En biomarkør er et stoff eller et molekyl som kan analyseres en kroppsvæske eller vev, og som ut fra markørens tilstedeværelse sier noe om en tilstand i kroppen. I praksis kombineres ofte to eller flere markører før viktige valg om utredning og/eller behandling. Det er utviklet nomogrammer og kalkulatorer som kan være til hjelp for å estimere individuell risiko i en konkret situasjon.
Biomarkører kan anvendes alene eller i kombinasjon på forskjellige tidspunkter under utredning og behandling av prostatakreft. Ett eksempel er risikostratifsering basert på PSA, ISUP-grad gruppe og TNM-stadium.
- Deteksjon: «Er det sannsynlig at det foreligger kreft?»
- Prognose: «Er det sannsynlig at det foreligger klinisk signifikant (behandlingstrengende) kreft?»
- Prediksjon: «Er det sannsynlig at en bestemt behandling vil virke?»
- Monitorering: «Hvordan har behandlingen virket?»