Grunnleggende emnerhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1733Grunnleggende emnerOpioiderRetningslinjeseksjon0TrueOpioider<h3>Innledning</h3><p>Grunnen til at en rekke vestlige land har spesifikke veiledere for akkurat denne gruppa vanedannende legemidler, er at behandling med opioider mot langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i sjeldne tilfeller er nødvendig til tross for at faren for alvorlige bivirkninger og avhengighetssyndrom er stor. Hvis behandlende helsepersonell ikke følger veiledende anbefalinger er det en dyrkjøpt erfaring at pasienter som allerede har store lidelser, påføres enda større problemer. </p><p>Veilederen forsøker å formidle at behandlende helsepersonell bør ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden bør pasienter med sterke, spesifikke og langvarige smerter som har prøvd all annen behandling kunne få prøve opioider når indikasjonene er oppfylt. På den andre siden må behandlende helsepersonell alltid være oppmerksom på at opioider er sterkt vanedannende. Etter noen uker med døgnkontinuerlig bruk utvikles fysisk avhengighet (se definisjon kap 2.1) og etter lengre tids bruk vil en del pasienter utvikle problematisk bruk og i noen tilfeller et avhengighetssyndrom. </p><p>I motsetning til pasienter som i livets sluttfase trenger opioider mot sine sterke, kreftrelaterte smerter, har pasienter med sterke, langvarige smerter oftest lang livsprognose. I tillegg til sine smerter har de ofte psykososiale problemer og lavt funksjonsnivå. Mens leger ved sterke kreftrelaterte smerter må være raske med å starte opp med opioider, må de tenke seg nøye om før slik behandling mot langvarige smerter som ikke skyldes kreft startes. <a href="http://www.who.int/cancer/palliative/painladder/en/" target="_blank"><u>WHOs analgetikatrapp </u></a>som anbefaler at det alltid skal gås opp til trinn III ved sterke smerter, er forbeholdt kreftrelaterte smertetilstander. Det samme er tilfelle for regelen om at det skal suppleres med rasktvirkende opioider i tillegg til lengevirkende opioider når det foreligger gjennombruddssmerter. Disse behandlingsprinsippene er forbeholdt pasienter med kort forventet levetid og bør ikke anvendes ved langvarige, ikke-kreftrelaterte smertetilstander.</p><p>Veilederen omtaler både råd om langtidsbehandling med opioider og tiltak for å forhindre eller redusere problemene ved vanedannelse. Når det gjelder førstnevnte, omtales sterke lengevirkende opioidholdige legemidler som skal tas til faste tider, men også kortvirkende svake opioider, som er langt vanligere å bruke i Norge. Denne veilederen er ikke ment for leger som har lyktes med å behandle pasienter med langvarige smerter med lave doser med svake opioider som har vært stabile uten økning over tid og som har hatt god terapeutisk effekt. Med lave doser menes det her daglige doser inntil 120 mg kodein og 150 mg tramadol.</p><h3>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling </h3><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (Spesialisthelsetjenesteloven §7-3, Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5. Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (Prop 91 L (2010-2011)) En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler: </p><h3>Lover</h3><h4>Pasient og brukerrettighetsloven </h4><p>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. </p><h4>Lov om helsepersonell </h4><p> Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven. </p><h3>Forankring</h3><p> Oppdraget om oppdatering av veileder for bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er en del av tiltakene på vanedannende legemidler som er forankret i Prop. 1 S (2010-2011) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).</p><h3>Målgrupper</h3><ul><li>Rekvirerende helsepersonell (som allmennleger, leger i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglige smerteklinikker)</li><li>Sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer som arbeider ved enheter som har mange pasienter med langvarige smertetilstander</li><li>Farmasøyter</li><li>Bør også være av interesse for pasienter og pårørende</li></ul><h3>Mål</h3><p> Hensikten med denne veilederen på bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er å ha nasjonale råd om hva som anses som god praksis, samt supplere veileder IS-2014 på bruk av opioider.</p><h3>Avgrensninger</h3><p> Veilederen er en oppdatert versjon av Statens legemiddelverks terapianbefaling om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter fra 2008. Veilederen inneholder gode råd for praksis basert på arbeidsgruppas samlede erfaring og et oppdatert systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag. I tillegg gir veilederen en oversikt over alternative strategier (både ikke-medikamentelle og legemidler) for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Arbeidsgruppens deltagere</h3><p>Arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til oppdatering har bestått av:</p><ul><li>Petter Christian Borchgrevink, avdelingsoverlege, professor, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs hospital og NTNU (leder)</li><li>Borrik Schjødt, psykologspesialist, Seksjon for smerte og palliasjon, Haukeland sykehus, Norsk psykologforening.</li><li>Jana Midelfart Hoff, overlege Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, Representerer norsk nevrologisk forening.</li><li>Hilde Frøyland, avdelingsleder cand. farm. Diakonhjemmets sykehusapotek. Oslo. Representerer Norges farmaceutiske forening.</li><li>Olav Fredheim, Overlege ved Anestesi- og akuttklinikken, Universitetssykehuset i Oslo og professor dr. med. ved NTNU. Representerer Nasjonalt kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser.</li><li>Jan Kolflaath, seksjonsoverlege ved Anestesiavdelingen, Sykehuset Østfold. Representerer Norsk forening for smertemedisin.</li><li>Audun Stubhaug, avdelingssjef, professor dr. med. Smerteavdelingen, Universitetssykehuset i Oslo. Representerer Norsk smerteforening.</li><li>Fuk-Tai Poon Sundvor, Spesialist i allmennmedisin, Oslo. Representerer Norsk forening for allmennmedisin.</li><li>Lars Gramstad, avdelingsoverlege dr. med. Statens legemiddelverk.</li><li>Funksjonshemmede fellesorganisasjon ble invitert, men har ikke deltatt i arbeidsgruppen.</li></ul><p> <strong>Arbeidsgruppas habilitet<br></strong>Ingen av medlemmene i arbeidsgruppa har rapportert inhabilitetsproblemer.</p><h3>Kunnskapsgrunnlag</h3><p> Veilederen baserer seg på ulike kunnskapskilder som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere. Ved oppstart av arbeidet ble det gjort et systematisk litteratursøk og det framkom 730 artikler. Alle «abstracts» av disse er lest samt de mest relevante artiklene i sin helhet. Det er lite god forskning på dette fagområdet og veilederen har i mange tilfeller måttet bygge på konsensus om det arbeidsgruppa oppfatter som god klinisk praksis. Utkast til veileder har vært på ekstern høring hos relevante aktører.</p><h3>Utforming</h3><p> Denne veilederen er utarbeidet kun for nett.</p><h3>Implementering</h3><p> Veilederen vil implementeres sammen med veileder IS-2014 Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet.</p><h3>Revisjon</h3><p> Etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet, vurderes veilederen revidert.</p><h3>Evaluering</h3><p> Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser</h3><p> Det vurderes at veilederens overordnede anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p>/retningslinjer/opioider/seksjon?Tittel=grunnleggende-emner-4545
