Helsepersonell bør henvise pasienter til diagnostisk utredning ved symptomer som kan gi mistanke om multippel sklerose
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Henvisende helsepersonell kan være fastleger, sykehusleger, privatpraktiserende leger eller legevaktleger.
Både alvorlige og mindre alvorlige symptomer kan gi grunn til å mistenke multippel sklerose (MS).
Nyoppståtte alvorlige symptomer, som eksempelvis tåkesyn eller synstap, dobbeltsyn eller lammelser er en øyeblikkelig hjelp situasjon. Kontakt vakthavende lege ved nevrologisk avdeling eller øyeavdeling for rask avklaring.
Ved mindre alvorlige symptomer eller symptomer som har vedvart over noe tid, bør en vurdere henvisning til MR-undersøkelse av hjerne og eventuelt ryggmarg, samtidig som pasienten henvises til nevrologisk utredning.
Innhold i henvisning:
beskrivelse av sykehistorie
funn ved klinisk undersøkelse
funn ved MR-undersøkelse og andre tilleggsundersøkelser, om dette er gjort
eventuell annen sykdom og behandling
Hva gir grunn til å mistenke MS?
MS diagnostiseres oftest hos personer mellom 20 og 50 år, men kan også debutere hos barn og eldre. Flere kvinner enn menn rammes av MS.
Typiske subakutte symptomer som kan gi mistanke om MS er:
tåkesyn eller synsreduksjon, ofte ledsaget av smerte ved bevegelse av øyet
dobbeltsyn
følesansforstyrrelse som ikke kan forklares av påvirkning av en enkeltnerve eller nerverot
kraftsvikt eller lammelser
koordinasjonsvansker inkludert ataksi
blærefunksjonsforstyrrelse med urge og/eller retensjon
Andre symptomer som forsterker mistanken:
plutselig og korte «strømstøt» ut i armer og eventuelt ned i ryggen og ut i bena ved nakkefleksjon (Lhermittes tegn)
uttalte øyemotilitetsforstyrrelse som rammer konjugerte øyebevegelser og omfatter begge øynene (internukleær oftalmoplegi)
forbigående forverring av synssymptomer i forbindelse med oppvarming og økt kroppstemperatur (Uhthoffs fenomen)
Særlig ved trening, men også varmt vær, feber og sauna/varme bad
Funn som svekker mistanken:
hyperakutt debut
normale funn ved MR-undersøkelse av hjernen og eventuelt ryggmarg
kortikale utfall som eksempelvis
tale- og spåkforstyrrelse (afasi)
forstyrrelse av viljestyrte og målrettede bevegelser uten at dette er knyttet til lammelser (apraksi)
redusert oppmerksomhet mot egen kropp eller omgivelser på den ene siden, knyttet til kognitiv forstyrrelse eller synsfeltutfall (neglekt)
muskelstivhet på grunn av økt muskelspenning (rigiditet) eller vedvarende økt muskelspenning som gir spasmeliknende eller vridende stillinger deler eller hele kroppen (dystoni)
Mer informasjon:
For detaljer og prosedyrer knyttet til diagnostisk utredning, behandling og pasientinformasjon henvises det til:
Multippel sklerose (MS) er en kronisk immunbetennelsessykdom i sentralnervesystemet, som kan medføre et vidt spekter av symptomer med ledsagende funksjonstap. Sykdommen rammer i hovedsak unge voksne, og den krever livslang oppfølging (Aarseth, Smedal, Skår, & Wergeland, 2021).
Tall fra Norsk MS-register og biobank viser at omtrent 30 prosent av pasientene får sin diagnose mer enn to år etter symptomdebut. Variasjonen mellom ulike helseforetak er betydelig, selv om tallene må tolkes med forsiktighet fordi de er basert på få observasjoner (Aarseth et al., 2021). Forsinkelser i henvisning kan være en medvirkende årsak til sen diagnose.
Tidlig henvisning er en del av et godt pasientforløp som i kombinasjon med rask diagnostikk og tidlig oppstart av sykdomsmodulerende behandling gir bedre prognose. For referanser, se anbefaling om tid fra diagnose til oppstart av behandling. MR-undersøkelser er en vesentlig del av diagnostikken, for å eventuelt bekrefte en mistanke om MS og utelukke andre tilstander som kan gi liknende symptomer.
Pasienter og pårørende fremhever at tidlig henvisning og diagnose muliggjør tidlig oppstart med sykdomsmodulerende legemiddelbehandling, noe som kan forsinke og muligens forhindre utvikling av funksjonstap. Anbefalingen kan bidra til dette, samt å redusere ulikhet og uønsket variasjon i helsetjenestetilbudet til MS-pasienter. Mulige ulemper kan potensielt være økt overdiagnostikk og overbehandling, samt risiko for feildiagnostikk og feilbehandling.
Helsedirektoratet (2022). Helsepersonell bør henvise pasienter til diagnostisk utredning ved symptomer som kan gi mistanke om multippel sklerose [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. september 2022, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/multippel-sklerose/diagnostikk-av-multippel-sklerose/helsepersonell-bor-henvise-pasienter-til-diagnostisk-utredning-ved-symptomer-som-kan-gi-mistanke-om-multippel-sklerose