Zaman et al., 2017 undersøkte om benzodiazepiner alene eller i kombinasjon med andre legemidler er effektiv behandling av aggresjon eller agitasjon i forbindelse med psykose (Zaman et al., 2017). De sammenliknet benzodiazepiner med placebo, med antipsykotika eller med kombinasjonen av antipsykotika og antihistaminer. Forfatterne har systematisk oppsummert 20 randomiserte kontrollerte studier som ble publisert mellom 1979 og 2011. Studiene er gjort i sykehussetting (generell og spesialisert for psykiatri, både i akuttmottak og blant inneliggende pasienter). Mange av studiene var små, og varigheten var fra én time til to uker. For sammenlikningen av benzodiazepiner med antipsykotika er elleve studier inkludert.
Dold et al., 2012 undersøkte effekt, akseptabilitet og toleranse av benzodiazepiner hos personer med schizofreni og schizofrenilignende psykoser (Dold et al., 2012). De har systematisk oppsummert 34 randomiserte kontrollerte studier som sammenliknet benzodiazepiner med placebo, med antipsykotika monoterapi eller som tilleggsbehandling til antipsykotika. Studiene er publisert mellom 1962 og 2007. De fleste studiene inkluderte inneliggende pasienter, men det er også studier fra poliklinisk setting, blandet setting ("mixed setting") og akuttmottak. Studievarigheten var hovedsakelig én til ti uker. For sammenlikningen av benzodiazepiner med antipsykotika er fjorten studier inkludert.
Resultater: Oppsummert forskning gir ikke tydelige svar på om benzodiazepiner gir bedre eller dårligere effekt på symptomer enn antipsykotika i akuttfasen av en psykose (tabell 1). Det er få studier og/eller få deltakere som danner grunnlag for effektestimatene for funksjonsendring, bedring av psykosesymptomer og bivirkninger. Tillit til estimatene er lav eller veldig lav. Det betyr at den sanne effekten kan være vesentlig ulik effektestimatene i de viste analysene.
Tabell 1: Oversikt over effekter av benzodiazepiner sammenliknet med antipsykotika ved akutt psykose| Utfall | Forventet absolutt effekt (95 % KI): Benzodiazepiner | Forventet absolutt effekt (95 % KI): Antipsykotika | Relativ effekt | Studier (deltakere) | Tillit til estimatet |
|---|
| Symptomendring - målt som ingen forbedring (minst 40 % reduksjon i Positive and Negative Syndrome Scale‐Excited Component (lave tall er ønskelig) (Zaman et al., 2017) | 551 per 1000
(439 to 687) | 619 per 1000 | 0,89
(0,71 til 1,11) | 5
(188) | Lav1 |
| Symptomendring - målt som beroliget eller i søvn (Zaman et al., 2017) | Haloperiodol, gj.snitt oppfølgingstid 16 timer | 1,13
(0,83 til 1,54) | 8
(434) | Lav2 |
| Olanzapin, studieperiode 24 timer | 0,75
(0,28 til 1,98) | 1
(150) | Veldig lav3 |
| Bedring av positive og negative psykosesymptomer - målt som ikke klinisk viktig respons etter 2-4 uker (lave tall er ønskelig) (Dold et al., 2012) | 222 per 1000
(96 til 519) | 150 per 1000 | 1,48
(0,64 til 3,46) | 2
(112)
| Veldig lav4 |
| Bedring av positive og negative psykosesymptomer - målt som ingen forbedring (reduksjon <30 % på BPRS) (Zaman et al., 2017) | | | 0,93
(0,73 til 1,18) | 1
(30) | Veldig lav5 |
| Bedring av positive og negative psykosesymptomer - målt som gjennomsnitt endring eller sluttscore på BPRS (Zaman et al., 2017) | | | 1,67
(-1,84 til 5,18) | 3
(123) | Veldig lav6 |
| Bedring av positive og negative psykosesymptomer - målt som gjennomsnitt endring i PANSS score (nedgang er ønskelig) (Zaman et al., 2017) | -11.6 (9.7) | -17.3 (10.8) | MD 5,64
(2,2 til 9,08) | 1
(146) | Veldig lav7 |
| Bivirkninger – målt som antall deltakere med bivirkninger (Dold et al., 2012) | | | 0,73
(0,45-1,17) | 2
(118) | Veldig lav8 |
1 Usikkerhet knyttet til industrisponsing og seleksjonsskjevhet, og bredt konfidensintervall.
2 Usikkerhet knyttet til industrisponsing og seleksjonsskjevhet, og bredt konfidensintervall.
3 Usikkerhet knyttet til industrisponsing og seleksjonsskjevhet, få hendelser og svært bredt konfidensintervall.
4 Usikkerhet knyttet til ufullstendig rapportering, få hendelser og svært bredt konfidensintervall.
5 Usikkerhet knyttet til at det bare er en liten studie, så uklart om resultatene er reproduserbare, studien er på inneliggende pasienter i en kinesisk setting, bredt konfidensintervall.
6 Usikkerhet knyttet til uklar risiko for systematiske skjevheter i studiene, få pasienter, bredt konfidensintervall. Det er også usikkerhet ved overførbarhet til norsk setting, oppfølgingstid var 4 til 24 timer.
7 Usikkerhet knyttet til forfatter av studie ansatt i legemiddelfirma, at det bare er en liten studie, så uklart om resultatene er reproduserbare, bredt konfidensintervall.
8 Usikkerhet knyttet til mistanke om selektiv rapportering, få deltakere, bredt konfidensintervall. Det er også usikkerhet ved overførbarhet til norsk setting, valg av legemidler og måten de er gitt på.
Se: Søkestrategien (PDF) og dokumentasjonsark (PDF).