Før oppstart av opioidbehandlinghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1740Før oppstart av opioidbehandlingOpioiderRetningslinjeseksjon0TrueOpioider<h3>Innledning</h3><p>Grunnen til at en rekke vestlige land har spesifikke veiledere for akkurat denne gruppa vanedannende legemidler, er at behandling med opioider mot langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i sjeldne tilfeller er nødvendig til tross for at faren for alvorlige bivirkninger og avhengighetssyndrom er stor. Hvis behandlende helsepersonell ikke følger veiledende anbefalinger er det en dyrkjøpt erfaring at pasienter som allerede har store lidelser, påføres enda større problemer. </p><p>Veilederen forsøker å formidle at behandlende helsepersonell bør ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden bør pasienter med sterke, spesifikke og langvarige smerter som har prøvd all annen behandling kunne få prøve opioider når indikasjonene er oppfylt. På den andre siden må behandlende helsepersonell alltid være oppmerksom på at opioider er sterkt vanedannende. Etter noen uker med døgnkontinuerlig bruk utvikles fysisk avhengighet (se definisjon kap 2.1) og etter lengre tids bruk vil en del pasienter utvikle problematisk bruk og i noen tilfeller et avhengighetssyndrom. </p><p>I motsetning til pasienter som i livets sluttfase trenger opioider mot sine sterke, kreftrelaterte smerter, har pasienter med sterke, langvarige smerter oftest lang livsprognose. I tillegg til sine smerter har de ofte psykososiale problemer og lavt funksjonsnivå. Mens leger ved sterke kreftrelaterte smerter må være raske med å starte opp med opioider, må de tenke seg nøye om før slik behandling mot langvarige smerter som ikke skyldes kreft startes. <a href="http://www.who.int/cancer/palliative/painladder/en/" target="_blank"><u>WHOs analgetikatrapp </u></a>som anbefaler at det alltid skal gås opp til trinn III ved sterke smerter, er forbeholdt kreftrelaterte smertetilstander. Det samme er tilfelle for regelen om at det skal suppleres med rasktvirkende opioider i tillegg til lengevirkende opioider når det foreligger gjennombruddssmerter. Disse behandlingsprinsippene er forbeholdt pasienter med kort forventet levetid og bør ikke anvendes ved langvarige, ikke-kreftrelaterte smertetilstander.</p><p>Veilederen omtaler både råd om langtidsbehandling med opioider og tiltak for å forhindre eller redusere problemene ved vanedannelse. Når det gjelder førstnevnte, omtales sterke lengevirkende opioidholdige legemidler som skal tas til faste tider, men også kortvirkende svake opioider, som er langt vanligere å bruke i Norge. Denne veilederen er ikke ment for leger som har lyktes med å behandle pasienter med langvarige smerter med lave doser med svake opioider som har vært stabile uten økning over tid og som har hatt god terapeutisk effekt. Med lave doser menes det her daglige doser inntil 120 mg kodein og 150 mg tramadol.</p><h3>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling </h3><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (Spesialisthelsetjenesteloven §7-3, Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5. Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (Prop 91 L (2010-2011)) En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler: </p><h3>Lover</h3><h4>Pasient og brukerrettighetsloven </h4><p>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. </p><h4>Lov om helsepersonell </h4><p> Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven. </p><h3>Forankring</h3><p> Oppdraget om oppdatering av veileder for bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er en del av tiltakene på vanedannende legemidler som er forankret i Prop. 1 S (2010-2011) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).</p><h3>Målgrupper</h3><ul><li>Rekvirerende helsepersonell (som allmennleger, leger i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglige smerteklinikker)</li><li>Sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer som arbeider ved enheter som har mange pasienter med langvarige smertetilstander</li><li>Farmasøyter</li><li>Bør også være av interesse for pasienter og pårørende</li></ul><h3>Mål</h3><p> Hensikten med denne veilederen på bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er å ha nasjonale råd om hva som anses som god praksis, samt supplere veileder IS-2014 på bruk av opioider.</p><h3>Avgrensninger</h3><p> Veilederen er en oppdatert versjon av Statens legemiddelverks terapianbefaling om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter fra 2008. Veilederen inneholder gode råd for praksis basert på arbeidsgruppas samlede erfaring og et oppdatert systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag. I tillegg gir veilederen en oversikt over alternative strategier (både ikke-medikamentelle og legemidler) for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Arbeidsgruppens deltagere</h3><p>Arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til oppdatering har bestått av:</p><ul><li>Petter Christian Borchgrevink, avdelingsoverlege, professor, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs hospital og NTNU (leder)</li><li>Borrik Schjødt, psykologspesialist, Seksjon for smerte og palliasjon, Haukeland sykehus, Norsk psykologforening.</li><li>Jana Midelfart Hoff, overlege Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, Representerer norsk nevrologisk forening.</li><li>Hilde Frøyland, avdelingsleder cand. farm. Diakonhjemmets sykehusapotek. Oslo. Representerer Norges farmaceutiske forening.</li><li>Olav Fredheim, Overlege ved Anestesi- og akuttklinikken, Universitetssykehuset i Oslo og professor dr. med. ved NTNU. Representerer Nasjonalt kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser.</li><li>Jan Kolflaath, seksjonsoverlege ved Anestesiavdelingen, Sykehuset Østfold. Representerer Norsk forening for smertemedisin.</li><li>Audun Stubhaug, avdelingssjef, professor dr. med. Smerteavdelingen, Universitetssykehuset i Oslo. Representerer Norsk smerteforening.