Veiledning for den som mangler motivasjon til å slutte
Den internasjonale anbefalingen for veiledning i røykeslutt for dem med lav motivasjon er oppsummert i de fem R'er:
De 5 R'er for den umotiverte (22):
- Relevance - Hjelpe pasienten til å reflektere over hvorvidt tobakksavvenning kan være relevant.
- Risks - Snakke om personlig relatert helserisiko.
- Rewards - Hjelpe pasienten til å formulere eventuelle fordeler ved å slutte med tobakk.
- Roadblocks - Identifisere barrierene som hindrer pasienten i å gjøre et forsøk på å slutte.
- Repetition - Forberede pasienten på at du vil snakke om dette også ved neste møte.
Det er viktig at anbefalingen om røykeslutt gis på en måte som ikke skaper motstand, for eksempel ved hjelp av samtalemetoden motiverende intervju.
Målet å øke motivasjonen til å ville bli røykfri
At helsepersonell er opptatt av tobakk og gir signaler om at det er viktig å slutte, kan bidra til at pasienten gjør seg tanker omkring egen tobakksbruk. Utforske hva pasienten tenker om egen røyking og ulemper med røyking, sammen med mulige positive sider ved å være røykfri. Vær tilbakeholden med å gi råd om hvordan det kan være lurt å gå frem når man slutter. Råd kan lett avvises og skape dårlig samtaleklima. Benytte heller en nysgjerrig, utforskende tilnærming.
Fordeler og ulemper med å røyke
Både ulempene og fordelene bør gjøres personlige og konkrete. Vær varsom med hensyn til røykerelatert ubehag eller sykdom. Dersom pasienten ikke har lyst til å slutte, kan han/hun lett komme i forsvar.
Sammenhengen mellom røyking og helseplager
Det viktigste med denne motivasjonssamtalen er å øke pasientens bevissthet om røykingens negative konsekvenser, og å så et frø for endring. Spør om pasienten ønsker skriftlig informasjon. Følge opp dette på neste møte ved å spørre om hun/han har tenkt på det dere snakket om sist.
Eksempler på spørsmål til samtalen:
- Hva tenker du om at du røyker?
- Hva betyr røyken for deg?
- Har du forsøkt å slutte tidligere? Fortell mer om det.
- Er det noe du synes er mindre bra med det å røyke?
- Hva vet du om sammenhengen mellom røyking og dine helseplager? Hvis du vil, kan jeg fortelle deg litt om dette?
Veiledning for den som er interessert, men ambivalent til røykeslutt
Å være ambivalent betyr at man både vil slutte og ikke vil slutte å røyke. I en slik situasjon blir det uklart for pasienten hva som er viktigst å gjøre, og det blir vanskelig å skulle ta en beslutning om å gjøre et slutteforsøk. Det kan virke motiverende og klargjørende å få hjelp til å rydde opp i argumenter for og imot å fortsette å røyke, og for og imot å slutte. Bruk gjerne spørsmålene nedenfor. Etter at dere har snakket dere gjennom spørsmålene, gjør en oppsummering og spør hva som føles viktigst å gjøre nå. Fokusere på de positive effektene røykeslutt har for helsen. Dersom pasienten ikke ønsker å slutte, spør hvilke tanker han/hun har om å redusere forbruket eller endre vaner. Dette kan stimulere til røykeslutt litt fram i tid.
Det virker motiverende for pasienten som røyker å hente frem erfaringer fra tidligere slutteforsøk
Oppmerksomheten rettes mot det som gjorde at pasienten klarte å være røykfri en liten stund: «Hva gjorde at du klarte å la være å røyke den første dagen?» Gi ros dersom hun/han har klart å slutte tidligere. Det kan gi et godt samtaleklima.
Eksempel på spørsmål:
- Hva synes du er positivt med røyken? Hva synes du er negativt?
- Hva ville være fordelene ved å fortsette røyke? Hva ville være ulempene?
- Hva vil du savne med røyken dersom du slutter?
- Hva ville blitt bedre om du ble røykfri?
- Har du prøvd å slutte tidligere? Hvor lenge har du klart å være røykfri? Hvordan klarte du å holde deg røykfri?
- Hva tror du kan bli vanskelig nå? Hva kan du gjøre for at det skal bli lettere?
- Ønsker du å snakke med en veileder på en frisklivssentral?