Helsepersonell sørger for at barnet/den unge og pårørende føler seg sett og inkludert og at de har samme informasjon som involverte behandlere og får medvirke gjennom hele det palliativ forløpet. Barnets/den unges med- og selvbestemmelsesrett øker med alder og modenhet, se retten til medvirkning og informasjon i rundskriv om pasient-og-brukerrettighetsloven med kommentarer.
Den første kontakten med helsepersonell er spesielt viktig for hvordan barnet/den unge og pårørende føler seg ivaretatt. Det skapes tillit og en god relasjon tidlig i forløpet for å bidra til en bedre opplevelse av helsehjelpen barnet/den unge og pårørende mottar, både på kort sikt og i lang tid framover, se for eksempel "Kommer jeg til å dø?" (Fretland, 2020, psykologtidsskriftet).
Samtalenes rammer
Rammene for samtalene forberedes godt. Helsepersonellet sørger for å skape tillit hos barnet/den unge og pårørende som deltar, og samtalene legges opp slik at de får mulighet til å stille spørsmål, uttrykke følelser og dele tanker.
Tilnærmingen tilpasses barnet/den unges og pårørendes behov, ønsker og tilgjengelighet. I kommunikasjon med barn tilrettelegges det i forhold til alder, modenhet, kultur og språk. I tillegg er det avgjørende at helsepersonellet har gode ferdigheter på kommunikasjon og empatiske egenskaper for å lykkes med samtalene.
For barn som kommuniserer ved hjelp av symboler eller digitale plattformer legges det til rette for det, se Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) (Utdanningsdirektoratet). Ved behov benyttes kvalifisert tolk som er godt forberedt på samtalens tema, se tolkeloven (lovdata.no).
Helsepersonell vurderer i hvert enkelt tilfelle i samråd med barnet/den unge og pårørende hvem som får tilbud om samtale og hvem som deltar. Hvem som skal få informasjon når pasient er under 18 år, se rundskriv til pasient- og brukerrettighetsloven.
Samtalenes innhold
Samtaler med barnet/den unge og pårørende omhandler blant annet tanker og spørsmål om forståelse av egen sykdom, hva man er redd for, livet, døden, fremtiden, håp, bekymringer, ønsker eller praktiske behov. I tillegg ivaretas åndelige og eksistensielle behov (Scott et al., 2023). Mer om samtaler om døden, se Døden – en del av livet (helsenorge.no).
Andre sentrale momenter i samtalene kan være:
- Gi barnet/den unge mulighet til å utdype hva som er viktig for dem under behandlingsforløpet og hva som gir dem god livskvalitet
- La pårørende få mulighet til samtale alene der de kan uttrykke seg
- Dersom barnet/den unge har søsken som pårørende får de tilbud om tilpassede samtaler underveis i behandlingsforløpet, der ivaretagelse og deres behov er fokus
- La barnet/den unge og pårørende dele sin oppfatning av situasjonen/diagnosen, for videre utdypning
- Videre behandling/oppfølging:
- Fortsette livsforlengende behandling med best mulig livskvalitet her og nå?
- Avslutte livsforlengende behandling, men opprettholde symptomlindring og bidra til best mulig livskvalitet?
- Vurdering av om gjenopplivning er aktuelt?
Dersom det oppstår situasjoner i barnets/den unges sykdomsforløp som gir opphav til etiske problemstillinger, setter helsepersonell av tid til samtaler med barnet/den unge og pårørende for å informere og forklare.
I tilfeller der behandlere har vurdert at for eksempel livsforlengende behandling vil påføre barnet/den unge alvorlige og svært plagsomme skader, tas det opp i samtaler for å skape en felles oppfatning av sykdomsforløpet og forståelse for konsekvensene av å fortsette behandling.
Ved uenighet
Ved uenighet om diagnose, prognose og valg av behandling er det viktig at ansvarlig helsepersonell går inn i de vanskelige samtalene og har en god tilnærming til hvordan håndtere slike dilemmaer i møte med pårørende, se pårørendeveilederen om
Dersom det oppstår uenighet mellom pårørende, barnet/den unge og helsepersonell, er kravet om faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp styrende for hvilken helsehjelp som ytes.