Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Barn med livstruende/livsbegrensende tilstander kan kjenne symptomer på angst og uro, nervøsitet og irritabilitet. For barnet kan det være vanskelig å skille dette fra fysiske symptomer.
Behandlingsteamet må kartlegge årsak, tilstrebe lindring av fysiske plager og vurdere behov for tiltak. Angst og uro behandles alltid psykososialt, eventuelt også medikamentelt. Både barnet, søsken og foreldre er i fokus og skal hjelpes.
For et barn i terminalfase bør det alltid være legemidler i beredskap.
Kartlegging av årsak:
Det bør utelukkes at tilstanden helt eller delvis skyldes en fysisk plage som skyldes sykdomstilstand (organisk forvirringssyndrom, delir); da må bedre lindring av dette tilstrebes [79].
Barnets tilstand kan være en refleksjon av reaksjoner, stress og mestringsmønster innad i familien, og ved å hjelpe familien, spesielt foreldrene, hjelpes også barnet.
Tiltak:
Både forebygging og behandling av et barns angst og uro inkluderer å hjelpe, veilede og samtale med foreldrene.
Det er et forebyggende tiltak å lage en plan for den siste tiden sammen med barnet og familien. En plan for tiltak dersom barnet får smerter, store følelsesmessige reaksjoner eller angst, sted for å dø etc, vil gi en opplevelse av forutsigbarhet og kontroll og bidra til å redusere angst og uro. Se anbefaling: Barnet og familien bør få mulighet til å planlegge den siste tiden og forberede seg på døden
Tilstrebe trygging av barnet og familien ved samtale og veiledning
Vurdere om psykolog eller familieterapeut bør inkluderes
Tilstrebe ro og god atmosfære
Tilstedeværelse, lytte, gi ærlige svar
Avspenning
fokusert pust/pusteteknikker
fysisk nærhet til trygg omsorgsperson
massasje, fysioterapi
Avledning
narrativer og eksternaliseringsteknikker
veiledet fantasireise
synge, lese, spille spill, nettbrett/PC-spill
kreative sysler; tegne, lage noe, ting barnet liker å gjøre
Beroligende musikk
Inkludere barnepsykiater, psykolog eller familieterapeut som er tilknyttet det barnepalliative teamet
Inkludere musikkterapeut [1][63], klovn
Inkludere en profesjonell fra barnets og familiens trossamfunn
Medikamentelle tiltak:
Psykofarmakologi er alltid som et tillegg til psykososiale intervensjoner. Det er også da psykofarmakologiske metoder kan ha best effekt [83].
Hvis årsaken er delir som ikke lar seg behandle årsaksrettet, gis symptomatisk behandling:
Hvis god nok effekt ikke oppnås, kan haloperidol forsøkes, men med forsiktighet, da haloperidol er lett å overdosere til barn (med nevrologiske bivirkninger) eller levomepromazin, eventuelt i kombinasjon med midazolam.
Hvis årsaken ikke er delir og det ikke er tilstrekkelig med psykososiale tiltak:
Midazolam eller diazepam kan gis, men i små doser, så ikke barnet sløves og kommunikasjonen med foreldre og andre umuliggjøres. Ved lengre tids bruk må man regne med toleranseutvikling og behov for doseøkning [72].
Midazolam er et anvendelig og lett styrbart benzodiazepin til barn. Det kan gis buccalt, intravenøst eller oralt, f. eks. i saft.
Diazepam har lengre virketid per dose.
Paradoksal effekt med agitasjon kan forekomme ved bruk av benzodiazepin.
Midazolam kan brukes som premedikasjon før kortvarige ubehagelige prosedyrer (intranasalt, buccalt).
Alle medikamenter doseres i forhold til effekt og bivirkninger, ved å starte lavt og titrere oppover.
Barn i livets sluttfase vil ofte oppleve angst og uro. Også søsken og foreldre kan oppleve dette. Årsaksforholdene er ofte komplekse, med bakgrunn i fysiske symptomer, tanker, frykt for det forestående, tanker på døden, forhold i familien etc. Barns reaksjoner gjenspeiler i stor grad voksnes reaksjoner. Hvis foreldre sliter med å mestre sin angst og sorg i møte med barnets død, vil som regel også barnet reagere sterkt.
Det vil være behov for tverrfaglig samarbeid og bred, helhetlig tenkning for å gi barnet og familien god hjelp og støtte [20].
1. Goldman A, Hain R and Liben S.
Oxford textbook of Palliative Care for Children (second edition). 2012.
63. J Bradt, C Dileo.
Music therapy for end-of-life-care. Cochrane database Syst Rev. 2010. 20. 1.
20. Hauer J, Poplack DG and Armsby C.
Pediatric Palliative Care. UpToDate. 2017. http://www.uptodate.com/contents/pediatric-palliative-care?source=machineLearning&search=pediatric+palliative+care&selectedTitle=1~6§ionRank=2&anchor=H29#H29.
79. UF Malt, OA Andreassen, I Melle, D Årsland.
Lærebok i psykiatri. Oslo: Gyldendal akademiske. 2014.
83. T Dalsbø, M Gundersen, LM Reinar.
Effekt av behandling for angst og depresjon hos barn – systematisk litteratursøk med sortert referanseliste. Notat – 2013. ISBN 978-82-8121-538-2. 2013. http://www.kunnskapssenteret.no/publikasjoner/effekt-av-behandling-for-angst-og-depresjon-hos-barn-systematisk-litteratursok-med-sortert-referanseliste.