Last ned PDF (4,3 MB) Nettversjon

​​Den nye faglige retningslinjen omfatter alle psykoselidelser med unntak av organiske og affektive psykoser, og inkluderer en revisjon av Schizofreni – kliniske retningslinjer for utredning og behandling utgitt av Statens helsetilsyn i 2000. ​

Retningslinjen gir anbefalinger til utredning, behandling og oppfølging av pasienter/brukere fra 13 år og oppover.

Formålet med retningslinjen er å bedre kvaliteten på tilbudet til pasienter/brukere og deres pårørende og den legger ikke bare vekt på symptombehandling, men gir en bred omtale av tiltak som både gjelder psykologiske og sosiale forhold, fysisk helse og betydningen av utdanning og arbeid. Fokus på ressurser, bedringsprosesser og individuelt tilpassede tjenester skal bidra til mestring, økt livskvalitet og deltakelse i samfunnet.

​Tidlig oppdagelse og systematisk behandling øker mulighetene for å bli frisk av en psykoselidelse. ​​Synet på mulighetene for bedring har tidligere vært preget av pessimisme, men dette understøttes ikke av forskningslitteraturen. Tvert imot, det er mange som opplever bedring og kommer ut i ordinært arbeid hvis de hjelpes med riktig behandling, oppfølging og støtte.

Sentrale anbefalinger

  • Retningslinjens overordnede anbefaling er at utredning, behandling og oppfølging bør være fasespesifikk og individuelt tilpasset.
  • Behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere bør baseres på deres egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.
  • Tilrettelegge for en god relasjon og kontinuitet i behandling og oppfølging.
  • Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.
  • Tiltak for å:
    – Oppdage psykoser tidlig og gi tidlig og riktig behandling
    – Forebygge somatiske sykdommer, selvmord og voldsutøvelse
    – Inkludere utdanning og arbeid som en del av en helhetlig behandling
    – Legge til rette for best mulig livskvalitet for pasienter/brukere med behov for sammensatte og langvarige tjenester

Brukermedvirkning

Evidensnivå​Anbefalinger​​​Gradering​
​4Behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere bør baseres på deres egne valg og prioriteringer og bidra til økt mestring og deltakelse i samfunnet.​A​
​3Intervensjonsprogrammer, for eksempel «Brukermedvirkning i praksis», bør tas i bruk for å bedre helsepersonellets og pasienters/brukeres kompetanse om brukermedvirkning.​​B
​4Foresatte til pasienter/brukere mellom 16 og 18 år må få den informasjonen de har rett på, slik at de kan utøve foreldrerollen på en god måte. Samtidig må den unges behov for uavhengighet ivaretas.​​​A
3​Rutiner for samarbeid med pårørende må tilpasses det forholdet de har til pasienten, og fokusere på kunnskapsutveksling, veiledning og støtte.​​​B

Generelle prinsipper for praksis

Evidensnivå​​Anbefalinger​​Gradering
​3​Det må tilrettelegges for en god dialog og en god relasjon mellom pasient/bruker og fagperson.​​​A
​2bKontinuitet i behandlingen og oppfølgingen av pasienter/brukere med psykoselidelser er sentralt og bør opprettholdes også i perioder med tilbaketrekning.​A​

Forebygging og tidlig oppdagelse

 

​ ​EvidensnivåAnbefalinger​​Gradering​
​1b​​Opplysnings- og informasjonsprogrammer bør utarbeides, i samarbeid med brukerorganisasjonene, for å redusere stigmatisering og oppdage psykoser på et så tidlig tidspunkt som mulig.​A​
​1b​Varigheten av ubehandlet psykose bør være så kort som mulig, og helst ikke over 4 uker, slik at behandling kan settes inn tidlig og øke mulighetene for tilfriskning​A​

Samtidige lidelser (komorbiditet)

Evidensnivå​​​Anbefaling​​Gradering​
1b​​
​Samtidige lidelser/tilstander bør identifiseres og behandles for å redusere negativ innvirkning på behandlingsresultatet og pasientenes prognose.​

Utredning

​A

Behandling og oppfølging

 

