Beskrivelse av forskningsgrunnlaget om effekt av antipsykotika for å forebygge tilbakefall hos pasienter som har hatt psykose:
Det ble ikke identifisert systematiske oversikter som angir optimal varighet av behandling med antipsykotika. Følgende systematiske oppsummeringer som berører temaet, ble identifisert:
En Cochrane-rapport (Ceraso et al., 2020) inkluderte randomiserte kontrollerte studier som sammenliknet vedlikeholdsbehandling med antipsykotika med placebo hos personer med schizofreni eller schizofrenilignende psykoser (schizofreniform og schizoaffektiv lidelse). Forfatterne identifiserte 75 studier med totalt 9145 deltakere. Studiene inkluderte både døgninnlagte pasienter og polikliniske pasienter. De fleste studiene hadde inklusjonskriterier om at deltakerne skulle være i stabil fase og ha vært behandlet med antipsykotika over noe tid før de kunne fordeles til videre legemiddelbehandling eller placebo. Forfatterne har vist resultater for mange ulike utfall. Helsedirektoratet har hentet ut resultatene for tilbakefall samlet og ved ulike studielengder. Ikke alle de 75 studiene rapporterte resultater for tilbakefall. Studiene hadde også ulik varighet slik at det er færre studier som har rapportert resultater ved de lengste oppfølgingstidene. For eksempel er det kun fem studier som har resultater fra sammenlikning av behandling med antipsykotika eller placebo i 2-3 år. Ceraso et al., 2020 viser statistisk signifikant favør av vedlikeholdsbehandling med antipsykotika fremfor placebo når det gjelder å forebygge tilbakefall. Analyser delt opp etter ulik lengde på vedlikeholdsbehandlingen viste også statistisk signifikant favør av videre behandling med antipsykotika fremfor placebo ved 3 måneder, 4-6 måneder, 7-12 måneder og 12-36 måneder. Det er høy tillit til estimatene (tabell 1). Definisjonen av tilbakefall varierte mellom studiene, som for eksempel klinisk vurdering, bruk av ulike skjema/vurderingsverktøy, behov for medisinering eller sykehusinnleggelse. Analysene har slått sammen alle typer antipsykotika og tidsaldre.
Det er stilt spørsmål om personer som har psykose for første gang reagerer annerledes ved behandling med antipsykotika enn gruppen samlet, slik det er rapportert av Ceraso et al., 2020. Kishi et al., 2019 undersøkte effekt av å opprettholde behandling med antipsykotika sammenliknet med å avslutte legemiddelbehandlingen hos pasienter med første psykoseepisode. Studiene inkluderte polikliniske pasienter med diagnoser schizofreni, schizofreniform lidelse, schizoaffektiv lidelse, kortvarig psykotisk lidelse, vrangforestillingslidelse og psykose ikke nærmere spesifisert. Deltakerne i studiene var stabilisert eller i remisjon før de kunne fordeles til videre antipsykotikabehandling eller placebo. Forfatterne identifiserte ti randomiserte kontrollerte studier med totalt 776 deltakere. Studiene varte i gjennomsnitt 18,6 måneder +/- 5,97 måneder. Ni av ti studier hos Kishi et al., 2019 inngår i analysene hos Ceraso et al., 2020. Definisjonen av tilbakefall varierte mellom studiene, som for eksempel klinisk vurdering, bruk av ulike skjema/vurderingsverktøy, behov for medisinering eller sykehusinnleggelse. Resultatene viser statistisk signifikant favør av vedlikeholdsbehandling med antipsykotika fremfor placebo for å forebygge tilbakefall. Det er moderat tillit til effektestimatene (tabell 2).
Beskrivelse av forskningsgrunnlaget for om det er større risiko for tidligere død og alvorlige somatiske komplikasjoner ved bruk av antipsykotika hos personer med en psykoselidelse enn ved å ikke bruke antipsykotika:
Én systematisk oversiktsartikkel som belyser problemstillingen når det gjelder død uansett årsak og selvmord ble identifisert (Ceraso et al., 2020). Den er beskrevet over. De identifiserte ni dødsfall i gruppen som mottok vedlikeholdsbehandling med antipsykotika og åtte blant de som fikk placebo. Det var ikke statistisk signifikante forskjeller for død uansett årsak eller selvmord. Det er for lite datagrunnlag til å ha tillit til effektestimatene.
Det ble ikke identifisert systematiske oversikter som undersøkte om det var forskjeller i hjerneatrofi, hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og sykelig overvekt hos pasienter med psykoselidelse som brukte antipsykotika sammenliknet med pasienter med psykoselidelse som ikke brukte antipsykotika.
