Retningslinjen er under utvikling ​

Målgruppe

Ansvarlige for den offentlige tannhelsetjenesten og tannhelsepersonell som yter tjenester til barn og unge, både offentlig og privat.  

Sekundære målgrupper er helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevernstjenesten, fastleger, psykologer, øvrig helsepersonell og andre som yter tjenester til barn og unge.

Bakgrunn

Retningslinjen er initiert av Helsedirektoratet. Den er en naturlig oppfølging av veilederen «God klinisk praksis i tannhelsetjenesten» (IS-1589) som ble publisert i 2011, og som først og fremst er beregnet for voksne. Retningslinjen følger opp St. meld nr. 10 (2012–2013) «God kvalitet, trygge tjenester». Den skal bidra til kunnskapsbasert praksis og systematisk kvalitetsutvikling av tannhelsetjenester til barn og unge. Retningslinjen vil være et hjelpemiddel for tilsynsmyndighetene ved fremtidige tilsyn. 

Lov om tannhelsetjenesten fastslår at barn og unge 0–20 år har rett til et oppsøkende tannhelsetilbud. Barn og unge 0–18 år har rett til gratis tjenester. Ungdom 19–20 år får 75 % prismoderasjon. Fylkeskommunen er ansvarlig forvaltningsnivå og tannhelsetilbudet er rammefinansiert. Retningslinjen har som mål å gi et godt grunnlag for beslutninger om prioriteringer og bruk av ressurser på tannhelsetilbudet til barn og unge. Den skal være et hjelpemiddel i arbeidet med å utvikle gode tjenester. 

Retningslinjen er kunnskapsbasert og utvikles i tråd med Helsedirektoratets internasjonalt anerkjente metodikk. Det forebyggende og helsefremmende perspektivet er grunnleggende og tilnærmingen er bred. Det gis anbefalinger om forebygging, diagnostisering, behandling, oppfølging og organisering av tannhelsetjenester. Anbefalingene skal bidra til at alle barn og unge får tilpassede og gode tann- og munnhelsetjenester uavhengig av bosted, diagnose og sosial bakgrunn. 

Retningslinjen inneholder også anbefalinger om hvordan opplysningsplikten til barneverntjenesten og politiet kan overholdes.

Sentrale spørsmål

Retningslinjen kan inndeles i ti hovedområder. Innenfor hvert område er det formulert spørsmål som retningslinjen vil «besvare» i form av anbefalinger. I teksten under er det angitt noen sentrale problemstillinger/stikkord. De fem første områdene blir publisert februar 2018 (del 1). De øvrige publiseres primo 2019 (del 2).

Helsefremmende- og forebyggende arbeid

Hvilke helsefremmende og forebyggende tiltak er virksomme? Hvilke strategier bør prioriteres? Har forebygging på individnivå effekt, og hvilke metoder virker for å få barnet/foreldrene til endre tannhelsevaner? 

Behandling av initialkaries (non-operativ behandling)

En non-operativ behandling effektiv for å stanse karies blant barn og unge (0–20 år) i en tidlig fase? Hvilke metoder virker for å stanse initialkaries?  

Ulikheter i tannhelse

Hvordan kan tannhelsetjenesten bidra til å utjevne sosiale ulikheter i munnhelse? Hvordan kan man sørge for at barn får de tannhelsetjenestene de har rett til? Hvilke forhold påvirker/hindrer fremmøte til tannklinikken? Hvordan kan slike barrierer reduseres? Kan det i noen tilfeller være hensiktsmessig å gi et tilbud for hele familien? Hva er god kommunikasjon med barn og deres foreldre, og hvorfor er det viktig? Bruk av tolk.

Munnundersøkelser

Flertallet av barn og unge i dag har god tannhelse, men den gode tannhelsen må vedlikeholdes. Tannsykdommen karies gjør det nødvendig med regelmessige kontroller. Hva inngår i «den gode undersøkelsen»? Gir aldersrelatert sjekkliste bedre diagnostikk? Hvor hyppig skal tannhelsen kontrolleres? Vurdering av kariesrisiko? 

Barn med alvorlige og sammensatte behov

En del barn og unge har store tannhelseproblemer, ofte i kombinasjon med generelle helseproblemer. Hvordan kan man sikre at barn og ungdom med langvarige helseutfordringer og funksjonsnedsettelser får et likeverdig tilbud? Bør problemstillinger om tannhelse inkluderes i individuell plan? Bør det være en hovedansvarlig (koordinator) i tannhelsetjenesten for disse barna, og hvilken kompetanse bør vedkommende ha? Hvilken spesialkompetanse bør være tilgjengelig for disse barna?

