Hver barne- og ungdomsavdeling bør prioritere kompetansebygging innen barnepalliasjon.
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Alle landets barne- og ungdomsavdelinger bør prioritere kompetansebygging innen barnepalliasjon for leger og sykepleiere primært, men også for kliniske ernæringsfysiologer, sosionomer, psykologer, fysioterapeuter, førskolelærer og annet personell.
Avdelingene bør også gjøre tiltak for å øke den generelle kunnskapen om barnepalliasjon blant de ansatte, samt arbeide for en kultur som aksepterer helhetlig og livslangt fokus på barnepalliasjon etter internasjonale kriterier.
Det er nødvendig at ansatte med interesse for barnepalliasjon får delta på kurs, konferanser, samt videre- og etterutdanning både nasjonalt og internasjonalt. Det er et lederansvar å sørge for at avdelingen har kompetanse på området, bl. a gjennom slik deltakelse. De ansatte bør også oppmuntres til å lese tilgjengelig litteratur og benytte e-læringskurs. Opplæring i grunnleggende barnepalliasjon bør være en del av programmet for nyansatte.
Det påhviler hver barne- og ungdomsavdeling et ansvar for å etablere og drifte et barnepalliativt team, som skal være tilgjengelig for råd og bistand til alle barn med palliasjonsbehov i sitt område. Det fordrer at barne- og ungdomsavdelingene prioriterer å bygge den kompetansen som mangler i dag. Det bør skje både ved etter- og videreutdanning, ved deltakelse på nasjonale og internasjonale konferanser og kurs om barnepalliasjon og ved litteratur- og e-læringsstudier.
En vesentlig barriere for god kvalitet på omsorg til et barn ved slutten av livet, er ambivalensen hos leger, sykepleiere, annet helsepersonell og familier, som tror at det å velge barnepalliasjon betyr å gi opp helbredende behandling. Konflikter mellom de ulike aktørene kan også oppstå som følge av ulike verdier, mangel på ferdigheter og kunnskap, mangel på lederskap, dårlig kommunikasjon og usikkerhet. Dette løses bare ved økt kunnskap og opplysning om hva barnepalliasjon er og ikke er og hvilke muligheter som finnes for barn og familie.
Helsedirektoratet (2016). Hver barne- og ungdomsavdeling bør prioritere kompetansebygging innen barnepalliasjon. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2017, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/krav-til-nodvendig-kompetanse-innen-barnepalliasjon-utdanning-og-forskning/hver-barne-og-ungdomsavdeling-bor-prioritere-kompetansebygging-innen-barnepalliasjon