Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og i tråd med Helsedirektoratets kostråd
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Ved servering av mat og drikke følger det et ansvar for å sikre at tilbudet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd. Barnehagen kan bidra til å fremme et variert og sunt kosthold blant barn ved å servere grønnsaker, frukt og bær, grove brød- og kornprodukter, bønner, linser, erter og nøtter, fisk, magert kjøtt, magre meieriprodukter og matoljer og flytende/myk margarin. Barnehagen bør begrense bruk av rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, salt og sukker.
Mat- og drikketilbud for barn under 1 år bør være i tråd med Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring. Deretter kan barnas kosthold følge kostrådene. Det er viktig å huske at barn har et stort behov for næringsstoffer i forhold til det totale energibehovet. Ulike mat- og drikkevarer gir ulik mengde av næringsstoffer. Måltidene i barnehagen, enten de er kalde eller varme, bør settes sammen av flere grupper matvarer for å ha god ernæringsmessig kvalitet og sikre innhold av næringsstoffer barn trenger. Helsedirektoratets anbefaling er å sette sammen hovedmåltidene av matvarer fra alle disse tre gruppene slik at de blir fullverdige:
Gruppe 1: Grovt brød, grove gryn og kornprodukter, havregrøt, poteter, fullkornsris, fullkornspasta og lignende
Gruppe 2: Grønnsaker, frukt, bær
Gruppe 3: Belgfrukter (linser, bønner og erter), fisk og annen sjømat, ost og andre meieriprodukter, egg, kjøtt
I tillegg inngår myk margarin til brødmåltidet og myk/flytende margarin eller matoljer i tilberedning av varmmat. Benytt Nøkkelhullet som hjelpemiddel i valg av margarin til brødskivene og i matlagingen.
For å sikre en god fettsammensetning i kosten, anbefales magre meieriprodukter kombinert med fett fra fisk og planter.
Variert bruk av matvarer vil også sikre at barna får smake ulik mat, og dermed kan lære å like flere forskjellige smaker, lukter og konsistenser.
Foresatte bør gjøres kjent med barnehagens praksis for mat og drikke, og oppfordres til å følge disse for mat og drikke medbrakt hjemmefra.
Brød- og kornmåltid
Et brødmåltid med god ernæringsmessig kvalitet kan bestå av grove brødvarer, variert pålegg og grønnsaker og/eller frukt eller bær. Melk (eller beriket plantedrikk ved behov) bør inngå i brød- og kornmåltider som drikke ved siden av brødmat, i grøt eller til kornblanding. Se anbefaling om drikke.
Barnehagen bør tilby barna brød og kornprodukter med høyt innhold av sammalt mel, fullkorn og fiber, og lavt innhold av fett, sukker og salt. Gode valg er brød- og kornprodukter som har Nøkkelhullsmerket. Brødskala 'n angir hvor grovt brødet er. Det anbefales å velge brød som er merket grovt (3/4) eller ekstra grovt (4/4). Brødet kan kalles grovt når over halvparten av melblandingen er sammalt mel, hele korn eller kli. Hvis man baker selv, bør minst 50 % være sammalt mel og/eller hele korn. Alternative brød og kornprodukter kan for eksempel være knekkebrød, kornblandinger, grove chapati og wraps eller potetlefse.
Det bør tilbys flere typer pålegg til hvert brødmåltid. Varier gjerne tilbudet gjennom uken. Gode alternativ er fiskepålegg, halvfet gulost, nøttesmør, vegetarpostei (bønnepostei og linsepostei) og hummus, prim tilsatt jern, brunost, magert kjøttpålegg, leverpostei og egg. Med unntak av gulost og brunost, har disse påleggene et bra innhold av jern, et mineral barn lett kan få for lite av. Gulost gir særlig mye kalsium. Unngå søtt pålegg. Bruk gjerne litt myk margarin på brødskivene.
Se etter Nøkkelhullet når du velger pålegg for å finne de sunnere alternativene.
Vegetar-, fisk- og kjøttretter
Uavhengig av hvor ofte vegetar-, fisk- eller kjøttretter serveres, bør minst 1-2 av 5 ganger være vegetarretter og 2 av 5 ganger være fiskeretter, og det bør varieres mellom mager og fet fisk. På denne måten oppnås variasjon i varmrettilbudet.
I kjøttretter bør det brukes magert kjøtt / magre kjøttprodukter og gjerne hvitt kjøtt. Rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt bør begrenses. Mattilsynet anbefaler at barn under 10 år ikke bør spise lever som middagsmat da lever kan inneholde høye nivåer av tungmetallet kadmium. Advarselen gjelder ikke leverpostei. Mattilsynets analyser viser lave nivåer av kadmium i leverpostei.
For å vri inntaket av mettet fett til umettet fett, bør matoljer, flytende margarin og myk margarin velges fremfor hard margarin og smør til matlaging. Fet fisk inneholder det sunne umettede fettet og kan derfor med fordel benyttes i matretter.
Begrens bruk av salt i matlaging, og velg produkter med lite salt. Sammenlikn saltinnholdet i matvarer ved å se på næringsdeklarasjonen eller kjøp matvarer merket med Nøkkelhullet.
Med større religiøst og kulturelt mangfold er det viktig med god kunnskap om hvordan man best kan tilrettelegge for barn som på bakgrunn av religion, kultur eller livssyn må ta hensyn til hva de kan spise eller drikke. Kosthåndboken har et eget kapittel om religiøse og kulturelle kostholdshensyn (kapittel 5). Dersom barnehagen har mange barn med ulike behov knyttet til matservering, kan flere av disse hensynene ivaretas ved å tilby et fullverdig vegetarisk/vegansk alternativ.
Personalet kan bruke mangfoldet i barnas mat- og måltidskulturer til å synliggjøre og fremheve mangfold og ulikhet som grunnlag for opplevelser, utforsking og læring.
Dialog hjem – barnehage
Barnehager organiserer måltider og mat- og drikketilbud ulikt. Barnehagen må se sitt eget tilbud av mat og drikke i sammenheng med den medbrakte maten, og vurdere hvordan ernæringsmessig kvalitet best kan ivaretas. Det er en fordel å fastsette rammer og innhold for mat og måltider i barnehagen, inkludert feiring av bursdager (jf. anbefaling om sukkerholdig mat og drikke). Det er viktig å være lydhør for innspill og synspunkter fra foresatte, men samtidig støtte seg på det faglige grunnlaget som er gitt i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen og i regelverket til barnehagen. Mat og kosthold bør tas opp som tema på foreldremøter. Samarbeid med helsestasjon eller annet helsepersonell kan bidra med formidling av kostholdsanbefalinger på foreldremøter.
Det bør benyttes tolk i tilfeller der dette er nødvendig for å sikre en god dialog mellom barnehagen og foresatte.
Sammensetning av retter
Når en rett skal settes sammen, enten den er varm eller kald, kan hver av de tre gruppene med matvarer beskrevet i anbefalingsteksten gjerne utgjøre om lag 1/3 av en tallerken eller sammensatt rett (for eksempel gryter, ovnsretter og supper). I praksis vil ofte flere matvarer innen én og samme gruppe inngå i et måltid eller en rett.
Foto: Aina Hole/HelsedirektoratetFoto: Bengt Wilson og Glenn Karlsrud
Belgfrukter (bønner, linser og erter) kan erstatte eller kombineres med fisk eller kjøtt i både kalde og varme retter. Dersom grønnsaker og/eller belgfrukter utgjør en større andel av mattilbudet, kan kostnadene reduseres og den ernæringsmessige kvaliteten kan bli bedre. For eksempel kan spagettisausen inneholde like mye gulrøtter, løk og/eller andre grønnsaker som kjøtt, og kjøtt kan også erstattes av bønner eller linser. Kikerter og andre belgfrukter egner seg godt i både ris- og pastaretter og salater. Ved å av og til servere vegetariske/veganske retter til alle, imøtekommer man dem som av ulike årsaker ikke spiser kjøtt/animalske matvarer, og matserveringen forenkles.
Verktøy for kostholdsplanlegging
For dem som ønsker å beregne næringsinnholdet i måltider, er Kostholdsplanleggeren et gratis nettbasert verktøy. Matportalen har nyttig informasjon om kosthold. Det samme gjelder Helsenorge.
Beregning av porsjonsstørrelser
Tilpasning av porsjonsstørrelser etter barnas alder og behov kan bidra til at barna får den riktige mengden mat, og at matsvinn reduseres. Forsyn gjerne barna med små porsjoner og la dem spørre om mer eller forsyne seg flere ganger om de er mer sultne.
Måltidsplanlegging og innkjøp
Gode rutiner for planlegging av mat- og drikketilbudet med hensyn til innkjøp, oppbevaring, tilberedning og kostnader kan bedre både smak og ernæringsmessig kvalitet, gi bedre økonomi og redusere matsvinn.
Ernæringsmessige krav bør inngå i kvalitetskravene til leverandører ved anbud og i løpende innkjøp. Dette er særlig viktig når det gjelder lavt innhold av mettet fett, lite tilsatt salt og sukker og høy grovhetsgrad på brød- og kornprodukter. Nøkkelhullet og Brødskala'n er nyttige hjelpemidler.
Menyforslag
For å sikre variasjon i mattilbudet kan det være nyttig å sette opp noen ukesmenyer eller månedsmenyer og rullere menyene. Barna kan foreslå matretter og være med på å utarbeide ukesmenyene. Ved planlegging av ukesmenyer bør en tenke på hvordan matrester kan brukes utover uken. Det er gunstig både for miljø og matbudsjett.
Informasjon om allergener i maten som tilbys i barnehagen kan formidles gjennom ukesmenyen som henges opp på et godt synlig sted, uken før. Det bør vurderes hvorvidt matvarer som inneholder allergener enkelt kan byttes ut slik at alle barna kan spise samme mat. Enkle bytter kan bidra til inkludering og mindre arbeid. For mer informasjon, se anbefaling om hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider.
Her er eksempel på to ukesmenyer:
UKE 1
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Matrett
Brødmåltid. Grovt brød**, pålegg, grønnsaker/ frukt og melk
Fullkornswrap med laks**
Havregryns-grøt**, grønnsaker/ frukt og melk
Brødmåltid. Grovt brød**, pålegg, grønnsaker/ frukt og melk
Rød linsesuppe** med grove rundstykker**
Allergener*
Hvete Melk
Hvete Melk Fisk
Havre Melk
Hvete Melk
Selleri Havre Hvete
UKE 2
Mandag
Tirsdag
Onsdag
Torsdag
Fredag
Matrett
Brødmåltid. Grovt brød**, pålegg, grønnsaker/ frukt og melk
Grønnsakssuppe med byggryn**
Brødmåltid. Grovt brød**, pålegg, grønnsaker/ frukt og melk
Havregrynsgrøt**, grønnsaker/ frukt og melk
Pastasalat med grønnsaker, kylling og yoghurtdressing**
Nøkkelhullet er et symbol og praktisk hjelpemiddel for å gjøre det enkelt å velge sunnere matvarer. Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene:
mindre mettet fett
mindre sukker
mindre salt
mer kostfiber og fullkorn
Det er krav til mengde grønnsaker, frukt, fisk og kjøtt i enkelte varegrupper.
Nøkkelhullet er en frivillig nordisk merkeordning. Revidert forskrift, med blant annet nye matvaregrupper og strengere krav til saltinnhold, trådde i kraft 1. mars 2015. Her er mer informasjon om Nøkkelhullet.
Smak og konsistens
Barn er ofte nysgjerrige på ny mat, men de kan også være skeptiske til mat de ikke har smakt tidligere. Mange barn trenger derfor tid og erfaring for å venne seg til nye smaker og konsistenser. Smakssansen er hele tiden under utvikling. Om barna ikke liker maten første gang de smaker den, synes de kanskje det er godt neste gang eller etterhvert. Hvis barn blir tilbudt et variert utvalg av matvarer og retter, er det lettere å lære å like forskjellige smaker og konsistenser.
Barnehagen kan eksperimentere med bruk av krydder og krydderurter i matlagingen for å utvikle barnas smakssans. Vær oppmerksom på høyt saltinnhold i utvalgte krydderblandinger. Ulike tilberedningsmetoder kan benyttes for å variere smak og konsistens på maten som tilbys.
Brød- og kornmåltid
Det kan være vanskelig å bedømme hvor grovt et brød er basert på utseende. Bruk Nøkkelhullet og Brødskala'n ved valg av brød og knekkebrød.
Grove brød- og kornprodukter og grønnsaker er gode kilder til kostfiber, som er bra for fordøyelsen og bidrar til å redusere risiko for utvikling av overvekt og andre livsstilssykdommer. Grove brød- og kornprodukter er også en god kilde til flere vitaminer og mineraler, blant annet B-vitaminer og jern. Innholdet av jern og B-vitaminer er høyere i fullkornsprodukter (som fullkornspasta og –ris) enn i raffinerte kornprodukter (vanlig pasta og hvit ris). Grønnsaker og frukt/bær som inneholder vitamin C (som paprika, appelsin, kiwi, jordbær, blomkål, brokkoli), vil bidra til at jernopptaket fra måltidet økes dersom det inntas i samme måltid. Havregrøt og grove kornblandinger med melk kan være gode alternativer til brødmåltidet. En del frokostblandinger kan imidlertid inneholde mye tilsatt sukker. Se etter Nøkkelhullet for å velge kornblandinger med mer fiber og mindre fett og tilsatt sukker.