</li><li>Fuk-Tai Poon Sundvor, Spesialist i allmennmedisin, Oslo. Representerer Norsk forening for allmennmedisin.</li><li>Lars Gramstad, avdelingsoverlege dr. med. Statens legemiddelverk.</li><li>Funksjonshemmede fellesorganisasjon ble invitert, men har ikke deltatt i arbeidsgruppen.</li></ul><p> <strong>Arbeidsgruppas habilitet<br></strong>Ingen av medlemmene i arbeidsgruppa har rapportert inhabilitetsproblemer.</p><h3>Kunnskapsgrunnlag</h3><p> Veilederen baserer seg på ulike kunnskapskilder som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere. Ved oppstart av arbeidet ble det gjort et systematisk litteratursøk og det framkom 730 artikler. Alle «abstracts» av disse er lest samt de mest relevante artiklene i sin helhet. Det er lite god forskning på dette fagområdet og veilederen har i mange tilfeller måttet bygge på konsensus om det arbeidsgruppa oppfatter som god klinisk praksis. Utkast til veileder har vært på ekstern høring hos relevante aktører.</p><h3>Utforming</h3><p> Denne veilederen er utarbeidet kun for nett.</p><h3>Implementering</h3><p> Veilederen vil implementeres sammen med veileder IS-2014 Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet.</p><h3>Revisjon</h3><p> Etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet, vurderes veilederen revidert.</p><h3>Evaluering</h3><p> Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser</h3><p> Det vurderes at veilederens overordnede anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p>/retningslinjer/opioider/seksjon?Tittel=for-oppstart-av-opioidbehandling-4560
Ved oppstart av opioidbehandlinghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1751Ved oppstart av opioidbehandlingOpioiderRetningslinjeseksjon0TrueOpioider<h3>Innledning</h3><p>Grunnen til at en rekke vestlige land har spesifikke veiledere for akkurat denne gruppa vanedannende legemidler, er at behandling med opioider mot langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i sjeldne tilfeller er nødvendig til tross for at faren for alvorlige bivirkninger og avhengighetssyndrom er stor. Hvis behandlende helsepersonell ikke følger veiledende anbefalinger er det en dyrkjøpt erfaring at pasienter som allerede har store lidelser, påføres enda større problemer. </p><p>Veilederen forsøker å formidle at behandlende helsepersonell bør ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden bør pasienter med sterke, spesifikke og langvarige smerter som har prøvd all annen behandling kunne få prøve opioider når indikasjonene er oppfylt. På den andre siden må behandlende helsepersonell alltid være oppmerksom på at opioider er sterkt vanedannende. Etter noen uker med døgnkontinuerlig bruk utvikles fysisk avhengighet (se definisjon kap 2.1) og etter lengre tids bruk vil en del pasienter utvikle problematisk bruk og i noen tilfeller et avhengighetssyndrom. </p><p>I motsetning til pasienter som i livets sluttfase trenger opioider mot sine sterke, kreftrelaterte smerter, har pasienter med sterke, langvarige smerter oftest lang livsprognose. I tillegg til sine smerter har de ofte psykososiale problemer og lavt funksjonsnivå. Mens leger ved sterke kreftrelaterte smerter må være raske med å starte opp med opioider, må de tenke seg nøye om før slik behandling mot langvarige smerter som ikke skyldes kreft startes. <a href="http://www.who.int/cancer/palliative/painladder/en/" target="_blank"><u>WHOs analgetikatrapp </u></a>som anbefaler at det alltid skal gås opp til trinn III ved sterke smerter, er forbeholdt kreftrelaterte smertetilstander. Det samme er tilfelle for regelen om at det skal suppleres med rasktvirkende opioider i tillegg til lengevirkende opioider når det foreligger gjennombruddssmerter. Disse behandlingsprinsippene er forbeholdt pasienter med kort forventet levetid og bør ikke anvendes ved langvarige, ikke-kreftrelaterte smertetilstander.</p><p>Veilederen omtaler både råd om langtidsbehandling med opioider og tiltak for å forhindre eller redusere problemene ved vanedannelse. Når det gjelder førstnevnte, omtales sterke lengevirkende opioidholdige legemidler som skal tas til faste tider, men også kortvirkende svake opioider, som er langt vanligere å bruke i Norge. Denne veilederen er ikke ment for leger som har lyktes med å behandle pasienter med langvarige smerter med lave doser med svake opioider som har vært stabile uten økning over tid og som har hatt god terapeutisk effekt. Med lave doser menes det her daglige doser inntil 120 mg kodein og 150 mg tramadol.</p><h3>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling </h3><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (Spesialisthelsetjenesteloven §7-3, Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5. Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (Prop 91 L (2010-2011)) En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler: </p><h3>Lover</h3><h4>Pasient og brukerrettighetsloven </h4><p>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. </p><h4>Lov om helsepersonell </h4><p> Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven. </p><h3>Forankring</h3><p> Oppdraget om oppdatering av veileder for bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er en del av tiltakene på vanedannende legemidler som er forankret i Prop. 1 S (2010-2011) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).</p><h3>Målgrupper</h3><ul><li>Rekvirerende helsepersonell (som allmennleger, leger i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglige smerteklinikker)</li><li>Sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer som arbeider ved enheter som har mange pasienter med langvarige smertetilstander</li><li>Farmasøyter</li><li>Bør også være av interesse for pasienter og pårørende</li></ul><h3>Mål</h3><p> Hensikten med denne veilederen på bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er å ha nasjonale råd om hva som anses som god praksis, samt supplere veileder IS-2014 på bruk av opioider.</p><h3>Avgrensninger</h3><p> Veilederen er en oppdatert versjon av Statens legemiddelverks terapianbefaling om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter fra 2008. Veilederen inneholder gode råd for praksis basert på arbeidsgruppas samlede erfaring og et oppdatert systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag. I tillegg gir veilederen en oversikt over alternative strategier (både ikke-medikamentelle og legemidler) for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Arbeidsgruppens deltagere</h3><p>Arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til oppdatering har bestått av:</p><ul><li>Petter Christian Borchgrevink, avdelingsoverlege, professor, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs hospital og NTNU (leder)</li><li>Borrik Schjødt, psykologspesialist, Seksjon for smerte og palliasjon, Haukeland sykehus, Norsk psykologforening.