I terminalfasen av et sykdomsforløp er det sjelden aktuelt å behandle anemi dersom den ikke er symptomgivende. Tilstand, symptomer og årsaksforhold bør utredes før det tas stilling til om anemien skal behandles. Barn og familie må involveres i dette og få god informasjon om beslutning og begrunnelse for eventuelt ikke å behandle.
Anemi
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Symptomer ved anemi:
- Tretthet, redusert allmenntilstand og tung pust
- Anoreksi, takykardi, hodepine og brystsmerter kan tilkomme
- noen opplever stillingsavhengig svimmelhet grunnet tendens til lavt blodtrykk.
- Hemoglobin-verdien har mindre betydning enn de symptomer barnet opplever.
Alvorlige tilstander med høy risiko for å gi symptomgivende anemi:
- Ondartet hematologisk sykdom (akutt myelogen og - lymfatisk leukemi)
- Solide svulster med metastaser til benmargen (neuroblastom stadium 4 og lymfomer)
- Benmargssvikt (aplastisk anemi, myelodysplastisk syndrom og svikt etter benmargstransplantasjon)
- Nyresvikt, siste stadium.
Medisinske behandlingsmuligheter for symptomgivende anemi:
- Blodtransfusjon kan vurderes for hurtig virkning.
- Generelt kan kostholdet optimaliseres med ernæringstilskudd (jern og folsyre), eventuelt gi appetittstimulerende legemidler (multivitaminer med lysin, megestrolacetat).
- Har barnet et kronisk og pågående blodtap, kan man forsøke å forebygge eller stoppe det, for eksempel stoppe menstruasjonsblødninger med norethisterone, H2-reseptorblokkere, lokal behandle sårblødninger o.a. [82].
- Hos noen kan erythropoietin-stimulerende preparater være indisert.
Familier til barn som har gjennomgått kreftbehandling over flere år, har ofte stor oppmerksomhet rettet mot hematologiske parametere som hemoglobin, neutrofile og trombocytter. De målte verdiene har gitt holdepunkter for bedring etter gjennomført behandling, men de har også vært indikatorer på tilbakefall. Det er imidlertid viktig å gi barnet og foreldrene best mulig innsikt i hele det kliniske bildet slik at de på alle stadier av sykdommen kan være med på å gjøre riktigst mulige etiske og faglige valg.
82. National Paediatric Palliative Care Clinical Network supported by Ministry of Health. Clinical Guidelines for End-of-Life Care: Massive Bleeding - management of the palliative patient. https://www.starship.org.nz/for-health-professionals/national-paediatric-palliative-care-clinical-guidelines/m/massive-bleeding-management-of-the-palliative-patient/.
Siste faglige endring: 04. mai 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Anemi [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2017, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/symptomlindring-av-barn-med-en-livsbegrensende-tilstand/anemi
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no