Når barnet plages av kvalme og oppkast, gjøres kvalmeanalyse. Behandling gis årsaksrettet basert på både antatt patofysiologi, på miljøfaktorer, psykososiale faktorer og på annet som påvirker barnet.
Kvalme og oppkast
Ofte er det vanskelig å finne tilfredsstillende lindring av kvalme og oppkast. Det skyldes bl.a. at det ikke finnes noe antiemetikum som virker inn på alle de kjente reseptorene som samtidig kan være involverte i den emetiske refleksen. Noen ganger må to eller flere antiemetika kombineres. Av og til forblir den patofysiologiske mekanismen ukjent.
De viktigste utløsende årsakene
- Tumorrelaterte faktorer
- Stimulering av mekano- og kjemoreseptorer i mage-tarm-kanalen
- Metabolske stimuli,
- Inntak av legemidler,
- Lukt-, syns-, smaks- og faryngeale stimuli,
- Bevegelsesstimuli
- Kortikale/limbiske stimuli
- Kunstig tilført væske og ernæring
- Forstoppelse
Disponerende faktorer
- Reisesyke
- Tidligere legemiddelutløst emesis
Medikamentell behandling
- Behandlingen bestemmes av utløsende årsak.
- Målet med behandlingen er å stanse kvalmesignalet fra opphavsstedet på vei til brekningssenteret i den forlengede marg.
- Antiemetika er substanser som blokkerer reseptorer til de naturlige transmittersubstansgruppene i denne overføringen.
- De viktigste antiemetika-familiene:
- Dopaminantagonister: gir ofte god effekt ved generell kvalmeproblematikk, enten kvalme som virkning fra grunnsykdommen eller som bivirkning til morfin eller andre legemidler
- Antihistaminer og antikolinergika: ved kvalme som er tydelig bevegelsesrelatert
- Serotoninantagonister: særlig aktuelle for kvalme som skyldes behandling med cellegift, kan også forsøkes ved annen kvalme som er vanskelig å lindre [73]
- Glukokortikoider
- kan være aktuelle for korttidsbruk. Virkningsmekanismen er ukjent.
- Metoklopramid
- hensiktsmessig ved redusert motilitet i øvre mage-tarm-kanal
- barn er mer disponerte for ekstrapyramidale bivirkninger.
Andre medisinske tiltak
- Ved mekanisk stopp i mage-tarm-kanalen (malign obstruksjon), må kirurgisk intervensjon vurderes. I terminalfasen kan det være etisk og faglig riktigere å gi medikamentell lindring med smertepumpe, med kontinuerlig infusjon av morfin i blanding med antikolinergika.
- Væske
- Ved bruk av sondeernæring bør andre produkter eller kontinuerlig ernæring vurderes
- Ved parenteral ernæring bør infusjonshastighet vurderes
Psykososiale tiltak og pleietiltak
- Sørge for best mulig lindring av angst og smerter eller andre kjente faktorer som kan forverre.
- Benytte barnepsykiater/barnepsykolog til symptomlindrende teknikker
- Skjerme mot kvalmeutløsende stimuli
- Matråd
- små og ev. hyppige måltider
- gjerne salt mat (chips, kjeks, popcorn)
- kald mat bedre enn varm
- fjerne mat som ikke er spist
- Familien kan skrive dagbok for lettere å identifisere og håndtere årsaker
Forskjellige typer kvalme har ulike patofysiologiske mekanismer. Kvalmeanalyse søker etter den aktuelle årsaken og patofysiologiske mekanismen. Vurdering av mentale og psykososiale forhold bidrar til å forstå helheten og gi optimal lindring [20].
73. Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn. https://www.legemidlertilbarn.no/Sider/default.aspx.
20. Hauer J, Poplack DG and Armsby C. Pediatric Palliative Care. UpToDate. 2017. http://www.uptodate.com/contents/pediatric-palliative-care?source=machineLearning&search=pediatric+palliative+care&selectedTitle=1~6§ionRank=2&anchor=H29#H29.
Siste faglige endring: 04. mai 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Kvalme og oppkast [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2017, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/symptomlindring-av-barn-med-en-livsbegrensende-tilstand/kvalme-og-oppkast