PSA (prostataspesifikt antigen
PSA er en prostataspesifikk biomarkør. Den er ikke kreftspesifikk og kan også være forhøyet ved benign prostatahyperplasi, prostatitt og andre ikke-maligne tilstander. Noen medikamenter, for eksempel 5-alfa-reduktase-hemmer som brukes i behandling av prostatahyperplasi, kanredusere PSA-verdien (forventes halvert etter 6 måneders behandling). PSA er en kontinuerlig parameter og høyere verdier indikerer høyere sannsynlighet for kreft utgående fra prostata. En lav PSA-verdi indikerer lav sannsynlighet for å få påvist prostatakreft og lav sannsynlighet for å dø av prostatakreft. Samtidig forekommer prostatakreft hos noen menn med lave og svært lave PSA-verdier. Det er derfor viktig å palpere kjertelen i tillegg til PSA-måling (men palpasjon umiddelbart før PSA-testing vil kunne gi falsk forhøyet verdi og bør unngås).
PSA er svært sensitiv for å detektere tilbakefall etter kurativ behandling. Det brukes forskjellige definisjoner for tilbakefall etter operasjon og strålebehandling. Et PSA-residiv trenger ikke å være behandlingstrengende. For videre omtale av behandling av lokalt residiv henvises til "Kurativ behandling annen terapi".
PSA etter prostatektomi
PSA forventes å ikke være målbar 6 uker etter operasjon. En persistent PSA etter operasjon eller senere PSA residiv indikerer som hovedregel gjenværende tumorceller i prostatasengen, bekken eller kroppen for øvrig. Pasienter som er kandidater for ytterligere behandling bør henvises til urolog.
PSA etter strålebehandling (med eller uten endokrin behandling)
PSA-residiv etter strålebehandling, med eller uten endokrin behandling, defineres som økning på 2 ng/ml over PSA nadir etter avsluttet behandling (Roach et al., 2006). PSA kan falle langsomtover flere år etter strålebehandling, med nadir så sent som tre år etter behandling.
PSA ved metastatisk sykdom
PSA er også styrende for monitorering av metastatisk sykdom, men må alltid brukes som del av en strategi som inkluderer markører for osteoblastaktivitet (Alkalisk fosfatase – ALP) og generell kreftaktivitet (Laktatdehydrogenase – LDH), klinisk vurdering og billeddiagnostikk.
Kastrasjonsresistent sykdom er definert med kastrasjonsnivå av testosteron, og én av to:
- PSA stigning >50 % over nadir og PSA >2 ng/ml, og/eller
- radiologisk progresjon (Cornford et al., 2017).
EAU22, 7.1.3.1 Prostate-specific antigen monitoring
PSA tetthet
PSA tetthet (density) = PSA nivå (ng/ml) delt på volumet av prostatakjertelen (mL).
En lav PSA tetthet øker sannsynligheten for at det foreligger en godartet prostatahyperplasi som årsak for PSA-stigningen. En terskelverdi av 0,15 ng/ml brukes som selektor for vevsprøver og i noen protokoller for aktiv overvåkning, men forblir kontroversielt.
PSA kinetikk (endring av PSA over tid)
PSA kinetikk kan øke mistanken om kreftsykdom, men på gruppenivå bidrar kinetikk lite til prognostisering sammenlignet med PSA alene. Det brukes to mål på PSA kinetikk:
PSA hastighet (velocity: den absolutte PSA økningen over tid (ng/ml/år)
PSA doblingstid: den eksponentielle økningen over tid (år/dobling)
Dette er et viktig parameter for valg av behandling og kan indikere behov for videre utredning. PSA doblingstid inngår i oppfølging av prostatakreft. Kort PSA doblingstid (<3 mnd) etter kurativ primærbehandling indikerer høy sannsynlighet for metastatisk sykdom.
Andre PSA baserte tester
Serum PSA måles som total PSA. Det foreligger nå tester som kan bestemme fraksjoner av den totale PSA (friPSA, intakt PSA, ubundet PSA, proPSA – heretter kalt kallikreiner). Testene gir ingen tilleggsverdi når total PSA er >10 ng/ml. De bidrar til risikostratifisering for menn med PSA mellom 3–10 ng/ml. Tester basert på analyse av flere kallikreiner, med eller uten kliniske markører, er validert (PHI, 4K) eller under utprøving (f. eks STHLM3, som også omfatter >100 genetiske markører (Viste et al., 2020)). Testene kan veilede valg om å ta en prostatabiopsi, men ingen er foreløpig vurdert sammen med prebiopsi-MR. Når MR inngår i utredningen, er bruken av slike tester ikke anbefalt som nasjonal standard.
EAU risikogruppering for biokjemisk residiv
EAU-guidelines panel har foreslått å skille EAU lav-risiko biokjemisk residiv (bR) og høy-risiko biokjemisk residiv. Postoperativ kan inndelingen bidra til valg av postoperativ strålebehandling.
Etter prostatektomi som første lokale behandling:
EAU lav-risiko bR: PSA doblingstid > 1 år OG ISUP grad <4
EAU høy-risiko bR: PSA doblingstid < 1 år ELLER ISUP grad 4-5.
Etter strålebehandling (evt avsluttet hormonbehandling) som første lokale behandling:
EAU lav-risiko bR: Interval til biokjemisk residiv > 18 måneder OG ISUP grad <4
EAU høy-risiko bR: Interval til biokjemisk residiv < 18 måneder ELLER ISUP grad 4-5.