Avdelinger bør ha et nært samarbeide omkring overflytting av mor og nyfødte mellom avdelingene.
Her anbefales samarbeide om
- tidspunkt, forberedelse og behandling før/under overflytting
- transporttjenester
- informasjon til pårørende.
Samarbeide ved overflytting mellom behandlingsnivåer i nyfødtmedisin
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Tidspunkt, forberedelse og behandling før/under overflytting
Samarbeidet bør involvere både føde- og nyfødtavdelingene. Avsendende og mottakende avdelinger bør samarbeide om å finne riktig tidspunkt for overføring både til og fra sentrale nyfødtavdelinger.
Det anbefales at kriterier for tilbakeføring til lokalavdelinger nedfelles i prosedyrer tilpasset de lokale forhold. Ved in-utero-overføring av truende for tidlig fødsel er det nødvendig å ha kontakt med både mottakende føde- og nyfødtavdeling for å sikre ledig plass og kapasitet for både mor og barn.
Premature barn, også ekstremt premature, barn har bedre prognose dersom mor har fått steroider minst 12-24 timer før fødsel. Dersom det planlegges aktiv behandling av ekstremt premature (eksempelvis over 23.0 uker), bør man sikre seg at steroider er gitt slik at behandlingen har effekt ved den planlagte behandlingsgrensen, det vil si fra svangerskapsuke 22+5 dersom fødselslege vurderer at det er risiko for fødsel som gir indikasjon for slik behandling,
Oppstart av antibiotika ved mistanke om infeksjon, og behandling av svangerskapsforgiftning er andre eksempler på mulig behandling før/under transport.
I situasjoner hvor behov for transport oppstår, bør fødselsleger og nyfødtleger samarbeide om å optimalisere transport tidspunkt så vel som behandlingsstrategi. Samtidig gjør det at mottakende avdeling både for mor og barn kan planlegge et best mulig mottak.
Etter den akutte intensivkrevende perioden er det ofte en lengre periode der barnet og familien får like god eller bedre behandling i den avdelingen som ligger nærmest bostedet. Det er viktig å være klar over at forskriften om barns opphold i helseinstitusjon fastslår at skifte av avdeling kun skal skje når det er medisinsk nødvendig eller det av andre grunner vil være best for barnet [5].
Transporttjenester
Det finnes allerede i dag funksjonsfordeling mellom nyfødtavdelingene i Norge. Avdelinger som behandler de mest premature barna i 2016 er spredt rundt i landet, men ligger noen ganger flere timers reisevei fra flere fødeinstitusjoner.
Transport av kritisk syke nyfødte innebærer en viss risiko for barna. Risikoen kan reduseres ved optimalisert transport-tjeneste. I mange tilfeller forventes kritisk sykdom hos barnet allerede før fødselen. Det kan dreie seg om erkjente misdannelser eller truende prematur fødsel. I slike tilfeller transporteres den gravide til sykehus som innehar nødvendig fostermedisinsk og nyfødtmedisinsk kompetanse.
Erfaring fra andre land med betydelig lengre reisevei enn Norge har vist at det er sjelden at det oppstår alvorlige utfordringer ved transport av kvinner med truende prematur fødsel [71][76]. Slike ordninger finnes eksempelvis for alle gravide som bærer på et foster med erkjent medfødt misdannelse i hjertet som antas å kreve rask behandling etter fødselen. Disse kvinnene oppholder seg nær det nasjonale senteret for hjertekirurgi for nyfødte (OUS). Transport av premature etter fødsel kan også gjøres trygt med riktig kompetanse [77][75].
I noen områder i landet er det personell ved nyfødtavdelingene som står for transport av syke nyfødte. I andre deler av landet er denne oppgaven lagt til Norsk Luftambulanse. Det er viktig at transporttjenesten betjenes av personell med spesiell kompetanse på slike transporter [79].
