Kurativ behandling av prostatakreft er ofte assosiert med flere bivirkninger, som kan være lokaliserte og/ eller generelle. De hyppigste bivirkningene av behandling påvirker seksualfunksjonen samt urinblære - og tarmfunksjoner. Adjuvant/salvage behandling øker risiko for bivirkninger og seneffekter ytterligere.
Bivirkninger på seksualfunksjon
Forstyrret seksualfunksjon er den vanligste bivirkning etter helbredende behandling av prostatakreft (Stensvold et al., 2013). Behandlingsrelatert erektil dysfunksjon kan være forårsaket av kirurgi, RT og hormonbehandling. I motsetning til dysfunksjon som oppstår tidlig etter operasjonen, øker forekomsten av erektil dysfunksjon etter RT de første 5 årene (Korfage et al., 2005).
Bivirkninger fra urinveiene
Både RALP og RT påvirker vannlatingsfunksjonen, men på forskjellige måter. Etter RT kan akutt inflammatorisk prostatitt og/eller blærekatarr føre til symptomer som økt vannlatingsfrekvens, urge, inkontinens, urinretensjon og dysuri. Disse symptomene er ofte forbigående, men kan følges av langsiktige bivirkninger som blærefibrose, strikturer, sfinkterskader, kronisk uretritt og/eller blærekatarr. Pasienter som har gjennomført RALP har en tendens til å oppleve urinlekkasje oftere enn menn behandlet med RT (Donovan et al., 2023).
Bivirkning fra endetarmen
Tarmfunksjonen påvirkes først og fremst av RT fordi den fremre veggen i endetarmen er inkludert i strålingsfeltet til prostata. Tarmdysfunksjon kan ofte deles inn i akutte og kroniske faser. Akutte bivirkninger er forårsaket av epitelskader, noe som kan føre til diaré og smertefull avføring. Kroniske strålingseffekter på endetarmen inkluderer fibrose og vaskulære skader, noe som kan føre til symptomer som økt flatulens, rektal blødning, diaré, smertefulle avføring, økt frekvens, urge og fekal lekkasje (Andreyev et al., 2010). Symptomene er mer alvorlige hvis lymfeknuter også blir bestrålt, og risikoen for sene bivirkninger fra endetarmen øker med høyere stråledoser.
Bivirkninger av hormonbehandling
Dersom pasienten får hormonterapi neo- og adjuvant i forbindelse med RT øker risikoen for osteoporose og andre kastrasjonsrelaterte bivirkninger. Disse bivirkningene kan være reversible når man slutter med hormonbehandlingen.
Fatigue
Fatigue er et vanlig symptom ved kreft og kreftbehandling. Det ses i større grad etter RT enn etter kirurgi, og spesielt hvor RT kombineres med hormonbehandling. Man antar videre at dette er multifaktorielt, betinget av at strålebehandling gir mer frigjøring av proinflammatoriske cytokiner, samt at disse mennene i større utstrekning har mer komorbiditet (Kyrdalen et al., 2010; Wood et al., 2006).
Sekundærkreft etter radikal strålebehandling
Strålebehandling mot prostata gir på sikt en økt risiko for sekundærkreft. Risikoen ligger rundt 2–4 % og rettes spesielt mot organer i bekkenet, colon/rektum og blære. Sekundærkreft ses etter 10–15 år eller mer. Selv om risikoen er lav, bør dette tas med i betraktning ved valg av behandling, spesielt hvor lang levetid er forventet (Aksnessæther et al., 2019).