6. Risikofaktorer

Årsakene til pancreaskreft er fortsatt stort sett uavklart (Bond-Smith, Banga, Hammond, & Imber, 2012; Hidalgo, 2010; Vincent, Herman, Schulick, Hruban, & Goggins, 2011). En rekke faktorer har vært vurdert, men en sikker assosiasjon mellom risiko for og forekomst av pancreaskreft er kun dokumentert for røyking (Alsamarrai, Das, Windsor, & Petrov, 2014; Hidalgo, 2010; Vrieling et al., 2010). Det er også en økt forekomst av kronisk pankreatitt i sykehistorien til pasienter med pancreaskreft. Størst risiko har pasienter med hereditær pankreatitt, som imidlertid er meget sjelden (Rebours, Levy, & Ruszniewski, 2012; Solomon & Whitcomb, 2012). Selv om flere studier har vist en assosiasjon mellom diabetes type 2 og pancreaskreft, er det ikke påvist noen sikker kausalitet (Ben et al., 2011; Molina-Montes et al., 2020). Nyere studier viser at nyoppstått diabetes type 2 ofte er en  følge av pancreaskreft, heller enn en risikofaktor (Molina-Montes et al., 2020). Sammenhengen mellom langvarig diabetes type 2 og pancreaskreft er mer kompleks på grunn av interferens med fedme, som i seg selv er en risikofaktor for pancreaskreft (Genkinger et al., 2015; Molina-Montes et al., 2020).

Det er grunnlag for å anta at 5 – 10 % av pancreaskrefttilfellene har arvelig årsak (Peters, Tseng, & Miksad, 2016). Pasienter med arvelig pancreaskreft kan deles i to grupper. Den første gruppen er de pasientene som har økt risiko for pancreaskreft som del av et syndrom der andre tilstander inngår, f.eks. familiært malignt melanom (påvist genfeil i CDKN2A-genet), Peutz-Jegher syndrom eller hereditær pankreatitt (Goggins et al., 2020). Dette er en veldig liten gruppe. Ved mistanke om et arvelig syndrom, bør familien henvises til genetisk veiledning og eventuelt gentesting. Den andre og større gruppen er pasienter med familiær pancreaskreft definert som pasienter som har to førstegrads­slektninger med pancreaskreft, eller to eller flere andregrads-slektninger hvorav én er under 50 år (Goggins et al., 2020; Templeton & Brentnall, 2013). I mange tilfeller finner man ikke en genetisk årsak selv om det er en familiær opphopning av pancreaskreft.

De fleste av 20 tumorsuppressorgener som man tester for i familier med opphopning av kreft er forbundet med lett til moderat forhøyet risiko for pancreaskreft (Goggins et al., 2020). Personer med feil i tumorsuppressorgener har kompleks kreftrisiko og forhøyet risiko for flere krefttyper. Det er først og fremst risiko for andre krefttyper enn pancreaskreft. Genfeil i tumorsuppressorgener som BRCA2 og CDKN2A er forbundet med lett til moderat forhøyet risiko for pancreaskreft. Selv om det fortsatt ikke er identifisert en kausal sammenheng mellom konkrete gener og familiær opphopning av pancreaskreft, bør henvisning til sentra med kompetanse på genetisk veiledning og testing vurderes, spesielt hvis det foreligger flere tilfeller av pancreaskreft og/eller andre krefttyper som malignt melanom, brystkreft eller prostatakreft i familien og ved uventet lav alder på diagnosetidspunktet (Ghaneh, Costello, & Neoptolemos, 2007; Syngal et al., 2015). Hensikten med gentesting er å avklare om det er en arvelig årsak til kreft i familien. Dersom det påvises genfeil i et av genene som undersøkes, vil familiemedlemmer få tilbud om gentesting for å avklare sin risiko. Den som rekvirerer analysen er ansvarlig for å gi informasjon om resultatet til pasienten. Dersom det påvises sykdomsgivende genfeil, skal pasienten henvises til genetisk veiledning ved medisinsk genetisk avdeling etter at behandlende lege har informert pasienten om svaret. Den medisinsk genetiske avdelingen vil gi råd om eventuell oppfølging og testing av slektninger. Slektninger som får påvist genfeil vil få kontroller for tidlig diagnostikk og/eller forebygging av kreftsykdom som disse genene gir høy risiko for i henhold til gjeldende handlingsprogram, for eksempel brystkreft (BRCA1 eller BRCA 2), tarmkreft (Lynch syndrom (LS) med mutasjoner i mismatch repair (MMR) genene (MLH1, MSH2, MSH6, PMS2) eller EPCAM genet, Familiær adenomatøs polypose som skyldes feil i APC genet), eller eggstokk-kreft (BRCA1 eller BRCA 2, Lynch syndrom med mutasjoner i mismatch repair (MMR) genene MLH1, MSH2, MSH6, PMS2). Screening for pancreaskreft i høyrisikogrupper anbefales bare som ledd i forskningsprogram (Goggins et al., 2020). MR/MRCP og endoskopisk ultralydundersøkelse er de vanligst brukte modalitetene for screening.

Anbefalinger: