Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Alle videregående skoler bør ha et daglig tilbud om grønnsaker, frukt eller bær til sine elever. De fleste unge spiser mindre grønnsaker og frukt/bær enn anbefalt.
Tilgjengelighet er den viktigste faktoren for å få unge til å spise mer, og her kan videregående skole spille en viktig rolle. Oppkuttet grønnsaker og frukt øker tilgjengeligheten.
En porsjon (tilsvarende 100 gram) kan for eksempel være:
Varier mellom ulike typer og følg med på sesongvariasjoner og pris.
Grønnsakene og frukten kan tilbys:
Det kan brukes friske, hermetiske, frosne og varmebehandlede grønnsaker, frukt og bær.
Vitamin C øker opptaket av jern fra brød- og kornmåltider. Oppskåret frukt/grønnsaker med høyt innhold av vitamin C (som appelsin, kiwi, paprika) er derfor bra å servere til brød- og kornmåltider.
Helsedirektoratets kartlegging i 2013 viste at over 80 prosent av kantinene hadde daglig tilbud om frukt og litt over 70 prosent hadde daglig tilbud om grønnsaker. Det var ikke stor variasjon i tilbudet mellom skoledrevne, kommune-/fylkeskommunedrevne eksterndrevne kantinene. Det er positivt at så mange videregående skoler tilbyr frukt/grønt, men viktig at alle etablerer tilbud om dette.
Grønnsaker, frukt og bær er gode kilder til flere vitaminer, mineraler og fiber. Barn, unge og voksne bør av helsemessige grunner spise minst fem porsjoner grønnsaker, frukt eller bær om dagen, hvorav minst halvparten bør være grønnsaker. «Fem om dagen» oppnås enklest ved å spise grønnsaker og frukt eller bær til hvert måltid. Det finnes ingen veletablert internasjonal eller nasjonal definisjon av porsjonsstørrelse, men i Norge har man valgt å definere en porsjon grønnsaker, frukt og bær som 100 gram. Denne anbefalingen gjelder voksne og barn fra 10-års alder.
En undersøkelse av helsevaner blant skoleelever, HEVAS 2012, viser at av elevene i 1. klasse på vgs. oppgir rundt 14 prosent at de spiser frukt daglig, og 12 prosent at de spiser grønnsaker daglig. Andelen er høyere blant jentene enn guttene.
3. Universitetet i Bergen. Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge. Resultater fra den landsrepresentative spørreskjemaundersøkelsen «Helsevaner blant skoleelever. En WHO-undersøkelse i flere land». HEMIL-rapport. 2012. 2. https://bora.uib.no/handle/1956/6809.
12. Helsedirektoratet. Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet (IS-2170). 2014. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet.
13. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. 2011. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag.
14. Livsmedelverket. Vetenskapligt underlag för råd om mängden frukt och grönsaker till vuxna och barn. Rapport. 2012. 14. www.livsmedelverket.se.
15. Fødevarestyrelsen. Nettartikkel: Alt om kost, Råd og anbefalinger, Personer med særlige behov, Børn og unge. 2015. http://altomkost.dk/raad-og-anbefalinger/personer-med-saerlige-behov/boern-og-unge/.
Siste faglige endring: 29. september 2015 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Det bør tilbys grønnsaker og frukt/bær daglig [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 29. september 2015, lest 04. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-skolen/del-3-mat-og-maltider-i-videregaende-skole/det-bor-tilbys-gronnsaker-og-fruktbaer-daglig