Det bør kun være én høyintensiv nyfødtavdeling (3c-avdeling) i hver helseregion

For å sikre god og likeverdig kvalitet for den mest sårbare pasientgruppen anbefales det at det kun bør være én avdeling i kategori 3c i hver helseregion. Dersom fødevolum, kvalitet, kompetanse og geografiske forhold tilsier det, kan regionale helseforetak etter spesiell vurdering opprette/opprettholde mer enn én 3c-avdeling. Fødepopulasjonen som bør ligge til grunn for en slik ordning bør være > 5000 fødsler pr år.

De regionale helseforetakene bør til enhver tid påse at kompetansekravene som ligger til grunn for kategoriseringen for 3c-avdelinger opprettholdes.

Det henvises til fødetall og aktivitet i nyfødtavdelinger i innledningen.

I 2015 var det 179 ekstremt premature (<28 uker) som ble behandlet i nyfødtintensivavdelinger:

Helse Sør-Øst: 100 ekstremt premature
Helse-Vest: 40 ekstremt premature
Helse Midt: 25 ekstremt premature
Helse Nord: 14 ekstremt premature

I denne retningslinjen anbefales det at det er avdelinger som tilfredsstiller kompetansekravene til 3c-avdelinger som skal tilby behandling til de ekstremt premature barna. Dette er pasienter som vil trenge intensivbehandling i flere uker [34], samtidig som det er viktig at intensivbehandling forbeholdes de pasientene som virkelig trenger det.

Forventet antall ekstremt premature barn årlig utregnet med basis i NNKs antall pr 1000 fødte:

Ekstremt premature med graviditetslengde 23.0-25.6 uker er lagt inn under regionsavdelingene og SUS i tråd med gjeldende avtaler (RHF-avtaler)

SYKEHUS	23.0-23.6 GA	24.0-24.6 GA	25.0-25.6 GA	26.0-26.6 GA	27.0-27.6 GA	28.0-28.6 GA	29.0-29.6 GA
AHUS				4	3-4	5	6
Kristiansand				2 - 3	2	3	3 - 4
OUS**	10	15	25	20	18	10	12
Stavanger (SUS)*	1 - 2	2 - 3	4 - 5	4 - 5	3 - 4	5 - 6	6 - 7
HAUKELAND (HUS)	2	3	5 - 6	6	5	6 - 7	8
Ålesund				2	2	2 - 3	3
ST.OLAVS HOSP	3	5	6	4	4	5	6
Bodø				1-2	1 - 2	2	2 - 3
UNN, Tromsø	2	2	4	2	2	3	3
SUM nasjonalt	17	26	46	48	42	58	68

* SUS avhengig av om Helse Fonna henviser til SUS eller HUS (5000 eller 6 500 fødsler). ** OUS beregnet på 33 000 fødsler for ukene 23.0-26.0; 25 000 fødsler ukene 26.0-27.6 og 10 000 fødsler årlig for ukene 28.0-29.6.

Nyfødtavdelinger skal ha ansatte i riktig antall og med riktig kompetanse. Funksjoner bør samles der det er nødvendig av hensyn til kvalitet. Behandling av de aller mest premature barna – der det alltid vil være nødvendig med langvarig avansert høyintensivbehandling, bør samles på sykehus med tilstrekkelig volum.

Målet med den avanserte høyintensive behandlingen er å redusere både dødelighet og sykelighet (varige men). Dette krever nøye overvåking og behandling døgnet rundt hele året og dermed tilstrekkelig spesialtrenet personale til å dekke alle døgnets vakter.

Norske nyfødtavdelinger er små i internasjonal målestokk. Mens det tidligere kun fantes forskningsresultater som viste sammenheng mellom behandlingsresultater, erfaring og nivå-inndeling på betydelig større nyfødtavdelinger enn man finner i Norge, er det etter hvert økende kunnskap om slike sammenhenger også i avdelinger som likner mer på norske forhold [43][16][26][24][30][31][32][33][21][37][38]([18][39][40][27][28][29].

