Hver barne- og ungdomsavdeling bør ha en struktur for å ivareta personell som arbeider med barnepalliasjon.
Hver barne- og ungdomsavdeling bør ha en struktur for å ivareta personell som arbeider med barnepalliasjon
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Et naturlig og nødvendig innhold for strukturert oppfølging og ivaretakelse av personell innen barnepalliasjon er:
- obligatorisk veiledning, gjerne tverrfaglig
- gjennomgang av pasientforløp etter dødsfall og etter alvorlige hendelser (debriefing)
- system for jevnlig oppfølging av linjeleder
- system for faglig oppdatering og mulighet for deltakelse på kurs og konferanser¨
- system for avlastning og kollegastøtte
Arbeidet med alvorlig syke og døende barn er blant de mest krevende og ansvarsfulle oppgavene helsepersonell står i. Det innebærer å akseptere at barn ikke er unntatt døden og samtidig ha fokus på å gi livskvalitet. Empati, sympati, engasjement og evne til helhetlig tenkning er nødvendig. Man bør også vite hva man har påtatt seg når en velger dette som arbeidsområde fordi det handler om å sette seg inn i det enkelte barns og den enkelte families livssituasjon og ha vilje til å følge dem i en vanskelig og sårbar livsfase, som kan være kort eller lang. Dette er en forutsetning for å kunne dekke de kvalitative kravene i situasjonen.
Å jobbe med barnepalliasjon krever et avklart forhold til egen opplevd sorg og krise, som kan påvirke egne holdninger og følelser i møte med alvorlig syke og døende barn og deres familie. Det er ikke uvanlig at omsorgsgivere kan oppleve hjelpeløshet og sorg. Egenrefleksjon av tro og verdier spiller en viktig rolle for hvordan man håndterer dette i møte med barnet og familien.
Kollegial støtte og muligheter for både avlastning, samtaler, briefing, debriefing og veiledning underveis i barnets sykdomsforløp og etter barnets død er sentralt for alle som jobber med barnepalliasjon. Det kan øke arbeidsglede og mestringsfølelse, hindre utbrenthet og forebygge stress, er kompetansehevende og godt forebyggende helsearbeid [2][7].
2. Assotiation for Children's Palliative Care (ACT). A Guide to the Development of Children's Palliative Care Services. 2009. http://www.togetherforshortlives.org.uk/assets/0001/1649/ACT_Guide_to_Developing_Services.pdf.
7. European Association of Palliative Care (EAPC). Standards for paediatric palliative care in Europe. European J. Pall Care. 2007. 1493. 109-114.
Siste faglige endring: 04. mai 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Hver barne- og ungdomsavdeling bør ha en struktur for å ivareta personell som arbeider med barnepalliasjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2017, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/krav-til-nodvendig-kompetanse-innen-barnepalliasjon-utdanning-og-forskning/hver-barne-og-ungdomsavdeling-bor-ha-en-struktur-for-a-ivareta-personell-som-arbeider-med-barnepalliasjon
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no