Evidensnivå​​Anbefalinger​​Gradering​
1b​​Behandlingen bør inneholde en individuelt tilpasset kombinasjon av evidensbaserte virksomme elementer, som legemiddelbehandling, psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid og kognitiv terapi.​
​4Det er begrenset forskning på behandling av unge med psykoselidelser. Foreløpig anbefales det å bruke psykososiale behandlingsmetoder som brukes for voksne for denne gruppen, men metodene må tilpasses den unges utviklingsnivå og kontekst.​​​D
​1bFamiliesamarbeid
I en tidlig fase av en psykoseutvikling bør nære familiemedlemmer kontaktes snarest mulig, og innen tre dager, med tanke på et samarbeid med behandlingspersonalet. Familiemedlemmer kan bare kontaktes når pasienten samtykker til det eller det foreligger hjemmel i lov.​​
A​
​1b​​I en tidlig fase av en psykose bør pasient og nære familiemedlemmer inviteres til et psykoedukativt (kunnskapsformidlende) familiesamarbeid i en enkeltfamiliegruppe​​A​
​1a​Pasienter som på grunn av sykdommens alvorlighetsgrad har behov for hjelp over lengre tid, bør få tilbud om å delta sammen med nære familiemedlemmer i en psykoedukativ (kunnskapsformidlende) flerfamiliegruppe. ​​A​​
​1a​​I et langvarig psykoseforløp bør nære familiemedlemmer inviteres til et samarbeid når pasienten har tilbakefall og/eller vedvarende problemer. Det er en forutsetning at pasienten samtykker eller at familiemedlemmene kan involveres med hjemmel i lov.​​A​
​1a​Samtaler med pasientens barn bør tilrettelegges i samarbeid med foreldrene, og informasjonen bør gis ved oppstart av behandlingen og tilpasses barnets alder, jf. helsepersonelloven § 10a.​​A​
EvidensnivåKognitiv atferdsterapiGradering​​
​1aKognitiv atferdsterapi ved psykoser bør tilbys alle pasienter som plages med psykosesymptomer, i individuelle forløp med en varighet på minst 15–20 samtaler. Kognitiv atferdsterapi kan benyttes i alle behandlingsfaser. ​​​A​
Evidensnivå​Psykodynamisk psykoterapi ​Gradering​​​
​2aPsykodynamiske behandlingstilnærminger kan anvendes av helsepersonell for å forstå erfaringene til pasienter med psykoselidelser. Etter en individuell vurdering kan tilpasset støttende psykodynamisk psykoterapi, etter fasespesifikke prinsipper, tilbys i ikke-psykotisk fase.​B​
​Evidensnivå​Miljøterapi​Gradering​
​2bMiljøet i døgnenheter for pasienter med psykoselidelser bør være støttende, preget av struktur og orden og liten grad av aggressivitet. ​​​A
​2b​En bør etterstrebe miljøterapi som involverer og engasjerer pasientene i behandling og aktiviteter.​​​A
​1bMiljøet i døgnenheter bør undersøkes ved hjelp av jevnlige målinger med Ward Atmosphere Scale (WAS) for å se om miljøet er preget av de elementene pasienter med psykoselidelser har best effekt av.​​​A
​Evidensnivå​​Kunst- og musikkterapi​​​Gradering​
1a​Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent utdanning innen musikkterapi.​​A
​​Evidensnivå​​Fysisk aktivitet, trening og fysioterapi​​Gradering​
​1bInformasjon om betydningen av fysisk aktivitet, motivasjon til og tilrettelegging for aktivitet og trening bør inngå som en viktig del av en helhetlig behandling.​​A​
​Evidensnivå​​​Sosial ferdighetstrening​​​Gradering​
​Pasienter med psykoselidelse som mangler sosiale ferdigheter tilknyttet hverdagslivets aktiviteter, bør tilbys trening i sosial interaksjon og i andre ferdigheter som er nødvendige for å mestre et selvstendig liv.​​A
​Evidensnivå​​​​Kognitiv trening​Gradering​​
1b​Kognitiv trening anbefales som en del av en helhetlig tilnærming for å trene opp ferdigheter knyttet til daglige aktiviteter og yrkesdeltakelse.​​B
Evidensnivå​​​​Andre tiltak ved kognitive vansker Gradering​​
4​​​Ved kognitive vansker bør det legges til rette for bruk av relevante hjelpemidler, praktisk hjelp og tilpasninger i arbeid og skole.​D
Evidensnivå​​​​Behandling med legemidler - generelle forhold​Gradering​​
​1aPasienter med en diagnostisert psykoselidelse bør tilbys å prøve ut et adekvat gjennomført behandlingsforsøk med et antipsykotisk legemiddel.​​A
​1aDoseringen ved vedlikeholdsbehandling bør normalt ligge i det nedre området. Virksom dosering for pasienter som har hatt flere psykotiske episoder, ligger vanligvis i et doseringsområde som tilsvarer 1–3 definerte døgndoser. Det bør ikke gis doser over denne øvre grensen uten å ha gjort en nøye vurdering og funnet en god begrunnelse for det. ​A​
​1bFor enkelte pasientgrupper må en følge særlige forsiktighetsregler når det gjelder preparatvalg og dosering og ha vaktsomhet for bivirkninger.
Dette gjelder:
  • pasienter som kommer til behandling for første gang
  • barn og unge
  • eldre og pasienter med somatiske sykdommer
  • gravide og ammende
  • pasienter med samtidig rusmiddelmisbruk
  • pasienter innenfor ulike etniske grupper
  • pasienter med psykisk utviklingshemming
  • pasienter med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser/autisme/Aspergers syndrom
​A
