https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9601<h2 class="ms-rteElement-H2B">Behandling av syke nyfødte bør tilpasses det enkelte barnet, være til barnets beste og inkludere etisk refleksjon og vurdering<span class="subheader">Sterk anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><ul><li>Nyfødte barn har rett til nødvendig behandling der det tas hensyn til det individuelle barnet</li><li>All behandling av barn må fylle kravet om å være til barnets beste</li><li>All behandling av syke nyfødte inkluderer etisk refleksjon og vurdering</li></ul><p><br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#rasjonale-14326" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-14326" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="rasjonale-14326" class="rasjonale"><p>Barn har ifølge <a href="http://www.fn.no/FN-informasjon/Avtaler/Menneskerettigheter/Barnekonvensjonen-barns-rettigheter"><u>FNs barnekonvensjon</u></a> artikkel 24 «rett til å nyte godt av den høyest oppnåelige helsestandard og til behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Partene skal bestrebe seg på å sikre at ingen barn fratas sin rett til adgang til slike helsetjenester» <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[1] FNs barnekonvensjon : FNs konvensjon om barnets rettigheter. 1989;" data-pmid="" data-ref-id="86260" data-url="https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf">[1]</cite></span>.</p> <p>Barnekonvensjonen slår i artikkel 2 også fast at barn skal ikke utsettes for noen form av diskriminering. At barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, er nedfelt i <a href="http://innsikt.bt.no/grunnloven-%C2%A7-104-og-barnets-beste-hoyesterett-viser-vei/"><u>Grunnlovens paragraf 104</u></a> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[2] Aasen HS : Grunnloven § 110 og “arbeidslinjen” i norsk sosialpolitikk. 2016;" data-pmid="" data-ref-id="86267" data-url="http://innsikt.bt.no/grunnloven-%C2%A7-104-og-barnets-beste-hoyesterett-viser-vei/">[2]</cite></span>.</p> <p>Rettigheter for lik tilgang av god behandling er også nedfelt i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63"><u>Pasientrettighetsloven</u></a> og <u><a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61">Lov om spesialisthelsetjenester</a></u> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[3] Helse- og omsorgsdepartementet : Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). 1999;" data-pmid="" data-ref-id="86269" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63">[3]</cite></span><span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[4] Helse- og omsorgsdepartementet : Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). 1999;" data-pmid="" data-ref-id="86263" data-url="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61">[4]</cite></span>.</p> <p>I <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217#KAPITTEL_2"><u>forskrift om barn på sykehus</u></a> er det spesifisert at det i enkelte tilfeller kan det være nødvendig å legge barnet inn av sosiale grunner. Man kan f.eks. tenke seg at forhold hjemme vanskeliggjør en fullverdig behandling dersom barnet ikke blir innlagt <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[5] Helse- og omsorgsdepartementet : Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. 2000;" data-pmid="" data-ref-id="86268" data-url="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217#KAPITTEL_2">[5]</cite></span>.</p> <p><a href="https://nuffieldbioethics.org/report/neonatal-medicine-2/interests">Nuffield Institute i Oxford,UK (Council on Bioethics)</a> har i 2006 utgitt en retningslinje om kritiske avgjørelser i føtal og neonatal medisin <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[6] Nuffield Council on Bioethics : Critical care decisions in fetal and neonatal medicine: ethical issues. Latimer Trend & Company Ltd, London 2006;1226" data-pmid="" data-ref-id="86259" data-url="https://nuffieldbioethics.org/report/neonatal-medicine-2/interests">[6]</cite></span>.</p> </div><div id="<p>Etisk tenkning og vurdering er grunnleggende i all behandling, også av nyfødte. Det kan dreie seg om situasjoner der barnet kan oppfattes som døende eller der det er fastslått livstruende tilstander eller komplikasjoner. I noen slike tilfeller kan det være snakk om begrensing av livsforlengende behandling. Gode beslutningsprosesser og kommunikasjon er viktig, men ofte krevende <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[7] Pedersen R, Bahus MK, Kvisle EM : Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Tidsskrift Norske Lægeforening 2007;127(12):" data-pmid="" data-ref-id="86258" data-url="">[7]</cite></span>.