Etterkontroll av sarkom
Oppfølging av pasienter som har vært behandlet med kurativt siktemål for et sarkom har som formål:
-
- Å oppdage tilbakefall av sykdommen (metastaser eller lokalt residiv).
- Å kartlegge eventuelle seneffekter etter behandlingen og iverksette nødvendige tiltak.
Anbefalt hyppighet og varighet av kontrollene er veiledende. Pasienter kan følges opp med både tettere og sjeldnere kontroller basert på individuell vurdering.
Kontrollene etter behandling for sarkom utføres primært ved et sarkomsenter på grunn av krav til spesiell radiologisk, ortopedisk og onkologisk kompetanse, samt fortløpende nøyaktig oppdatering av kvalitetsregisteret. I enkelte tilfeller (for eksempel på grunn av alder, geografisk avstand eller pasientens mobilitet), vil kontrollene helt eller delvis kunne overføres til pasientens lokalsykehus eller fastlege. Dette forutsetter at oppfølgingsnotater sendes det aktuelle sarkomsenter. Det ansees også formålstjenlig å samarbeide med lokale onkologiske og kirurgiske avdelinger slik at kompetansen heves og samarbeidet vektlegges.
Pasienter som har fått kompliserte ortopediske rekonstruksjoner (for eksempel endoproteser), trenger langvarig – i noen tilfeller livslang – oppfølging.
Bløtvevssarkom i ekstremiteter og trunkus
Lavgradig maligne bløtvevssarkom
Antall kontroller per år:
- Hver 6. måned 1–5 år
- Årlig i 6–10 år (individuell vurdering)
Undersøkelser:
- Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
- Røntgen thorax, eventuelt MR av primærtumorområdet
- CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn ved røntgen thorax
Høygradig maligne bløtvevssarkom
Antall kontroller per år:
- Hver 3. måned 1 år
- Hver 4. måned i 2–3 år
- Hver 6. måned 4–5 år
- Årlig i 6–10 år
Undersøkelser:
- Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
- Røntgen thorax, eventuelt MR av primærtumorområdet
- CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn på røntgen thorax
- CT thorax ved hver annen kontroll av pasienter i remisjon etter lungemetastatisk sykdom
Pasienter som har fått kjemoterapi
- Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon ved hver kontroll.
- GFR (nyrefunksjonsundersøkelse) og ekko cor (evt MUGA), 1, 5 og 10 år etter behandling.
Bensarkom
Lavgradig maligne bensarkom
Antall kontroller per år:
- Hver 6. måned 1–5 år
- Årlig i 6–10 år (valgfritt)
Undersøkelser:
- Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
- Røntgen thorax, røntgen av primærtumorområdet med ev. MR
- CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn ved røntgen thorax
Høygradig maligne bensarkom
Antall kontroller per år:
- Hver 3. måned i 1 år
- Hver 4. måned 2–3 år
- Hver 6. måned 4–5 år
- Årlig i 6–10 år
Undersøkelser:
- Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon ved hver kontroll
- Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
- Røntgen thorax, eventuelt røntgen av primærtumorområdet
- CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn på røntgen thorax
- CT, MR og/eller FDG PET/CT ved mistanke om metastaser til andre organer (liberal indikasjon)
- CT thorax ved hver annen kontroll av pasienter i remisjon etter lungemetastatisk sykdom
Pasienter som har fått kjemoterapi
- Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon
- GFR (nyrefunksjonsundersøkelse) og hjertefunksjonsundersøkelse (ekko cor, evt MUGA) etter 1, 5 og 10 år.
Retroperitonealt, abdominalt og gynekologisk sarkom
Det foreligger ingen data som viser nytteverdien av systematiske kontroller, og heller ikke hva som er optimalt oppfølgingsintervall eller optimal varighet av kontroller.
Opererte pasienter kontrolleres med klinisk undersøkelse (inkludert GU og vaginal ultralydundersøkelse ved gynekologisk sarkom), røntgen. evt. CT thorax og CT abdomen/bekken.
Høygradig sarkom: Hver 6. måned i 5 år, deretter årlig i ytterligere 5 år.
Lavgradig sarkom: Første kontroll etter 6 måneder, deretter årlig i 5–10 år. Intervallene kan vurderes økt til 2 år (Gronchi et al., 2021).
GIST: Det er svært liten risiko for tilbakefall ved GIST klassifisert som meget lav, lav eller intermediær risiko etter modifiserte NIH-kriterier. Data fra Oslo Universitetssykehus, Radiumhospitalet, viser at 5-års residivfri overlevelse er >90% i alle disse gruppene (Hølmebakk et al., 2018; Upubliserte data), hvilket samsvarer godt med internasjonale publikasjoner (Bischof et al., 2015; Joensuu, Vehtari, et al., 2012). Anbefalinger om rutinemessige kontroller følger under, men det presiseres at individuelle vurderinger bør gjøres. Det kan være aktuelt både å avstå fra rutinemessige kontroller ved eksempelvis høy alder eller alvorlig komorbiditet, og å øke hyppighet eller varighet av kontroller basert på individuelle risikovurderinger. Det bør være lav terskel for bildediagnostikk ved symptomer som kan være assosiert med tilbakefall.
- GIST med meget lav, lav eller intermediær risiko etter modifiserte NIH-kriterier: Ingen kontroll.
- GIST med høy risiko etter modifiserte NIH-kriterier:
- Hver 6. måned under adjuvant behandling og i 5 år etter avsluttet adjuvant behandling. Hyppigere kliniske kontroller kan være nødvendig under adjuvant behandling grunnet bivirkninger av imatinib.
- Hver 6. måned i 5 år etter operasjon for pasienter uten adjuvant behandling.
Sarkom hos barn
Barn som er inkludert i kliniske studier følges i henhold til den aktuelle protokoll. For øvrige pasienter følges hovedsakelig anbefalingene i avsnittene over, men kan tilpasses etter individuelle vurderinger. Barn som kureres for sarkom har mange år igjen å leve. Det er derfor svært viktig at de følges opp med tanke på seneffekter av behandlingen, slik at seneffektene kan forebygges og eventuelt behandles. Det vises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn (Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn: nasjonal faglig retningslinje, 2020) for ytterligere detaljer angående oppfølging av barn og ungdom.