</li><li>Jana Midelfart Hoff, overlege Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, Representerer norsk nevrologisk forening.</li><li>Hilde Frøyland, avdelingsleder cand. farm. Diakonhjemmets sykehusapotek. Oslo. Representerer Norges farmaceutiske forening.</li><li>Olav Fredheim, Overlege ved Anestesi- og akuttklinikken, Universitetssykehuset i Oslo og professor dr. med. ved NTNU. Representerer Nasjonalt kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser.</li><li>Jan Kolflaath, seksjonsoverlege ved Anestesiavdelingen, Sykehuset Østfold. Representerer Norsk forening for smertemedisin.</li><li>Audun Stubhaug, avdelingssjef, professor dr. med. Smerteavdelingen, Universitetssykehuset i Oslo. Representerer Norsk smerteforening.</li><li>Fuk-Tai Poon Sundvor, Spesialist i allmennmedisin, Oslo. Representerer Norsk forening for allmennmedisin.</li><li>Lars Gramstad, avdelingsoverlege dr. med. Statens legemiddelverk.</li><li>Funksjonshemmede fellesorganisasjon ble invitert, men har ikke deltatt i arbeidsgruppen.</li></ul><p> <strong>Arbeidsgruppas habilitet<br></strong>Ingen av medlemmene i arbeidsgruppa har rapportert inhabilitetsproblemer.</p><h3>Kunnskapsgrunnlag</h3><p> Veilederen baserer seg på ulike kunnskapskilder som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere. Ved oppstart av arbeidet ble det gjort et systematisk litteratursøk og det framkom 730 artikler. Alle «abstracts» av disse er lest samt de mest relevante artiklene i sin helhet. Det er lite god forskning på dette fagområdet og veilederen har i mange tilfeller måttet bygge på konsensus om det arbeidsgruppa oppfatter som god klinisk praksis. Utkast til veileder har vært på ekstern høring hos relevante aktører.</p><h3>Utforming</h3><p> Denne veilederen er utarbeidet kun for nett.</p><h3>Implementering</h3><p> Veilederen vil implementeres sammen med veileder IS-2014 Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet.</p><h3>Revisjon</h3><p> Etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet, vurderes veilederen revidert.</p><h3>Evaluering</h3><p> Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser</h3><p> Det vurderes at veilederens overordnede anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p>/retningslinjer/opioider/seksjon?Tittel=ved-oppstart-av-opioidbehandling-4561
Spesielle utfordringer ved opioidbehandlinghttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1759Spesielle utfordringer ved opioidbehandlingOpioiderRetningslinjeseksjon0TrueOpioider<h3>Innledning</h3><p>Grunnen til at en rekke vestlige land har spesifikke veiledere for akkurat denne gruppa vanedannende legemidler, er at behandling med opioider mot langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i sjeldne tilfeller er nødvendig til tross for at faren for alvorlige bivirkninger og avhengighetssyndrom er stor. Hvis behandlende helsepersonell ikke følger veiledende anbefalinger er det en dyrkjøpt erfaring at pasienter som allerede har store lidelser, påføres enda større problemer. </p><p>Veilederen forsøker å formidle at behandlende helsepersonell bør ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden bør pasienter med sterke, spesifikke og langvarige smerter som har prøvd all annen behandling kunne få prøve opioider når indikasjonene er oppfylt. På den andre siden må behandlende helsepersonell alltid være oppmerksom på at opioider er sterkt vanedannende. Etter noen uker med døgnkontinuerlig bruk utvikles fysisk avhengighet (se definisjon kap 2.1) og etter lengre tids bruk vil en del pasienter utvikle problematisk bruk og i noen tilfeller et avhengighetssyndrom. </p><p>I motsetning til pasienter som i livets sluttfase trenger opioider mot sine sterke, kreftrelaterte smerter, har pasienter med sterke, langvarige smerter oftest lang livsprognose. I tillegg til sine smerter har de ofte psykososiale problemer og lavt funksjonsnivå. Mens leger ved sterke kreftrelaterte smerter må være raske med å starte opp med opioider, må de tenke seg nøye om før slik behandling mot langvarige smerter som ikke skyldes kreft startes. <a href="http://www.who.int/cancer/palliative/painladder/en/" target="_blank"><u>WHOs analgetikatrapp </u></a>som anbefaler at det alltid skal gås opp til trinn III ved sterke smerter, er forbeholdt kreftrelaterte smertetilstander. Det samme er tilfelle for regelen om at det skal suppleres med rasktvirkende opioider i tillegg til lengevirkende opioider når det foreligger gjennombruddssmerter. Disse behandlingsprinsippene er forbeholdt pasienter med kort forventet levetid og bør ikke anvendes ved langvarige, ikke-kreftrelaterte smertetilstander.</p><p>Veilederen omtaler både råd om langtidsbehandling med opioider og tiltak for å forhindre eller redusere problemene ved vanedannelse. Når det gjelder førstnevnte, omtales sterke lengevirkende opioidholdige legemidler som skal tas til faste tider, men også kortvirkende svake opioider, som er langt vanligere å bruke i Norge. Denne veilederen er ikke ment for leger som har lyktes med å behandle pasienter med langvarige smerter med lave doser med svake opioider som har vært stabile uten økning over tid og som har hatt god terapeutisk effekt. Med lave doser menes det her daglige doser inntil 120 mg kodein og 150 mg tramadol.</p><h3>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling </h3><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (Spesialisthelsetjenesteloven §7-3, Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5. Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (Prop 91 L (2010-2011)) En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler: </p><h3>Lover</h3><h4>Pasient og brukerrettighetsloven </h4><p>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. </p><h4>Lov om helsepersonell </h4><p> Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven. </p><h3>Forankring</h3><p> Oppdraget om oppdatering av veileder for bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er en del av tiltakene på vanedannende legemidler som er forankret i Prop. 1 S (2010-2011) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).</p><h3>Målgrupper</h3><ul><li>Rekvirerende helsepersonell (som allmennleger, leger i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglige smerteklinikker)</li><li>Sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer som arbeider ved enheter som har mange pasienter med langvarige smertetilstander</li><li>Farmasøyter</li><li>Bør også være av interesse for pasienter og pårørende</li></ul><h3>Mål</h3><p> Hensikten med denne veilederen på bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er å ha nasjonale råd om hva som anses som god praksis, samt supplere veileder IS-2014 på bruk av opioider.