Opplysningsplikten til barnevern og politi 

Hvilke funn gir grunn til mistanke om mishandling eller andre former for alvorlig omsorgssvikt? I hvilke tilfeller er alvorlig karies resultat av omsorgssvikt? Hvordan skal bekymringer dokumenteres, journalføres og meldes?

Diagnostikk, behandling, oppfølging

Erosjoner: Hva er risikofaktorer for utvikling av dentale erosjoner (syreskader), og hvordan kan de forebygges? Hvordan bør erosjonsskader følges opp, hvordan bør de registreres (indeks)?

Tannskader: Hva er de kliniske utfordringene ved akutte traumer (tannskader) og hvordan bør de følges opp? Hvordan kan traumer forebygges? 

Tannutviklingsforstyrrelser: Hvordan skal alvorlig affiserte tenner behandles, og hvordan påvirker slike skader livskvaliteten?

Oral medisin: Hva er de kliniske utfordringene ved akutte og kroniske tilstander?

Operativ kariesbehandling: Hva er god operativ kariesbehandling av barn og unge? Hva er førstevalgs restaureringsmateriale i det primære tannsett, og i unge permanente tenner? Hva er god behandling av dype karieslesjoner i melketenner, og i unge permanente tenner? Hva er behandlingsvalg ved pulpaeksponering i melketenner, og i unge permanente tenner? 

Tannbehandlingsangst og odontofobi

Hvordan kan tannhelsetjenesten bidra til å forhindre utvikling av odontofobi? Hvordan kan tannhelsetilbudet til barn tilrettelegges? Samhandling. Bruk av sedasjon (beroligende midler), lystgass, narkose.

Spesialkompetanse

Hvilke tannlegespesialister har barn og unge behov for? Tilgang til spesialister i pedodonti («barnetannleger») og grenseoppgang til allmenntannlege. Tilgang til andre spesialtilbud (lystgass, generell anestesi mm) og tilrettelegging. Tilbud om akuttbehandling.

Samhandling og helhetlige pasientforløp 

Samhandling med helsestasjon og skolehelsetjenesten og øvrig helsetjeneste - hvordan og hvorfor? Kriterier for henvisning fra helsestasjon til tannklinikk? Samhandling om barn med økt risiko for tannsykdom – med hvem og hvordan? Hvordan oppnå gode og helhetlige pasientforløp?

Arbeidsgruppen

  • Lars Inge Byrkjeflot, tannlege/leder ved Universitetsklinikken i Tromsø (leder)
  • Anne-Beate Sønju Clasen, spesialist i pedodonti (Den norske tannlegeforening)
  • Anne-Gro Årmo, tannhelsesekretær (ThsFs, Tannhelsesekretærenes forbund)
  • Anne Rønneberg, spesialist i pedodonti (Norsk forening for pedodonti)
  • Britt Elise Sønnesyn, tannpleier (Norsk Tannpleierforening)
  • Claes Göran Crossner, professor/spesialist i pedodonti, Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN)
  • Claes Næsheim, fylkestannlege Hedmark
  • Eeva Widström, professor i samfunnsodontologi UiT
  • Eline Juel Bjørkevik, tannpleier, Tannhelsetjenesten i Buskerud
  • Elisabeth Strengen Gundersen, FUG (foreldreutvalget for grunnopplæringen)
  • Gro Jørgensborg, tannlege, Tannhelse Rogaland
  • Hilde Nordgarden, spesialist i pedodonti, TAKO-senteret
  • Ivar Espelid, professor/spesialist i pedodonti UiO
  • Jan Steneby, brukerrepresentant, Voksne for barn
  • Lisbeth Adamsson, tannhelsesekretær (Fagforbundet)
  • Marit Midtbø, førsteamanuensis/spesialist i kjeveortopedi UiB
  • Nina Misvær, helsesøster/førstelektor Høgskolen i Oslo og Akershus 

Rådslag

Høsten 2015 ble det arrangert to rådslag med ulike interessenter, og det kom mange nyttige innspill til retningslinjearbeidet.

Rådslag 27.8.2015 Rådslag med fylkestannleger, utdanningsinstitusjoner m.fl.

27.8.2015 Referat.pdf

27.08.2015 Presentasjon av retningslinjemetidikk.pdf

27.8.2015 Presentasjon.pdf

 

Rådslag 9.9.2015 Rådslag med departementer, direktorat, Helsetilsynet, KS, barnevern, Statens barnehus m.fl.

9.9.2015 Referat.pdf

9.9.2015 Presentasjon.pdf

9.9.2015 Presentasjon av retningslinjearbeid.pdf