Populasjonsbasert PSA-testing
Det finnes ingen biologisk grenseverdi for PSA som forteller om en mann har behandlingstrengende prostatakreft eller ikke. Populasjonsbasert screening for prostatakreft er derfor ikke innført i Norge eller de fleste andre land. Flere studier har vist at PSA-baserte screeningprogrammer kan redusere prostatakreftspesifikk dødelighet i befolkningen (Frånlund et al., 2022; Hugosson et al., 2019). Ingen studie har foreløpig kunnet vise en økt totaloverlevelse ved PSA-screening, men studiene har ikke vært designet for å undersøke denne problemstillingen. Ulempen med screening er at man samtidig kan finne mange krefttilfeller hvor behandling vil medføre unødvendige bivirkninger uten å forlenge levetiden. I 2022 vedtok EU-kommisjonen oppdaterte screeninganbefalinger der medlemslandene ble oppfordret til å vurdere innføring av screening for flere kreftformer, inkludert prostatakreft (European Commission, 2022) Det pågår i dag flere pilotprosjekter i Europa som har som mål å finne gode algoritmer for tidlig oppdagelse av prostatakreft gjennom organisert testing.
Tidlig oppdagelse
PSA-testing hos menn uten symptomer eller funn
Menn som ønsker det bør tilbys PSA-test som ledd i en individuell, risikotilpasset strategi for tidlig deteksjon av prostatakreft. Beslutning om PSA-testing bør tas i samråd med lege, basert på nøktern informasjon om potensielle fordeler og ulemper og er vanligvis mest aktuelt i aldersgruppen 50 - 75 år.
Fordeler | Ulemper |
|---|---|
Tidlig oppdagelse med mulighet for kurativ behandling av alvorlig prostatakreft før den sprer seg. | Oppdagelse av sykdom som ikke ville ført til symptomer eller død dersom den hadde forblitt uoppdaget (overdiagnostikk). |
Repetert PSA-testing er vist å redusere dødelighet fra prostatakreft. | Behandling av sykdom som kan medføre redusert livskvalitet uten å redusere symptomer eller død (overbehandling). |
PSA innenfor referanseverdi kan virke betryggende for menn som bekymrer seg for prostatakreft. | PSA kan være forhøyet uten at det foreligger prostatakreft (falsk positiv) og kan medføre unødvendig bekymring og undersøkelser. |
PSA bør ikke tas for å avdekke tidlig kreft hos menn som ikke er kandidater for kurativ rettet lokalbehandling på grunn av forventet gjenstående levetid under 10-15 år (høy alder og/eller betydelig komorbiditet).
PSA-testing hos menn med symptomer eller funn
I fravær av andre malignitetssuspekte symptomer eller funn, er det er ingen sikker sammenheng mellom obstruktive vannlatningssymptomer og behandlingstrengende prostatakreft (Østerø Í Jákupsstovu et al., 2018). Beslutning om PSA-testing bør derfor tas etter informasjon om potensielle fordeler og ulemper på samme måte som hos asymptomatiske menn.
PSA skal alltid tas hvis digital rektal undersøkelse (DRE) gir mistanke om prostatakreft. Alle med malignitetssuspekte palpasjonsfunn skal henvises til urolog, uavhengig av PSA-nivå.
PSA skal tas ved utredning av menn med metastaser fra ukjent utgangspunkt, spesielt ved sklerotiske skjelettlesjoner, glandelsvulst i bekkenet/retroperitoneum eller tumorbetinget urinveisobstruksjon. PSA kan også være nyttig i utredning av symptomer eller funn som gir mistanke om avansert kreft.
Eksempler på dette er blødning fra urinrøret eller i sæd, og skjelettrelaterte smerter med usikre radiologiske funn og hydronefrose.
Tolkning av PSA-testen
Ved forhøyet PSA og normal DRE, bør PSA kontrollmåles etter minst tre uker. Ved forhøyet PSA bør urinretensjon og urinveisinfeksjon utelukkes. PSA-målingen bør gjentas etter 1-2 måneder ved påvist infeksjon.
Tolkning av PSA-testen må sees i sammenheng med alder og verdi. Tabellen under beskriver videre tiltak hos menn i alderen 50-70 år uten arvelig belastning av prostatakreft (Van Poppel et al., 2021). Ved PSA-verdi >=3 ng/mL, bør det henvises til spesialist i pakkeforløp for utvidet risikostratifisering og eventuell videre utredning. Tilsvarende bør menn 70-80 år henvises ved PSA-verdi >=5 ng/ml og menn >80 år med PSA >=7 ng/ml. Menn med påvist genfeil i et gen som gir økt risiko for behandlingstrengende prostatakreft bør henvises til urolog for videre undersøkelser ved PSA >2.5 ng/ml eller ved rask PSA-stigning innenfor normalområdet.
(Figur kommer)
Dersom utredning i spesialisthelsetjenesten ikke avdekker behov for videre undersøkelser eller kreft i prostata, bør urolog skissere plan for videre oppfølging i primærhelsetjenesten.
PSA hos menn med kjent prostatakreft
I klinisk praksis er PSA en svært nyttig tumormarkør som brukes aktivt i behandling og oppfølging av menn med prostatakreft i alle stadier. PSA-målinger er et supplement, men ikke en erstatning for kliniske og radiologiske undersøkelser, da PSA-utviklingen ikke alltid reflekterer det kliniske forløpet.
PSA er svært sensitiv for å detektere tilbakefall etter kurativ behandling. Det brukes forskjellige definisjoner for tilbakefall etter operasjon og strålebehandling. Et PSA-residiv trenger ikke å være behandlingstrengende, men bør vurderes av spesialist.
PSA etter prostatektomi
PSA forventes å ikke være målbar 4-8 uker etter fjerning av prostata. En persisterende PSA (PSA ≥ 0.10 ng/ml ) eller senere PSA-residiv (PSA ≥ 0.10 ng/ml i minst to prøver fra tidligere PSA <0.10 ng/ml) etter prostatektomi kan indikere gjenværende tumorceller i prostatasengen, bekkenlymfeknuter eller fjernmetastaser. Se mer informasjon om oppfølging etter prostatektomi i kapittel 12.2/12.4.
PSA etter strålebehandling
PSA-residiv etter strålebehandling, med eller uten endokrin behandling, defineres som økning i PSA på minst 2 ng/ml over PSA nadir (lavest målte verdi etter avsluttet strålebehandling) (Roach et al., 2006). PSA kan falle langsomt over flere år etter strålebehandling, med nadir så sent som tre år etter behandling. PSA forventes å stige etter avsluttet hormonbehandling. dlingsSe mer informasjon om oppfølging etter strålebehandling i kapittel 12.3/12.4.
PSA ved metastatisk sykdom
PSA er også styrende for monitorering av metastatisk sykdom, men må alltid brukes som del av en strategi som inkluderer klinisk vurdering, markører for osteoblastaktivitet (alkalisk fosfatase – ALP) og generell kreftaktivitet (laktatdehydrogenase – LDH) og billeddiagnostikk.
Kastrasjonsresistent sykdom er definert med kastrasjonsnivå av testosteron, og én av to:
- PSA stigning >50 % over nadir og PSA >2 ng/ml, og/eller
- Radiologisk progresjon (Cornford et al., 2017).