1b​​Pasienter med såkalte ”høyrisikotilstander” (prodromal, ultra high risk (UHR) og at risk mental state (ARMS)) bør ikke rutinemessig tilbys behandling med antipsykotiske legemidler. ​A
Evidensnivå​​Behandling med legemidler - Førstegangsbehandling ​Gradering​​
3​​Pasienter som kommer til førstegangsbehandling, bør i utgangspunktet tilbys antipsykotika i tablettform. Valget av legemiddel bør tas av behandler og pasient i felleskap. Dersom pasienten ønsker det, bør en også rådføre seg med pårørende. Pasienten må på forhånd få god informasjon om fordeler og ulemper ved de enkelte legemidlene.
I denne valgprosessen bør en ta med i vurderingen i hvor stor grad det enkelte legemiddelet kan føre til ekstrapyramidale bivirkninger, metabolske forstyrrelser eller andre bivirkninger. ​
B​
1b​​Før behandlingen startes, bør pasienten få tilbud om en somatisk undersøkelse. Denne undersøkelsen inkluderer:
• egen historie og familiehistorie når det gjelder diabetes og hjertesykdom
• registrering av blodtrykk, vekt, KMI, sentrale metabolske mål (blodlipider)
• EKG dersom dette er anbefalt i preparatomtalen for det valgte preparatet, eller dersom sykehistorie/undersøkelse indikerer mulig hjertesykdom hos pasienten​
A​
​1bVed oppstart bør dosen være i den lavere delen av doseringsintervallene i preparatomtalen og deretter økes gradvis, men ikke over bivirkningsgrensen (ekstrapyramidale bivirkninger). Etter oppstart bør et preparat prøves ut i antatt optimal dosering i minst 4–6 uker. Effekten av den igangsatte behandlingen bør overvåkes nøye og resultatene journalføres.​​A
​1aEn hurtig økning av dosen (rask nevroleptisering) bør ikke foretas.​​​A
​1a​Samtidig bruk av flere antipsykotika bør kun skje i perioder hvor en går over fra ett legemiddel til et annet (i henholdsvis opptrappende og nedtrappende doser).​​A
​EvidensnivåBehandling med legemidler​Gradering​
1a​Etter behandling av den første psykoseepisoden bør pasienten informeres om at risikoen for tilbakefall er svært stor dersom legemiddelbehandlingen avsluttes i løpet av de neste ett til to årene.​​​A
​1aPasienter som er til førstegangsbehandling for en psykose, og som oppfyller diagnosekriteriene for schizofreni, bør tilbys vedlikeholdsbehandling i to år.​​​A
​3Pasienter med tilbakefall bør tilbys langvarig vedlikeholdsbehandling (opp til fem år). Pasientens kliniske status, inkludert symptomer og bivirkninger samt behov for fortsatt behandling, bør evalueres grundig minst én gang årlig.​​B​
​1b​Dersom pasienten likevel ønsker å avslutte legemiddelbehandlingen, bør det skje ved en gradvis nedtrapping med nøye observasjon av tidlige tegn på tilbakefall.​A​
​1b​Etter avsluttet legemiddelbehandling bør pasienten følges opp med hensyn til tegn på tilbakefall i minst to år.​​A​
​1b​Vedlikeholdsdosen bør være den lavest mulige effektive doseringen, og vanligvis lavere enn doseringen i akuttfasen. Dosering utenfor standard doseringsintervaller bør begrunnes.​​​B
​1bPeriodevis (intermitterende) legemiddelbehandling bør ikke brukes rutinemessig. Unntaket er når pasienter ikke aksepterer kontinuerlig behandling.​B​
Evidensnivå​Behandling med legemidler - ved tilbakefall​Gradering​​
​1a​Ved et tilbakefall eller en akutt forverring av en psykoselidelse bør en starte legemiddelbehandling etter de samme prinsippene som ved oppstart for første gang. Pasientens erfaringer, vurdering av virkning og bivirkning over tid bør være sentralt når en skal velge preparat.​A
Evidensnivå​Legemiddelbehandling ved dårlig respons på antipsykotika​Gradering​​
​1aPasienter med schizofrenidiagnose som ikke har hatt tilfredsstillende behandlingsrespons på minst to forskjellige antipsykotika (hvorav minst ett AGA), gitt over tilstrekkelig lang tid og i tilstrekkelige doser, bør tilbys behandling med clozapin.​​A
Evidensnivå​Behandling ved psykose og samtidig rusmiddelbruk​Gradering​​
4​Ved psykose og samtidig rusmiddelbruk anbefales, i tillegg til behandling for rusmiddelproblemer, den samme bredden av kunnskapsbasert psykososial behandling og legemiddelbehandling som ved psykose alene.​​D​
Evidensnivå​Behandling av pasienter med langvarige behov ​Gradering​
3​​For pasienter/brukere med langvarige behov for hjelp er det viktig at oppfølgingen skjer på regelmessig basis og den bør utføres av fast personell.​​C
4​Kommunen bør påse at pasientenes/brukernes rettigheter med hensyn til inntekt og økonomi er sikret. Det skal tilbys hjelpetiltak i form av økonomisk forvaltning dersom behovene tilsier det.​B​
3​Pasienter/brukere bør få støtte til å opprettholde og eventuelt styrke det personlige nettverket sitt dersom de ønsker det.​​​B
4​Pasienter/brukere bør få hjelp til å kunne delta i kultur- og fritidsaktiviteter.​B​
4​Kommunen bør tilrettelegge for meningsfylte aktiviteter for pasienter/brukere med alvorlige psykoselidelser​D​
4​​Spesialisthelsetjenesten bør ha særlig fokus på pasienter med førstegangspsykose som fortsatt har psykosesymptomer etter tre måneders behandling.​​B