</p><h3>Avgrensninger</h3><p> Veilederen er en oppdatert versjon av Statens legemiddelverks terapianbefaling om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter fra 2008. Veilederen inneholder gode råd for praksis basert på arbeidsgruppas samlede erfaring og et oppdatert systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag. I tillegg gir veilederen en oversikt over alternative strategier (både ikke-medikamentelle og legemidler) for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Arbeidsgruppens deltagere</h3><p>Arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til oppdatering har bestått av:</p><ul><li>Petter Christian Borchgrevink, avdelingsoverlege, professor, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs hospital og NTNU (leder)</li><li>Borrik Schjødt, psykologspesialist, Seksjon for smerte og palliasjon, Haukeland sykehus, Norsk psykologforening.</li><li>Jana Midelfart Hoff, overlege Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, Representerer norsk nevrologisk forening.</li><li>Hilde Frøyland, avdelingsleder cand. farm. Diakonhjemmets sykehusapotek. Oslo. Representerer Norges farmaceutiske forening.</li><li>Olav Fredheim, Overlege ved Anestesi- og akuttklinikken, Universitetssykehuset i Oslo og professor dr. med. ved NTNU. Representerer Nasjonalt kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser.</li><li>Jan Kolflaath, seksjonsoverlege ved Anestesiavdelingen, Sykehuset Østfold. Representerer Norsk forening for smertemedisin.</li><li>Audun Stubhaug, avdelingssjef, professor dr. med. Smerteavdelingen, Universitetssykehuset i Oslo. Representerer Norsk smerteforening.</li><li>Fuk-Tai Poon Sundvor, Spesialist i allmennmedisin, Oslo. Representerer Norsk forening for allmennmedisin.</li><li>Lars Gramstad, avdelingsoverlege dr. med. Statens legemiddelverk.</li><li>Funksjonshemmede fellesorganisasjon ble invitert, men har ikke deltatt i arbeidsgruppen.</li></ul><p> <strong>Arbeidsgruppas habilitet<br></strong>Ingen av medlemmene i arbeidsgruppa har rapportert inhabilitetsproblemer.</p><h3>Kunnskapsgrunnlag</h3><p> Veilederen baserer seg på ulike kunnskapskilder som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere. Ved oppstart av arbeidet ble det gjort et systematisk litteratursøk og det framkom 730 artikler. Alle «abstracts» av disse er lest samt de mest relevante artiklene i sin helhet. Det er lite god forskning på dette fagområdet og veilederen har i mange tilfeller måttet bygge på konsensus om det arbeidsgruppa oppfatter som god klinisk praksis. Utkast til veileder har vært på ekstern høring hos relevante aktører.</p><h3>Utforming</h3><p> Denne veilederen er utarbeidet kun for nett.</p><h3>Implementering</h3><p> Veilederen vil implementeres sammen med veileder IS-2014 Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet.</p><h3>Revisjon</h3><p> Etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet, vurderes veilederen revidert.</p><h3>Evaluering</h3><p> Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser</h3><p> Det vurderes at veilederens overordnede anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p>/retningslinjer/opioider/seksjon?Tittel=spesielle-utfordringer-ved-opioidbehandling-4562
Roller og samarbeidhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1769Roller og samarbeidOpioiderRetningslinjeseksjon0TrueOpioider<h3>Innledning</h3><p>Grunnen til at en rekke vestlige land har spesifikke veiledere for akkurat denne gruppa vanedannende legemidler, er at behandling med opioider mot langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i sjeldne tilfeller er nødvendig til tross for at faren for alvorlige bivirkninger og avhengighetssyndrom er stor. Hvis behandlende helsepersonell ikke følger veiledende anbefalinger er det en dyrkjøpt erfaring at pasienter som allerede har store lidelser, påføres enda større problemer. </p><p>Veilederen forsøker å formidle at behandlende helsepersonell bør ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden bør pasienter med sterke, spesifikke og langvarige smerter som har prøvd all annen behandling kunne få prøve opioider når indikasjonene er oppfylt. På den andre siden må behandlende helsepersonell alltid være oppmerksom på at opioider er sterkt vanedannende. Etter noen uker med døgnkontinuerlig bruk utvikles fysisk avhengighet (se definisjon kap 2.1) og etter lengre tids bruk vil en del pasienter utvikle problematisk bruk og i noen tilfeller et avhengighetssyndrom. </p><p>I motsetning til pasienter som i livets sluttfase trenger opioider mot sine sterke, kreftrelaterte smerter, har pasienter med sterke, langvarige smerter oftest lang livsprognose. I tillegg til sine smerter har de ofte psykososiale problemer og lavt funksjonsnivå. Mens leger ved sterke kreftrelaterte smerter må være raske med å starte opp med opioider, må de tenke seg nøye om før slik behandling mot langvarige smerter som ikke skyldes kreft startes. <a href="http://www.who.int/cancer/palliative/painladder/en/" target="_blank"><u>WHOs analgetikatrapp </u></a>som anbefaler at det alltid skal gås opp til trinn III ved sterke smerter, er forbeholdt kreftrelaterte smertetilstander. Det samme er tilfelle for regelen om at det skal suppleres med rasktvirkende opioider i tillegg til lengevirkende opioider når det foreligger gjennombruddssmerter. Disse behandlingsprinsippene er forbeholdt pasienter med kort forventet levetid og bør ikke anvendes ved langvarige, ikke-kreftrelaterte smertetilstander.</p><p>Veilederen omtaler både råd om langtidsbehandling med opioider og tiltak for å forhindre eller redusere problemene ved vanedannelse. Når det gjelder førstnevnte, omtales sterke lengevirkende opioidholdige legemidler som skal tas til faste tider, men også kortvirkende svake opioider, som er langt vanligere å bruke i Norge. Denne veilederen er ikke ment for leger som har lyktes med å behandle pasienter med langvarige smerter med lave doser med svake opioider som har vært stabile uten økning over tid og som har hatt god terapeutisk effekt. Med lave doser menes det her daglige doser inntil 120 mg kodein og 150 mg tramadol.</p><h3>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling </h3><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (Spesialisthelsetjenesteloven §7-3, Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5. Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (Prop 91 L (2010-2011)) En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler: </p><h3>Lover</h3><h4>Pasient og brukerrettighetsloven </h4><p>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. </p><h4>Lov om helsepersonell </h4><p> Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven. </p><h3>Forankring</h3><p> Oppdraget om oppdatering av veileder for bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er en del av tiltakene på vanedannende legemidler som er forankret i Prop. 1 S (2010-2011) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).