Noen barn, særlig de minste, kan ha vansker med brød med frø og hele korn. Det finnes flere grove varianter uten dette hvor fullkornsmelet er finmalt.
Tips:
Velg én eller to grove brødsorter om gangen til måltidet. Settes det frem fine brødtyper, erfarer mange at det grove brødet blir liggende igjen
Velg gjerne brød som inneholder ulike typer korn i tillegg til hvete. Rug, bygg og havre er norske kornslag som gir variasjon i smak og næringsinnhold på brødet
Bruk gjerne grovhets-kalkulator når dere baker selv for å beregne grovhet på baksten
Lag krutonger av grovt brød som er blitt tørt. Se oppskrift i oppskriftsheftet Bra mat i barnehagen
Snakk gjerne med foreldre om gode tips for matpakken. Matpakken kan bestå av grove kornprodukter, men også salat eller middagsrester. Kutt opp grønnsaker og frukt og ha i matboksen. Sandwich, pita eller lefser kan være en løsning ved klissete pålegg. Se flere matpakketips på helsenorge.no
Lag gjerne frokostblandinger selv. Se oppskrifter i oppskriftsheftet Bra mat i barnehagen
Bruk bær, solsikkefrø, linfrø, rosiner, hakkede nøtter/mandler, banan eller annen fersk frukt for å gjøre kornblandingen mer spennende. Vær imidlertid forsiktig med små, harde og glatte matbiter som nøtter og peanøtter til små barn. Unngå hele nøtter til barn under tre år.
Grøt er enkelt å lage, og er en fin variasjon til brødmåltidet. Se oppskrifter i oppskriftsheftet Bra mat i barnehagen
Lag for eksempel grøt av naturris, byggryn, havre eller hirse. Slik grøt inneholder mer fiber, vitaminer og mineraler enn grøt av hvit ris, polenta, og hvitt hvetemel (fløyelsgrøt)
Lag kjøleskapsgrøt for travle dager. Den røres sammen dagen før og settes i kjøleskapet til neste dag. Se oppskrift i oppskriftsheftetBra mat i barnehagen
Fiberinnhold i ulike brød- og kornvarer
Figur 1: Fiberinnhold i ulike typer brød. Andel av anbefalt mengde fiber er basert på estimert daglig behov for barn i alderen 2-5 år
g = gram. Kilder: Kostholdsplanleggeren, Ungkost [7] og Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet [11].
Figur 2: Fiberinnhold i ulike typer kornprodukter. Andel av anbefalt mengde fiber er basert på estimert daglig behov for barn i alderen 2-5 år
g = gram. Kilde: Kostholdsplanleggeren, Ungkost [7] og Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet [11].
Tips til valg av pålegg
Ved å variere påleggslagene kan brødmåltidene bidra med forskjellige næringsstoffer. Samtidig kan barnas smak utvikles ved at de smaker pålegg som kanskje ikke brukes hjemme. Ved å inkludere grønnsaker og fiskepålegg kan barnehagen bidra til at barna øker inntaket av disse matvarene. Bruk Nøkkelhullet som hjelpemiddel i valg av pålegg.
Forslag til pålegg som kan varieres som grunnsortiment:
Grønnsaker, frukt og bær, som salat, tomat, agurk, paprika, avokado, banan, eple og jordbær
Smørbare vegetabilske pålegg, som hummus*, guacamole*, nøttesmør, bønnepostei, linsepostei og annen vegetarpostei
Alle former for fisk og sjømat, for eksempel makrell i tomat, peppermakrell, sild, sardiner, tunfisk, fiskepudding, fiskekake, crabsticks/surimi, reker, kaviar og forskjellige røykte varianter av laks/ørret og makrell
Oster, både hvite faste oster (for eks. gulost), brunost, smørbare oster og cottage cheese. Velg halvfete eller magre oster (merket «lettere» eller «mager»). Varianter av prim tilsatt jern bør velges
Egg i ulike former (kokt, stekt, omelett, eggerøre)
Magert kjøttpålegg, for eksempel pålegg av kylling og kalkun, kokt skinke, roastbiff og okserull, samt servelat og leverpostei. Velg leverpostei som er tillaget med olje eller leverpostei med mindre fett.