 ​

​Bolig og boforhold

Evidensnivå​​​Anbefalinger​​Gradering​
​3​Kommunene bør tilby varige boliger framfor midlertidige boligløsninger. Pasientenes/brukernes egne ønsker og mål bør tillegges stor vekt ved tildeling.​​​B
​4Kommunen bør tilby tilrettelagte boliger til pasienter/brukere som trenger særskilt oppfølging og støtte for å mestre et liv i egen bolig. Det bør tilbys boliger med fellesareal og bemanning på heldøgnsbasis dersom behovene tilsier det.​​​B
​2b​Pasienter/brukere med psykoselidelser bør ikke tilbys boliger i bomiljøer preget av sosial uro. Sammensetningen av beboere bør tillegges stor vekt.​​A

Skole, utdanning og arbeid

Evidensnivå​Anbefalinger​​Gradering​
2b​Tiltak knyttet til arbeid bør være en sentral del av behandlings- og oppfølgingstilbudet til pasienter/brukere med psykoselidelser.​​B​
1a​​Arbeidsrettede tiltak i samsvar med IPS-modellen anbefales.Samhandling og ansvarsdeling ​​A

​Samhandling og ansvarsdeling

Evidensnivå​​Anbefalinger​​Gradering​
​1aDet anbefales at personer med alvorlige psykoselidelser og sammensatte tjenestebehov, som ikke greier å dra nytte av det ordinære tjenestetilbudet, tilbys behandling og oppfølging etter ACT-modellen.​​​A
​4Skriftlig kriseplan bør utarbeides for å sikre at tiltak raskt blir iverksatt hvis en krise oppstår. ​B​
skriv ut del på facebook del på twitter