</p> <p>Se også:</p> <ul> <li>Nasjonale faglig retningslinje om palliasjon til barn og unge, der <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/seksjon?Tittel=pre-og-perinatal-palliasjon-8158">palliasjon i nyfødtperioden har et eget kapittel</a> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[10] Helsedirektoratet : Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). 2016;" data-pmid="" data-ref-id="86264" data-url="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge">[10]</cite></span>.</li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling"><u>Veileder om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling</u></a>, der aspekter ved etikk og juss presenteres <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[9] Helsedirektoratet : Livsforlengende behandling. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091). 2013;" data-pmid="" data-ref-id="86262" data-url="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/67/IS-2091-Beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf">[9]</cite></span>. Det er viktig at det gis rom for åpen etisk refleksjon, der alle profesjoner deltar og der foreldre involveres som barnets talsperson og del av behandlingsteamet.</li> </ul> <p><br> Ingen kan kreve nytteløs behandling, og ingen kan kreve at helsepersonell skal handle uforsvarlig i strid med lov eller i konflikt med faglige retningslinjer. De endelige beslutningene om behandling hviler på behandlingsteamet og i særdeleshet behandlingsansvarlig lege/<u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kontaktlege-i-spesialisthelsetjenesten">kontaktlege</a></u> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[8] Helsedirektoratet : Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten. Veileder for kontaktlege i spesialisthelsetjenesten (IS-2466). 2016;" data-pmid="" data-ref-id="86261" data-url="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kontaktlege-i-spesialisthelsetjenesten">[8]</cite></span>.</p> <p>Behandling/tiltak bør sees i lys av, og bør vurderes ut fra de fire etiske grunnprinsippene:</p> <ul> <li>ikke gjøre skade</li> <li>gjøre godt</li> <li>respektere barnets og familiens autonomi</li> <li>fordele begrensede goder på en rettferdig måte <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[12] Beauchamp TL, Childress JF : Principles of biomedical ethics (7th ed.): Oxford University Press, USA. 2012;" data-pmid="" data-ref-id="86266" data-url="">[12]</cite></span></li> </ul> <p><br> En slik vurdering bør alltid reflektere og veie de fire prinsippene samtidig mot hverandre.</p> " class="praktisk"><p>Etisk tenkning og vurdering er grunnleggende i all behandling, også av nyfødte. Det kan dreie seg om situasjoner der barnet kan oppfattes som døende eller der det er fastslått livstruende tilstander eller komplikasjoner. I noen slike tilfeller kan det være snakk om begrensing av livsforlengende behandling. Gode beslutningsprosesser og kommunikasjon er viktig, men ofte krevende <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[7] Pedersen R, Bahus MK, Kvisle EM : Behandlingsunnlatelse, etikk og jus. Tidsskrift Norske Lægeforening 2007;127(12):" data-pmid="" data-ref-id="86258" data-url="">[7]</cite></span>.</p> <p>Se også:</p> <ul> <li>Nasjonale faglig retningslinje om palliasjon til barn og unge, der <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge/seksjon?Tittel=pre-og-perinatal-palliasjon-8158">palliasjon i nyfødtperioden har et eget kapittel</a> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[10] Helsedirektoratet : Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599). 2016;" data-pmid="" data-ref-id="86264" data-url="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge">[10]</cite></span>.</li> <li><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling"><u>Veileder om beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling</u></a>, der aspekter ved etikk og juss presenteres <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[9] Helsedirektoratet : Livsforlengende behandling. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091). 2013;" data-pmid="" data-ref-id="86262" data-url="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/67/IS-2091-Beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf">[9]</cite></span>. Det er viktig at det gis rom for åpen etisk refleksjon, der alle profesjoner deltar og der foreldre involveres som barnets talsperson og del av behandlingsteamet.</li> </ul> <p><br> Ingen kan kreve nytteløs behandling, og ingen kan kreve at helsepersonell skal handle uforsvarlig i strid med lov eller i konflikt med faglige retningslinjer. De endelige beslutningene om behandling hviler på behandlingsteamet og i særdeleshet behandlingsansvarlig lege/<u><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kontaktlege-i-spesialisthelsetjenesten">kontaktlege</a></u> <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[8] Helsedirektoratet : Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten. Veileder for kontaktlege i spesialisthelsetjenesten (IS-2466). 