Kroppens vann- og saltbalanse, omsetning av næringsstoffer og utskillelse av avfallsstoffer blir naturlig opprettholdt av ulike neurogene og hormonelle reguleringsmekanismer som påvirker organfunksjonene, slik som i nyrene, leveren og tarmen. Slik opprettholdes en fin balanse mellom inntak og utskillelse. Hos friske mennesker utløser forstyrrelser i denne balansen plager, særlig dersom forstyrrelsen oppstår akutt. Slik kan akutte større væsketap, for eksempel oppkast og diaré resultere i tørste.
Hos døende er det mye som tyder på at denne fine reguleringen mer eller mindre er ute av funksjon. Dessuten, dersom dehydrering oppstår over lengre tid, reagerer tørstesenteret i hypothalamus mindre – tørste blir et underordnet problem.
Forstyrrelse i væskebalansen
Forstyrrelser i væskebalansen kan opptre som over- eller underhydrering (dehydrering).
- Overhydrering kan skyldes hjertesvikt, nyresvikt eller hormonelle avvik. Behandlingen retter seg mot årsaken, men kan også være symptomatisk med væskerestriksjon og vanndrivende medisin (diuretika).
- Dehydrering kan skyldes redusert væskeinntak eller sykdommer i mave-tarm-kanalen som gir redusert opptak av vann.
- Patologiske tap ved oppkast og diaré kan forårsake alvorlig dehydrering hos barn.
- Sjeldnere skyldes dehydrering forstyrrelser i hormonsystemet eller at nyrene ikke greier å holde på vannet (manglende evne til å konsentrere urin).
- Flere medikamenter kan gi forstyrrelser, enten direkte - for eksempel ved påvirkning av nyrefunksjon, eller indirekte . for eksempel ved å forårsake kvalme og oppkast som bivirkning.
Forstyrrelser i syre-base-balansen
Kroppens syre-base-balanse, målt med pH, er meget finregulert, med nyrene og lungene som nøkkelorganer for å opprettholde normal pH. Lungene kan hurtig regulere kroppens CO2-nivå, mens nyrene trenger litt lenger tid til å korrigere et syre- eller baseoverskudd.
Flere sykdomstilstander påvirker syre-base-balansen. Opphopning av CO2 i blodet gir respiratorisk acidose, reduksjon av CO2 i blodet, gir respiratorisk alkalose. CO2-uavhengige pH-endringer i blodet resulterer i metabolsk acidose eller alkalose.
Lunge- eller nyresykdom eller -skade kan gi primære forstyrrelser i syre-base-balansen eller redusert evne til å kompensere forstyrrelser som igjen kan gi plager.
Høy CO2 kan gi hodepine, tretthet og konsentrasjons-forstyrrelser. Økende respirasjonssvikt med økende CO2 vil etter hvert gi bevissthetspåvirkning, evt. økende CO2-narkose, evt. koma og død.
Elektrolytter (salter)
En frisk kropp kan opprettholde normal væske- og saltbalanse, selv ved store forskjeller i inntak. Enhver sykdomstilstand som påvirker det komplekse samspillet mellom regulerende funksjoner i hjernen, nervesystemet, hormonproduserende systemer og de organer som skal skille ut eller holde tilbake, spesielt nyrene, kan forårsake forstyrrelser i væske- og saltbalansen. Så lenge dette fungerer normalt, vil for mye eller for lite raskt bli oppfattet av dette systemet og utløse en plage, for eksempel som tørste, som gir trang til å drikke. Kan ikke personen selv ta inn væske, må væsketilførselen overlates til den som behandler.