</p><h3>Målgrupper</h3><ul><li>Rekvirerende helsepersonell (som allmennleger, leger i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglige smerteklinikker)</li><li>Sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer som arbeider ved enheter som har mange pasienter med langvarige smertetilstander</li><li>Farmasøyter</li><li>Bør også være av interesse for pasienter og pårørende</li></ul><h3>Mål</h3><p> Hensikten med denne veilederen på bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er å ha nasjonale råd om hva som anses som god praksis, samt supplere veileder IS-2014 på bruk av opioider.</p><h3>Avgrensninger</h3><p> Veilederen er en oppdatert versjon av Statens legemiddelverks terapianbefaling om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter fra 2008. Veilederen inneholder gode råd for praksis basert på arbeidsgruppas samlede erfaring og et oppdatert systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag. I tillegg gir veilederen en oversikt over alternative strategier (både ikke-medikamentelle og legemidler) for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Arbeidsgruppens deltagere</h3><p>Arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til oppdatering har bestått av:</p><ul><li>Petter Christian Borchgrevink, avdelingsoverlege, professor, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs hospital og NTNU (leder)</li><li>Borrik Schjødt, psykologspesialist, Seksjon for smerte og palliasjon, Haukeland sykehus, Norsk psykologforening.</li><li>Jana Midelfart Hoff, overlege Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, Representerer norsk nevrologisk forening.</li><li>Hilde Frøyland, avdelingsleder cand. farm. Diakonhjemmets sykehusapotek. Oslo. Representerer Norges farmaceutiske forening.</li><li>Olav Fredheim, Overlege ved Anestesi- og akuttklinikken, Universitetssykehuset i Oslo og professor dr. med. ved NTNU. Representerer Nasjonalt kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser.</li><li>Jan Kolflaath, seksjonsoverlege ved Anestesiavdelingen, Sykehuset Østfold. Representerer Norsk forening for smertemedisin.</li><li>Audun Stubhaug, avdelingssjef, professor dr. med. Smerteavdelingen, Universitetssykehuset i Oslo. Representerer Norsk smerteforening.</li><li>Fuk-Tai Poon Sundvor, Spesialist i allmennmedisin, Oslo. Representerer Norsk forening for allmennmedisin.</li><li>Lars Gramstad, avdelingsoverlege dr. med. Statens legemiddelverk.</li><li>Funksjonshemmede fellesorganisasjon ble invitert, men har ikke deltatt i arbeidsgruppen.</li></ul><p> <strong>Arbeidsgruppas habilitet<br></strong>Ingen av medlemmene i arbeidsgruppa har rapportert inhabilitetsproblemer.</p><h3>Kunnskapsgrunnlag</h3><p> Veilederen baserer seg på ulike kunnskapskilder som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere. Ved oppstart av arbeidet ble det gjort et systematisk litteratursøk og det framkom 730 artikler. Alle «abstracts» av disse er lest samt de mest relevante artiklene i sin helhet. Det er lite god forskning på dette fagområdet og veilederen har i mange tilfeller måttet bygge på konsensus om det arbeidsgruppa oppfatter som god klinisk praksis. Utkast til veileder har vært på ekstern høring hos relevante aktører.</p><h3>Utforming</h3><p> Denne veilederen er utarbeidet kun for nett.</p><h3>Implementering</h3><p> Veilederen vil implementeres sammen med veileder IS-2014 Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet.</p><h3>Revisjon</h3><p> Etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet, vurderes veilederen revidert.</p><h3>Evaluering</h3><p> Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser</h3><p> Det vurderes at veilederens overordnede anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p>/retningslinjer/opioider/seksjon?Tittel=roller-og-samarbeid-4563
Kortversjonhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1777KortversjonOpioiderRetningslinjeseksjon0FalseOpioider<h3>Innledning</h3><p>Grunnen til at en rekke vestlige land har spesifikke veiledere for akkurat denne gruppa vanedannende legemidler, er at behandling med opioider mot langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i sjeldne tilfeller er nødvendig til tross for at faren for alvorlige bivirkninger og avhengighetssyndrom er stor. Hvis behandlende helsepersonell ikke følger veiledende anbefalinger er det en dyrkjøpt erfaring at pasienter som allerede har store lidelser, påføres enda større problemer. </p><p>Veilederen forsøker å formidle at behandlende helsepersonell bør ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden bør pasienter med sterke, spesifikke og langvarige smerter som har prøvd all annen behandling kunne få prøve opioider når indikasjonene er oppfylt. På den andre siden må behandlende helsepersonell alltid være oppmerksom på at opioider er sterkt vanedannende. Etter noen uker med døgnkontinuerlig bruk utvikles fysisk avhengighet (se definisjon kap 2.1) og etter lengre tids bruk vil en del pasienter utvikle problematisk bruk og i noen tilfeller et avhengighetssyndrom. </p><p>I motsetning til pasienter som i livets sluttfase trenger opioider mot sine sterke, kreftrelaterte smerter, har pasienter med sterke, langvarige smerter oftest lang livsprognose. I tillegg til sine smerter har de ofte psykososiale problemer og lavt funksjonsnivå. Mens leger ved sterke kreftrelaterte smerter må være raske med å starte opp med opioider, må de tenke seg nøye om før slik behandling mot langvarige smerter som ikke skyldes kreft startes. <a href="http://www.who.int/cancer/palliative/painladder/en/" target="_blank"><u>WHOs analgetikatrapp </u></a>som anbefaler at det alltid skal gås opp til trinn III ved sterke smerter, er forbeholdt kreftrelaterte smertetilstander. Det samme er tilfelle for regelen om at det skal suppleres med rasktvirkende opioider i tillegg til lengevirkende opioider når det foreligger gjennombruddssmerter. Disse behandlingsprinsippene er forbeholdt pasienter med kort forventet levetid og bør ikke anvendes ved langvarige, ikke-kreftrelaterte smertetilstander.</p><p>Veilederen omtaler både råd om langtidsbehandling med opioider og tiltak for å forhindre eller redusere problemene ved vanedannelse. Når det gjelder førstnevnte, omtales sterke lengevirkende opioidholdige legemidler som skal tas til faste tider, men også kortvirkende svake opioider, som er langt vanligere å bruke i Norge. Denne veilederen er ikke ment for leger som har lyktes med å behandle pasienter med langvarige smerter med lave doser med svake opioider som har vært stabile uten økning over tid og som har hatt god terapeutisk effekt. Med lave doser menes det her daglige doser inntil 120 mg kodein og 150 mg tramadol.