Tabell 1: Oversikt over effekt av antipsykotika for å forebygge tilbakefall sammenliknet med placebo (personer med schizofreni eller schizofrenilignende psykoser (schizofreniform og schizoaffektiv lidelse)):
Tilbakefall – hele pasientgruppen (Ceraso et al. 2020), | Utfall | Placebo | Antipsykotika | Relativ effekt (95 % KI) | Studier (deltakere) | Tillit til estimatet |
|---|
| Studievarighet opp til 3 md. | 35 % | 12 % | 0,34
(0,28 til 0,40) | 44
(6362) | Høy1 |
| Studievarighet 4-6 md. | 49 % | 18 % | 0,36
(0,31 til 0,42) | 49
(7599) | Høy2 |
| Studievarighet 7-12 md. | 61 % | 24 % | 0,38
(0,32 til 0,45) | 30
(4249) | Høy3 |
| Studievarighet over 12 md. | 68 % | 31 % | 0,46
(0,33 til 0,64) | 10
(1786) | Høy4 |
1 Test for heterogenitet I2=50 %. Heller ikke ulik definisjon av tilbakefall påvirker vår tillit til estimatet i vesentlig grad.
2 Test for heterogenitet I2=68 %, men det er mer på effektstørrelse enn retning. Heller ikke ulik definisjon av tilbakefall påvirker vår tillit til estimatet i vesentlig grad.
3 Forfatterne beskriver at selv om det er noen uklare elementer i vurdering av risiko for systematiske feil i de inkluderte studiene (slik som manglende rapportering av metode for å lage randomiseringssekvensen og skjult allokering) viste ikke sensitivitetsanalyser forskjell i resultater. Det var også vurdert at studier som ble avsluttet tidlig kun i liten grad bidro til totalresultatet. Forfatterne har også vurdert at heterogenitet mellom studiene er mer på størrelse av effekten enn på retning av effekt. Det er heller ikke valgt å trekke for at det er noe ulik definisjon av tilbakefall på tvers av studiene.
4 Test for heterogenitet I2=72 %, men det er mer på effektstørrelse enn retning. Heller ikke ulik definisjon av tilbakefall påvirker vår tillit til estimatet i vesentlig grad.
Tabell 2: Oversikt over effekt av antipsykotika for å forebygge tilbakefall sammenliknet med placebo (personer med psykose for første gang):
Tilbakefall – kun førstegangspsykose (Kish et al., 2019)| Utfall | Placebo | Antipsykotika | Relativ effekt (95 % KI) | Studier (deltakere) | Tillit til estimatet |
|---|
| Studievarighet 3 md. | | | 0,46
(0,30 til 0,70) | 6
(605) | Moderat5 |
| Studievarighet 6 md. | | | 0,55
(0,42 til 0,72) | 6
(605) | Moderat6 |
| Studievarighet 12 md. | Gjennomsnitt tilbakefallsrate i gruppen som avsluttet legemiddelbruk var 54,3 %. Avlesning av fig. 1 i Kishi et al. viser ca. 25 % tilbakefallsrate for de med vedlikeholdsbehandling. | 0,47
(0,35 til 0,62) | 10
(739) | Moderat7 |
| Studievarighet 18-24 md. | Gjennomsnitt tilbakefallsrate i gruppen som avsluttet legemiddelbruk var 60,6 %. Avlesning av fig. 1 i Kishi et al. viser ca. 35 % tilbakefallsrate for de med vedlikeholdsbehandling. | 0,57
(0,41 til 0,80) | 4
(383) | Moderat8 |
5 De studiene som bidrar mest til samlet effektestimat har lav risiko for systematiske skjevheter. Heterogenitet mellom studiene er mer på effektstørrelse enn retning. Det er smale konfidensintervall, men vi mangler data for hvor mange faktiske hendelser det var i hver gruppe i hver studie. Få hendelser er mer utsatt for tilfeldigheter enn når det er mange hendelser.
6 Tilsvarende vurdering som ved 3 md.
7 Det er noe uklarheter i rapportering av metode for å lage randomiseringssekvens og skjult allokering. Heterogenitet mellom studiene er mer på effektstørrelse enn retning. Det er smale konfidensintervall, men vi mangler data for hvor mange faktiske hendelser det var i hver gruppe i hver studie. Få hendelser er mer utsatt for tilfeldigheter enn når det er mange hendelser.
8 Vi mangler data for hvor mange faktiske hendelser det var i hver gruppe i hver studie. Få hendelser er mer utsatt for tilfeldigheter enn når det er mange hendelser.
Se: Søkestrategien (PDF), dokumentasjonsark A (PDF) og dokumentasjonsark B (PDF).