De aller fleste publikasjonene har tatt for seg effektene av regionalisering av barn som er født med fødselsvekt <1500 gram (tilsvarer om lag 30 ukers graviditet), men enkelte av disse studiene har ekskludert de aller minste (fødselsvekt <500 gram), og antallet barn født før uke 25.0 er ofte lavt i forhold til antallet barn født i uke 25-27.0. Det antydes at effekten av kompetanse er enda større for denne gruppen [30].

Funn antyder at det er antall intensivtrengende pasienter som behandles som har betydning- mer enn det totale antallet pasienter i avdelingene [25].

Det finnes ingen studier som viser sammenheng mellom volum og kvalitet i norske nyfødtavdelinger, og funnene fra utenlandske studier kan ikke uten videre overføres til norske forhold. Antall pasienter av de ekstremt premature barna er så små at det ville være statistisk umulig å vise sikre forskjeller i behandlingsresultater selv om det skulle være betydningsfulle forskjeller. En ny norsk studie av ekstremt premature nyfødte 15 år etter den første studien om ekstremt premature, viser uforandret overlevelse med fortsatt høy morbiditet [42][35].

I Nasjonal Helse- og Sykehusplan anføres det i kapittel 12.4: «Det er grunn til å tro at det finnes et nedre kritisk pasientvolum for mange prosedyrer og behandlinger, selv om denne grensen er vanskelig å definere på grunnlag av forskningsbasert kunnskap» [18].

Nasjonal helse- og sykehusplan vektlegger funksjonsfordeling mellom sykehus, sertifiseringsordninger og diskuterer sammenhengen mellom volum og kvalitet [18].

Internasjonalt er behandlingen av de ekstremt premature nyfødte (< 28 graviditetsuker) lokalisert til nyfødtintensivavdelinger som kan gi høyintensivbehandling og som har et nyfødtvolum som betinger regelmessig behandling av flere ekstremt premature. I Sverige med 100 000 fødsler årlig er behandlingen av ekstremt premature < 28 uker lagt til 7 regionavdelinger [41]. Danmark har regionalisert sine ekstremt premature nyfødte < 28 graviditetsuker til 4 regionavdelinger og ekstremt premature < 24 uker på 3 nyfødtavdelinger [43]. I Finland har man ansett at premature < 32 graviditetsuker bør samles på få avdelinger.

16. American Academy of Pediatrics Committee on Fetus And Newborn. Levels of neonatal care. 2012. 130. 3. 587-597.

18. Helse- og omsorgsdepartementet. Stortingsmelding 11: Nasjonal helse- og sykehusplan (2016–2019). 2015. https://www.regjeringen.no/contentassets/7b6ad7e0ef1a403d97958bcb34478609/no/pdfs/stm201520160011000dddpdfs.pdf.

21. NNK. Norsk nyfødtmedisinsk kvalitetsregister. Resultater publisert i 2015. 2015. https://www.kvalitetsregistre.no/registers/553/resultater/552.

24. Sosial og helsedirektoratet. Nyfødtmedisin - en faglig og organisatorisk gjennomgang (IS-1169). 2004.

25. British Association of Perinatal Medicine. Optimal Arrangements for Neonatal Intensive Care Units in the UK including guidance on their Medical Staffing. A Framework for Practice. 2014.

26. JH Chung, CS Phibbs, WJ Boscardin, GF Kominski, AN Ortega, J Needleman. The effect of neonatal intensive care level and hospital volume on mortality of very low birth weight infants. Med Care. 2010. 48. 7. 635-644.

27. C Corchia, SM Orlando. Level of activity of neonatal intensive care units and mortality among very preterm infants: a nationwide study in Italy. J Matern Fetal Neonatal Med. 2012. 25. 12. 2739-2745.

28. M Esser, N Lack, C Riedel, U Mansmann, R von Kries. Relevance of hospital characteristics as performance indicators for treatment of very-low-birth-weight neonates. Eur J Public Health. 2014. 24. 5. 739-744.

29. AB Hasselager, K Borch, OA Pryds. Improvement in perinatal care for extremely premature infants in Denmark from 1994 to 2011. Dan Med J. 2016. 63. 1.