</p><h3>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling </h3><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (Spesialisthelsetjenesteloven §7-3, Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5. Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (Prop 91 L (2010-2011)) En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler: </p><h3>Lover</h3><h4>Pasient og brukerrettighetsloven </h4><p>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. </p><h4>Lov om helsepersonell </h4><p> Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven. </p><h3>Forankring</h3><p> Oppdraget om oppdatering av veileder for bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er en del av tiltakene på vanedannende legemidler som er forankret i Prop. 1 S (2010-2011) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).</p><h3>Målgrupper</h3><ul><li>Rekvirerende helsepersonell (som allmennleger, leger i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglige smerteklinikker)</li><li>Sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer som arbeider ved enheter som har mange pasienter med langvarige smertetilstander</li><li>Farmasøyter</li><li>Bør også være av interesse for pasienter og pårørende</li></ul><h3>Mål</h3><p> Hensikten med denne veilederen på bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er å ha nasjonale råd om hva som anses som god praksis, samt supplere veileder IS-2014 på bruk av opioider.</p><h3>Avgrensninger</h3><p> Veilederen er en oppdatert versjon av Statens legemiddelverks terapianbefaling om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter fra 2008. Veilederen inneholder gode råd for praksis basert på arbeidsgruppas samlede erfaring og et oppdatert systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag. I tillegg gir veilederen en oversikt over alternative strategier (både ikke-medikamentelle og legemidler) for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Arbeidsgruppens deltagere</h3><p>Arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til oppdatering har bestått av:</p><ul><li>Petter Christian Borchgrevink, avdelingsoverlege, professor, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs hospital og NTNU (leder)</li><li>Borrik Schjødt, psykologspesialist, Seksjon for smerte og palliasjon, Haukeland sykehus, Norsk psykologforening.</li><li>Jana Midelfart Hoff, overlege Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, Representerer norsk nevrologisk forening.</li><li>Hilde Frøyland, avdelingsleder cand. farm. Diakonhjemmets sykehusapotek. Oslo. Representerer Norges farmaceutiske forening.</li><li>Olav Fredheim, Overlege ved Anestesi- og akuttklinikken, Universitetssykehuset i Oslo og professor dr. med. ved NTNU. Representerer Nasjonalt kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser.</li><li>Jan Kolflaath, seksjonsoverlege ved Anestesiavdelingen, Sykehuset Østfold. Representerer Norsk forening for smertemedisin.</li><li>Audun Stubhaug, avdelingssjef, professor dr. med. Smerteavdelingen, Universitetssykehuset i Oslo. Representerer Norsk smerteforening.</li><li>Fuk-Tai Poon Sundvor, Spesialist i allmennmedisin, Oslo. Representerer Norsk forening for allmennmedisin.</li><li>Lars Gramstad, avdelingsoverlege dr. med. Statens legemiddelverk.</li><li>Funksjonshemmede fellesorganisasjon ble invitert, men har ikke deltatt i arbeidsgruppen.</li></ul><p> <strong>Arbeidsgruppas habilitet<br></strong>Ingen av medlemmene i arbeidsgruppa har rapportert inhabilitetsproblemer.</p><h3>Kunnskapsgrunnlag</h3><p> Veilederen baserer seg på ulike kunnskapskilder som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere. Ved oppstart av arbeidet ble det gjort et systematisk litteratursøk og det framkom 730 artikler. Alle «abstracts» av disse er lest samt de mest relevante artiklene i sin helhet. Det er lite god forskning på dette fagområdet og veilederen har i mange tilfeller måttet bygge på konsensus om det arbeidsgruppa oppfatter som god klinisk praksis. Utkast til veileder har vært på ekstern høring hos relevante aktører.</p><h3>Utforming</h3><p> Denne veilederen er utarbeidet kun for nett.</p><h3>Implementering</h3><p> Veilederen vil implementeres sammen med veileder IS-2014 Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet.</p><h3>Revisjon</h3><p> Etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet, vurderes veilederen revidert.</p><h3>Evaluering</h3><p> Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser</h3><p> Det vurderes at veilederens overordnede anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p>/retningslinjer/opioider/seksjon?Tittel=kortversjon-4565
Verktøyhttps://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=1778VerktøyOpioiderRetningslinjeseksjon0TrueOpioider<h3>Innledning</h3><p>Grunnen til at en rekke vestlige land har spesifikke veiledere for akkurat denne gruppa vanedannende legemidler, er at behandling med opioider mot langvarige ikke-kreftrelaterte smerter i sjeldne tilfeller er nødvendig til tross for at faren for alvorlige bivirkninger og avhengighetssyndrom er stor. Hvis behandlende helsepersonell ikke følger veiledende anbefalinger er det en dyrkjøpt erfaring at pasienter som allerede har store lidelser, påføres enda større problemer. </p><p>Veilederen forsøker å formidle at behandlende helsepersonell bør ha to tanker i hodet samtidig. På den ene siden bør pasienter med sterke, spesifikke og langvarige smerter som har prøvd all annen behandling kunne få prøve opioider når indikasjonene er oppfylt. På den andre siden må behandlende helsepersonell alltid være oppmerksom på at opioider er sterkt vanedannende. Etter noen uker med døgnkontinuerlig bruk utvikles fysisk avhengighet (se definisjon kap 2.1) og etter lengre tids bruk vil en del pasienter utvikle problematisk bruk og i noen tilfeller et avhengighetssyndrom. </p><p>I motsetning til pasienter som i livets sluttfase trenger opioider mot sine sterke, kreftrelaterte smerter, har pasienter med sterke, langvarige smerter oftest lang livsprognose. I tillegg til sine smerter har de ofte psykososiale problemer og lavt funksjonsnivå. Mens leger ved sterke kreftrelaterte smerter må være raske med å starte opp med opioider, må de tenke seg nøye om før slik behandling mot langvarige smerter som ikke skyldes kreft startes. <a href="http://www.who.int/cancer/palliative/painladder/en/" target="_blank"><u>WHOs analgetikatrapp </u></a>som anbefaler at det alltid skal gås opp til trinn III ved sterke smerter, er forbeholdt kreftrelaterte smertetilstander. Det samme er tilfelle for regelen om at det skal suppleres med rasktvirkende opioider i tillegg til lengevirkende opioider når det foreligger gjennombruddssmerter. Disse behandlingsprinsippene er forbeholdt pasienter med kort forventet levetid og bør ikke anvendes ved langvarige, ikke-kreftrelaterte smertetilstander.