2016;" data-pmid="" data-ref-id="86261" data-url="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kontaktlege-i-spesialisthelsetjenesten">[8]</cite></span>.</p> <p>Behandling/tiltak bør sees i lys av, og bør vurderes ut fra de fire etiske grunnprinsippene:</p> <ul> <li>ikke gjøre skade</li> <li>gjøre godt</li> <li>respektere barnets og familiens autonomi</li> <li>fordele begrensede goder på en rettferdig måte <span class="magic-ref"><cite class="magic-cite" data-doi="" data-label="[12] Beauchamp TL, Childress JF : Principles of biomedical ethics (7th ed.): Oxford University Press, USA. 2012;" data-pmid="" data-ref-id="86266" data-url="">[12]</cite></span></li> </ul> <p><br> En slik vurdering bør alltid reflektere og veie de fire prinsippene samtidig mot hverandre.</p> </div><div id="referanser-14326"><ul><li class="breakall"><span> [1] </span><span> FNs barnekonvensjon </span><span> FNs konvensjon om barnets rettigheter </span><span> </span><span> 1989 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf"> https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [2] </span><span> Aasen HS </span><span> Grunnloven § 110 og “arbeidslinjen” i norsk sosialpolitikk </span><span> </span><span> 2016 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="http://innsikt.bt.no/grunnloven-%C2%A7-104-og-barnets-beste-hoyesterett-viser-vei/"> http://innsikt.bt.no/grunnloven-%C2%A7-104-og-barnets-beste-hoyesterett-viser-vei/ </a></span></li><li class="breakall"><span> [3] </span><span> Helse- og omsorgsdepartementet </span><span> Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) </span><span> </span><span> 1999 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63 </a></span></li><li class="breakall"><span> [4] </span><span> Helse- og omsorgsdepartementet </span><span> Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) </span><span> </span><span> 1999 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61"> https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61 </a></span></li><li class="breakall"><span> [5] </span><span> Helse- og omsorgsdepartementet </span><span> Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon </span><span> </span><span> 2000 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217#KAPITTEL_2"> https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217#KAPITTEL_2 </a></span></li><li class="breakall"><span> [6] </span><span> Nuffield Council on Bioethics </span><span> Critical care decisions in fetal and neonatal medicine: ethical issues </span><span> Latimer Trend & Company Ltd, London </span><span> 2006 </span><span> 1226 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://nuffieldbioethics.org/report/neonatal-medicine-2/interests"> https://nuffieldbioethics.org/report/neonatal-medicine-2/interests </a></span></li><li class="breakall"><span> [7] </span><span> Pedersen R, Bahus MK, Kvisle EM </span><span> Behandlingsunnlatelse, etikk og jus </span><span> Tidsskrift Norske Lægeforening </span><span> 2007 </span><span> 127 </span><span> 12 </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [8] </span><span> Helsedirektoratet </span><span> Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten. Veileder for kontaktlege i spesialisthelsetjenesten (IS-2466) </span><span> </span><span> 2016 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kontaktlege-i-spesialisthelsetjenesten"> https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-kontaktlege-i-spesialisthelsetjenesten </a></span></li><li class="breakall"><span> [9] </span><span> Helsedirektoratet </span><span> Livsforlengende behandling. Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (IS-2091) </span><span> </span><span> 2013 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/67/IS-2091-Beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf"> https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/67/IS-2091-Beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling.pdf </a></span></li><li class="breakall"><span> [10] </span><span> Helsedirektoratet </span><span> Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge uavhengig diagnose (IS-2599) </span><span> </span><span> 2016 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge"> https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-til-barn-og-unge </a></span></li><li class="breakall"><span> [11] </span><span> BarnsBeste </span><span> Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span>Tilgjengelig fra <a href="https://sshf.no/helsefaglig/kompetansetjenester/barnsbeste"> https://sshf.no/helsefaglig/kompetansetjenester/barnsbeste </a></span></li><li class="breakall"><span> [12] </span><span> Beauchamp TL, Childress JF </span><span> Principles of biomedical ethics (7th ed.): Oxford University Press, USA </span><span> </span><span> 2012 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>