30. Institute of Medicine and National Research Council National Cancer Policy Board. Interpreting the Volume–Outcome Relationship in the Context of Cancer Care. In M. Hewitt & D. Petitti (Eds.). Washington (DC): National Academies Press (US).. 2001. 10.17226/10160.

31. EA Jensen, SA Lorch. Effects of a Birth Hospital's Neonatal Intensive Care Unit Level and Annual Volume of Very Low-Birth-Weight Infant Deliveries on Morbidity and Mortality. JAMA Pediatr. 2015. 169. 8. 10.1001/jamapediatrics.2015.1906.

32. SM Lasswell, WD Barfield, RW Rochat, L Blackmon. Perinatal regionalization for very low-birth-weight and very preterm infants: a meta-analysis. Jama. 2010. 304. 9. 10.1001/jama.2010.1226.

33. SA Lorch, M Baiocchi, CE Ahlberg, DS Small. The differential impact of delivery hospital on the outcomes of premature infants. Pediatrics. 2012. 130. 2. 270-278. 10.1542/peds.2011-2820.

34. N Marlow, C Bennett, ES Draper, EM Hennessy, AS Morgan, KL Costeloe. Perinatal outcomes for extremely preterm babies in relation to place of birth in England: the EPICure 2 study. Arch Dis Child Fetal Neonatal Ed. 2014. 99. 3. 181-188.

35. J Merlo, UG Gerdtham, I Eckerlund, S Hakansson, P Otterblad-Olausson, M Pakkanen, PG Lindqvist. Hospital level of care and neonatal mortality in low- and high-risk deliveries: reassessing the question in Sweden by multilevel analysis. Med Care. 2005. 43. 11. 1092-100.

37. CS Phibbs, LC Baker, AB Caughey, B Danielsen, SK Schmitt, RH Phibs. Level and volume of neonatal intensive care and mortality in very-low-birth-weight infants. N Engl J Med. 2007. 356. 21. 2165-2175. 10.1056/NEJMsa065029.

38. J Profit, JB Gould, M Bennett, BA Goldstein, D Draper, CS Phibbs, HC Lee. The Association of Level of Care With NICU Quality. Pediatrics. 2016. 137. 3. 10.1542/peds.2014-4210.

39. F Serenius, G Sjors, M Blennow, V Fellman, G Holmstrom, K Marsal, E Lindberg, E Olhager, L Stigson, M Westgren, K Kallen. EXPRESS study shows significant regional differences in 1-year outcome of extremely preterm infants in Sweden. Acta Paediatr. 2014. 103. 1. 27-37. 10.1111/apa.12421.

40. PS Shah, L Mirea, E NG, A Solimano, SK Lee. Association of unit size, resource utilization and occupancy with outcomes of preterm infants. J Perinatol. 2015. 35. 7. 522-529. 10.1038/jp.2015.4.

41. Socialstyrelsen. A guideline for the care of children born before 28 full weeks of pregnancy have passed. ISBN 968-91-7555-206-4. 2014.

42. HJ Stensvold, C Klingenberg, R Stoen, D Moster, K Braekke, HJ Guthe, H Astrup, S Rettedal, M Gronn, AE Ronnestad. Neonatal Morbidity and 1-Year Survival of Extremely Preterm Infants. Pediatrics. 2017. 139. 3. 10.1542/peds.2016-1821.

43. Sundhedsstyrelsen. Specialevejledning for gynækologi og obstetrik. 2016. https://www.sst.dk/da/planlaegning/specialeplanlaegning/gaeldende-specialeplan/~/media/4B1E9379FF64470DA94C7F0F7F08F9B4.ashx.

Siste faglige endring: 29. september 2017 Se tidligere versjoner

Det bør kun være én høyintensiv nyfødtavdeling (3c-avdeling) i hver helseregion

Praktisk informasjon

Forventet antall ekstremt premature barn årlig utregnet med basis i NNKs antall pr 1000 fødte:

Begrunnelse

Referanser