Bibliotek for helseforvaltningen (Folkehelseinstituttet) utførte systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter basert på problemstillingen overfor. Helsedirektoratet identifiserte én systematisk oversikt. Resultatene presenteres under.
Se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark 2022 (PDF).
Andriessen et al. (2019) undersøkte effekt av intervensjonsbehandling hos etterlatte etter selvmord. De inkluderte 11 kontrollerte studier, publisert mellom 1984 og 2018, som sammenliknet etterlatte som fikk systematiske informasjons- og støttetiltak med etterlatte som ikke fikk systematisk oppfølging. De rapporterte på sorg, psykososiale og selvmordsrelaterte utfall. Blant de 11 studiene var det seks randomiserte og kontrollerte studier og en case-kontroll-studie med totalt 553 deltakere som omtalte problemstillingen og fire av utfallene i dette søket.
Ifølge forfatterne var kvaliteten på studiene samlet sett svak, og de påpeker behovet for flere metodisk bedre utførte studier. Grunnet stor variasjon mellom studiene både mht. type intervensjon, studiepopulasjon og kontrollgruppe, samt hvordan sorg, psykososiale og selvmordsrelaterte utfall ble målt, er resultatene presentert deskriptivt.
Majoriteten av studiene var utført i USA. Studiene inkluderte etterlatte ektefeller, søsken og barn der en av foreldrene hadde utført selvmord. Deltakerne var mellom 14 og 70 år. Tiden etter selvmordet varierte fra åtte dager til 11 år.
Resultater:
Sorg
En studie som med et åtte ukers støttegruppe-program ledet av helsepersonell og trenede frivillige, fant større reduksjon av sorgopplevelsen hos intervensjonsgruppen enn hos den passive kontrollgruppen. Seks studier med aktiv kontrollgruppe eller kontroller som fikk ikke-systematisk oppfølging (de fikk vanlig oppfølging) rapporterte sprikende funn. En studie som sammenliknet psykoterapi utført av helsepersonell med et sosialt støtteprogram for enker som hadde opplevd selvmord, fant reduksjon i sorgsymptomer hos intervensjonsgruppen. En større påfølgende studie klarte imidlertid ikke å vise effekt.
Komplisert sorg
I en studie ble det utført familiebasert psykoterapi for etterlatte fire ganger, og forekomst av komplisert sorg ble sammenliknet med kontroller som ikke fikk systematisk oppfølging. Det ble ikke funnet forskjell i komplisert sorgopplevelse mellom gruppene, men det var tendens til reduksjon i skamfullhet når det gjaldt selvmordet. I en annen studie der det ble benyttet kognitiv atferdsterapi og psykologisk opplæring, ble det funnet reduksjon av sorgopplevelse i intervensjonsgruppen, men ingen effekt mot komplisert sorg åtte måneder etter intervensjonen.
Psykososiale effekter
Deltakere som ukentlig deltok i et støttegruppeprogram med en opplæringsdel som varte i fire måneder, rapporterte at plagsomme følelser ble redusert, og at de hadde mer positive følelser, innsikt og var bedre til å løse problemer sammenliknet med de som hadde opplevd selvmord uten å søke hjelp. En annen studie viste at 10 uker i gruppeterapi hos psykologspesialist for barn reduserte forekomst av angst og depresjon, men ikke posttraumatisk stress eller sosial tilpasning 12 uker etter avsluttet terapi.
Selvmordstanker og -atferd
Ingen studier rapporterte om ikke-fatal selvmordsatferd eller selvmord hos etterlatte, men tre studier rapporterte om selvmordstanker. En av studiene fant ikke statistisk signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppe og kontroll gruppe når det gjaldt selvmordstanker rett etter fullført intervensjon eller åtte måneder etterpå. En annen studie som sammenlignet familiebasert psykoterapi med usystematisk oppfølging, fant ingen forskjell når det gjaldt selvmordstanker hos de etterlatte.