Informasjon til pårørende
For at familiene skal oppleve overføringen av pasienter mellom avdelinger som vellykket, kreves god informasjon og godt samarbeide omkring behandlingsmetoder og håndtering av pasientene [72]. Tidspunktet for overføring mellom avdelingene bør tilpasses barnets og morens tilstand og lokale forhold. Ofte vil samarbeid mellom små og store avdelinger om enkeltpasienter kunne hindre behov for overføring- eller optimalisere behandlingen før nødvendig overføring.
I noen tilfeller vil overflytting skje på bakgrunn av manglende plass/ressurser ved en avdeling uten at kravene i forskriften om at flytting vil være best for (dette) barnet. I slike tilfeller bør overflytting skje etter nøye vurdering og i samarbeide med foreldrene.
Noen ganger oppstår det behov for transport av gravide til annet behandlingsnivå på grunn av truende svært ekstremt prematur fødsel eller andre komplikasjoner. Da er det viktig at avsendende og mottakende avdeling samarbeider om behandling før og under transport.
I Nasjonal helse- og sykehusplan er det anbefalt at sykehus skal ha forskjellige oppgaver og at oppgavedeling og samarbeide mellom sykehus skal forbedres av sykehusene [18].
En oppgavedeling mellom norske nyfødtavdelinger medfører behov for flytting av pasientgrupper mellom dem. For å sikre god behandlingskvalitet - også i forbindelse med transport,- må det være robuste transport-ordninger av gravide med truende fødsel og av nyfødte som skal flyttes mellom avdelinger.
Luftambulansetjenesten vedtok i 2016 Nasjonal standard for helsepersonell som transporterer syke nyfødte i luftambulansetjenesten [77].
71. N Akl, EA Coghlan, EA Nathan, SA Langford, JP Newnham. Aeromedical transfer of women at risk of preterm delivery in remote and rural Western Australia: why are there no births in flight?. Aust N Z J Obstet Gynaecol. 2012. 52. 4. 327-333. 10.1111/j.1479-828X.2012.01426.x.
72. J van der Berg, V Lindh. Back transport of infants to community hospitals: 12 years’ experience of an intervention to prepare parents for their infants’ transfer from neonatal intensive care to community hospital. Journal of Neonatal Nursing. 2011. 17. 3. 116-125. https://doi.org/10.1016/j.jnn.2010.07.021.
5. Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon. 2000. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1217#KAPITTEL_2.
75. A Watson, B Saville, Z Lu, W Walsh. It is not the ride: inter-hospital transport is not an independent risk factor for intraventricular hemorrhage among very low birth weight infants. J Perinatol. 2013. 33. 5. 366-370. 10.1038/jp.2012.126.
18. Helse- og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding 11: Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). 2015. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b6ad7e0ef1a403d97958bcb34478609/no/pdfs/stm201520160011000dddpdfs.pdf.
76. Y Nakagawa, S Inokuchi, S Morita, H Ohtsuka, K Akieda, J Mochizuki, K Okada. Long-distance relay transportation of a patient with twin-twin transfusion syndrome requiring early delivery by Doctor-Helicopters. Tokai J Exp Clin Med. 2010. 35. 3. 118-121.
77. Helseforetakenes nasjonale luftambulansetjeneste ANS. Nasjonal standard for helsepersonell som transporterer syke nyfødte i luftambulansetjenesten. 2016. http://www.luftambulanse.no/system/files/internett-vedlegg/nasjonal_standard_transp_syke_nyfodte_endelig_2016.pdf.
79. AC Fenton, A Leslie, CH Skeoch. Optimising neonatal transfer. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2004. 89. 3. 215-219.
Siste faglige endring: 29. september 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Samarbeide ved overflytting mellom behandlingsnivåer i nyfødtmedisin [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 29. september 2017, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/nyfodtintensivavdelinger-kompetanse-og-kvalitet/samarbeid-mellom-behandlingsnivaer-i-nyfodtmedisin/samarbeide-ved-overflytting-mellom-behandlingsnivaer-i-nyfodtmedisin
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no