysningene innhentes, oppbevares og brukes tilpasses lokale forhold og ivaretar krav til informasjonssikkerhet og personvern. Hvilke pasienterfaringer som er aktuelle tilpasses de pasientgruppene som akuttmottaket håndterer. Sentrale spørsmål kan være om pasientene opplever å bli mottatt av personell med nødvendig kompetanse, hvor lang tid det tar før pasienten får nødvendig helsehjelp, og om informasjonen og medvirkning oppleves god.
Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre (SKDE) har utarbeidet Anbefalinger for å samle pasientrapporterte data (kvalitetsregistre.no).