</p><p>Veilederen omtaler både råd om langtidsbehandling med opioider og tiltak for å forhindre eller redusere problemene ved vanedannelse. Når det gjelder førstnevnte, omtales sterke lengevirkende opioidholdige legemidler som skal tas til faste tider, men også kortvirkende svake opioider, som er langt vanligere å bruke i Norge. Denne veilederen er ikke ment for leger som har lyktes med å behandle pasienter med langvarige smerter med lave doser med svake opioider som har vært stabile uten økning over tid og som har hatt god terapeutisk effekt. Med lave doser menes det her daglige doser inntil 120 mg kodein og 150 mg tramadol.</p><h3>Rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling </h3><p>Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester (Spesialisthelsetjenesteloven §7-3, Helse- og omsorgstjenesteloven §12-5. Helsedirektoratets faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende for tjenesteyterne, men beskriver nasjonale helsemyndigheters oppfatning av for eksempel hva som er god faglig praksis, hvordan relevant regelverk skal tolkes, og hvilke prioriteringer mv. som er i samsvar med vedtatt politikk på helse- og omsorgstjenesteområdet. (Prop 91 L (2010-2011)) En rekke lover og forskrifter gir rettslig grunnlag for god legemiddelbehandling. Lovverket inneholder bestemmelser om pasientenes rettigheter, helsepersonellets plikter og ansvar og krav til helseinstitusjoner på systemnivå. De viktigste lover og forskrifter som berører rekvirering, utlevering og bruk av vanedannende legemidler: </p><h3>Lover</h3><h4>Pasient og brukerrettighetsloven </h4><p>Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd. Loven hjemler pasient og brukers rett til nødvendig helsehjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten og fra spesialisthelsetjenesten. Den omhandler også pasientenes rett til all nødvendig og relevant informasjon og rett til å medvirke til gjennomføringen av helse- og omsorgstjenester. </p><h4>Lov om helsepersonell </h4><p> Helsepersonelloven regulerer yrkesutøvelsen til helsepersonell. Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helsetjenesten. Helsepersonells plikt til å opptre faglig forsvarlig er hjemlet i loven. </p><h3>Forankring</h3><p> Oppdraget om oppdatering av veileder for bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er en del av tiltakene på vanedannende legemidler som er forankret i Prop. 1 S (2010-2011) (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011).</p><h3>Målgrupper</h3><ul><li>Rekvirerende helsepersonell (som allmennleger, leger i spesialisthelsetjenesten og tverrfaglige smerteklinikker)</li><li>Sykepleiere, fysioterapeuter og psykologer som arbeider ved enheter som har mange pasienter med langvarige smertetilstander</li><li>Farmasøyter</li><li>Bør også være av interesse for pasienter og pårørende</li></ul><h3>Mål</h3><p> Hensikten med denne veilederen på bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter er å ha nasjonale råd om hva som anses som god praksis, samt supplere veileder IS-2014 på bruk av opioider.</p><h3>Avgrensninger</h3><p> Veilederen er en oppdatert versjon av Statens legemiddelverks terapianbefaling om bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter fra 2008. Veilederen inneholder gode råd for praksis basert på arbeidsgruppas samlede erfaring og et oppdatert systematisk innhentet kunnskapsgrunnlag. I tillegg gir veilederen en oversikt over alternative strategier (både ikke-medikamentelle og legemidler) for behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Arbeidsgruppens deltagere</h3><p>Arbeidsgruppa som har utarbeidet forslaget til oppdatering har bestått av:</p><ul><li>Petter Christian Borchgrevink, avdelingsoverlege, professor, Avdeling for smerte og sammensatte lidelser, St. Olavs hospital og NTNU (leder)</li><li>Borrik Schjødt, psykologspesialist, Seksjon for smerte og palliasjon, Haukeland sykehus, Norsk psykologforening.</li><li>Jana Midelfart Hoff, overlege Nevrologisk avdeling, Haukeland sykehus, Representerer norsk nevrologisk forening.</li><li>Hilde Frøyland, avdelingsleder cand. farm. Diakonhjemmets sykehusapotek. Oslo. Representerer Norges farmaceutiske forening.</li><li>Olav Fredheim, Overlege ved Anestesi- og akuttklinikken, Universitetssykehuset i Oslo og professor dr. med. ved NTNU. Representerer Nasjonalt kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser.</li><li>Jan Kolflaath, seksjonsoverlege ved Anestesiavdelingen, Sykehuset Østfold. Representerer Norsk forening for smertemedisin.</li><li>Audun Stubhaug, avdelingssjef, professor dr. med. Smerteavdelingen, Universitetssykehuset i Oslo. Representerer Norsk smerteforening.</li><li>Fuk-Tai Poon Sundvor, Spesialist i allmennmedisin, Oslo. Representerer Norsk forening for allmennmedisin.</li><li>Lars Gramstad, avdelingsoverlege dr. med. Statens legemiddelverk.</li><li>Funksjonshemmede fellesorganisasjon ble invitert, men har ikke deltatt i arbeidsgruppen.</li></ul><p> <strong>Arbeidsgruppas habilitet<br></strong>Ingen av medlemmene i arbeidsgruppa har rapportert inhabilitetsproblemer.</p><h3>Kunnskapsgrunnlag</h3><p> Veilederen baserer seg på ulike kunnskapskilder som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere. Ved oppstart av arbeidet ble det gjort et systematisk litteratursøk og det framkom 730 artikler. Alle «abstracts» av disse er lest samt de mest relevante artiklene i sin helhet. Det er lite god forskning på dette fagområdet og veilederen har i mange tilfeller måttet bygge på konsensus om det arbeidsgruppa oppfatter som god klinisk praksis. Utkast til veileder har vært på ekstern høring hos relevante aktører.</p><h3>Utforming</h3><p> Denne veilederen er utarbeidet kun for nett.</p><h3>Implementering</h3><p> Veilederen vil implementeres sammen med veileder IS-2014 Vanedannende legemidler – forskrivning og forsvarlighet.</p><h3>Revisjon</h3><p> Etter hvert som ny kunnskap kommer på fagfeltet, vurderes veilederen revidert.</p><h3>Evaluering</h3><p> Helsedirektoratet vil følge med på legenes rekvireringsmønster og på epidemiologisk forskning knyttet til rekvirering og bruk av opioider i behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter.</p><h3>Vurdering av administrative og økonomiske konsekvenser</h3><p> Det vurderes at veilederens overordnede anbefalinger ikke vil innebære ekstra økonomiske ressurser for samfunn eller målgruppen, og at det vil være innenfor rammen av det som er forsvarlige helsetjenester.</p>/retningslinjer/opioider/seksjon?Tittel=verktoy-7014