Når det er grunn til å mistenke at et barn kan ha smerte, skal det gjøres en smerteanalyse. Ved kartlegging av barns smerte og effekt av behandling, brukes et validert smertescoringsverktøy tilpasset barnets alder og modenhet [70].
Smerteanalyse
De fleste smertetilstander i lindrende behandling er kroniske.
Nociseptiv og neuropatisk smerte
Nociseptiv og neuropatisk smerte er de to viktigste typer fysisk smerte, uansett diagnose. Forekomsten kan variere mellom diagnosene.
- Nociseptiv smerte er den fysiologiske reaksjonen på oppstått eller truende vevsskade.
- Neuropatisk smerte skyldes følgen av en skade eller en feilfunksjon i det somatosensoriske systemet og kan debutere en stund etter skaden
- Blandet smerte, der begge forekommer samtidig, er ikke uvanlig.
Emosjonell og psykososial tilstand påvirker alltid smerteopplevelsen og må tas hensyn til når smerte skal lindres og forebygges, men skal ikke innvirke på vurderingen av barnets smerteopplevelse.
Smerteanalyse
Smertens lokalisasjon, intensitet, karakter og varighet kartlegges. Det kan være hensiktsmessig å tegne et kroppskart, der barnet kan tegne inn/peke på hvor smerten kjennes.
Ulike alderstilpassede observasjonsverktøy er utviklet for subjektiv beskrivelse av smerten (r-FLACC, NAPI, NCCPC-PV m. fl.) [70].
Det finnes flere smertescoringsskalaer [74]:
- «FLACC» (Face Legs Arms Cry Consolability) for barn opp til 5 år (preverbale barn)
- r-FLACC( revidert- kan brukes til barn 3 måneder–19 år)
- «FPS-R» (Faces Pain Scale - Revised) for barn fra 4–5 år
- «NRS» (Numeric Rating Scale) tallskala for barn fra 8 år [76].
I nyfødtperioden brukes følgende smerteverktøy:
- PIPP – Premature Infant Pain Scale
- N-PASS – Neonatal Pain Agitation and Sedation Scale
- NIPS – Neonatal Infant Pain Scale
- CRIES – Crying,Requires Oxygen Saturation, Increased Vital Signs,Expression. Sleeplessness
- NFCS – Neonatal Facial Coding System
Hos barn med kommunikasjonsvansker grunnet tilstand kan revidert FLACC observasjonsverktøy brukes [75].
Smerteadferd
- Akutt smerteadferd er forskjellig fra kronisk.
- Barnet med kronisk smerte kan mangle grimasering, velge en skånsom kroppsstilling, ha endret stemningsleie osv.
- Kronikeren kan også være plaget av akutt gjennombruddsmerte i tillegg til den persisterende smerten. Eks.: barn med sigdcelleanemi opplever vaso-okklusive kriser som utløser smerter av uforutsigbar natur med hensyn til både intensitet, hyppighet, varighet og lokalisasjon.
Smerte er en individuell opplevelse, og det er bare individet som kan avgjøre smertens realitet. Det er vår oppgave som behandlere å beskytte barn mot smerte, samt å gjøre hva vi kan for lindre smerte, i henhold til deres opplevelse. Dermed er det påkrevet å analysere barnets opplevelse av smerte, smertetype og årsaksforhold. Ved å benytte skåringsverktøy tilpasset alder og kommunikasjonsevne, kan barnet kommunisere sin smerteopplevelse til omsorgstakerne.
70. J Hauer, B Jones, DG Poplack, C Armsley. Evaluation and mangement of pain in children. UpToDate. 2015. http://www.uptodate.com/contents/evaluation-and-management-of-pain-in-children?source=search_result&search=Assesment+of+pain+children&selectedTitle=1%7E150.
74. Norsk Barnesmerteforening. Målemetoder av smerte. http://www.norskbarnesmerteforening.no/.
75. Malviya S, Voepel-Lewis T, Burke C, Merkel S, Tait AR. The revised FLACC observational pain tool: improved reliability and validity for pain assessment in children with cognitive impairment.. Pediatr.Anaesth. 2006. 16. 3. 258-265.
76. GA Hawker, S Milan, T Kendzersak, M Freuch. Measures of adult pain: Visual Analog Scale for Pain (VAS Pain), Numeric Rating Scale for Pain (NRS Pain), McGill Pain Questionnaire (MPQ), Short-Form McGill Pain Questionnaire (SF-MPQ), Chronic Pain Grade Scale (CPGS), Short Form-36 Bodily Pain Scale (SF-36 BPS), and Measure of Intermittent and Constant Osteoarthritis Pain (ICOAP). Arthritis Care Res (Hoboken). 2011. 63. Suppl.11. 240-252.
Siste faglige endring: 04. mai 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Smerteanalyse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2017, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/symptomlindring-av-barn-med-en-livsbegrensende-tilstand/smerteanalyse