Yoghurt er et meieriprodukt med mange næringsstoffer som finnes naturlig i melken den er laget av. Velg naturell yoghurt eller yoghurt tilsatt lite sukker (det vil si maks 4 %). På ingredienslisten til yoghurten kommer det fram hvor mye sukker som er tilsatt. Naturell yoghurt, kvarg/kesam eller andre liknende meieriprodukter servert med frukt eller bær og kornblanding blir et måltid med mye næring og lite sukker. De samme meieriproduktene kan også brukes som dipp til oppskåret frukt og rå grønnsaker eller i smoothie.
Vegetar-, fisk- og kjøttretter
Vegetarisk/vegansk mat
Vanlige matvarer i vegetariske retter er blant annet korn og fullkornsprodukter, bønner, linser, erter, soyaprodukter, grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø og planteoljer. Belgfrukter (linser, bønner og erter) er rike på mange viktige næringsstoffer, spesielt protein, jern og fiber, og er viktig å inkludere i vegetarretter. Belgfrukter finnes både som tørre matvarer og hermetisk på boks, og holdbarheten er lang. Dette er rimelige matvarer som vi gjerne kan bruke mer av.
Vær oppmerksom på at små, harde og glatte matbiter, som hele nøtter, kan sette seg fast i luftveiene. Unngå derfor hele nøtter til barn under tre år.
Noen barn har et vegetarisk kosthold som også inkluderer melk og egg, mens andre har et vegansk kosthold (kun matvarer fra planteriket). Det bør legges til rette for at alle barna i barnehagen får et fullverdig måltid uavhengig av om de har et blandet eller vegetarisk/vegansk kosthold. For barn som har vegetarisk eller vegansk kosthold, finnes veiledning på Helsenorge.no.
Vegetariske matretter kan ivareta kosthensyn knyttet til religion, kultur eller livssyn. En vegetarisk matrett som for eksempel bønnegryte kan være base for en matrett som passer for alle, og det kan serveres fisk, annen sjømat eller kjøtt ved siden av dersom det er ønskelig.
Tips:
Tørre belgfrukter kan legges i vann dagen før for å korte ned koketiden. Kokte bønner, linser og erter kan fryses og senere benyttes direkte i gryter og supper mm.
Skyll hermetiske kikerter og salatbønner (kidney beans) i kaldt vann og tilsett i supper, gryter og salater
Fisk og sjømat
Fisk og sjømat er gode kilder til omega-3-fettsyrer, vitamin D, selen og jod. Server både mager fisk (som torsk og sei) og fet fisk (som laks, ørret og makrell). Både fryst og fersk fisk, fiskeprodukter og sjømat kan benyttes.
Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å få barn og unge til å spise mer fisk og sjømat. Fiskesprell tilbyr gratis kurs til barnehageansatte. Kursene består av en teoretisk del om barn, kosthold og sjømat og en del praktisk matlaging.
Kjøtt og kjøttprodukter
Kjøtt og kjøttprodukter er gode kilder til protein, jern, sink og ulike B-vitaminer. Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter fremfor bearbeidet kjøtt. Hvitt kjøtt (kylling og kalkun), rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt er gode valg. Kjøttdeig, pølser og blandings- produkter bidrar med mye av det mettede fettet og saltet i kostholdet, og bør begrenses. Karbonadedeig er et bedre valg enn kjøttdeig fordi det inneholder mindre (mettet) fett.
Dersom man serverer varmmat hver dag, bør tilbud av kjøtt og kjøttprodukter begrenses til to varme måltider i uken. Velg fortrinnsvis kjøtt og kjøttprodukter merket med Nøkkelhullet.
Matoljer og flytende og myk margarin
En tommelfingerregel for å velge matvarer med mer umettet fett, er at jo mykere de er ved kjøleskaptemperatur, desto mer umettet fett inneholder de. Produkter merket med Nøkkelhullet har en mer gunstig fettsyresammensetning. Næringsdeklarasjonen gir også informasjon om mengde og type fett i produkter.
Bruk flytende margarin og /eller smaksnøytrale oljer av raps, solsikke, soya eller mais til matlaging. Rapsolje har en spesielt gunstig fettsyresammensetning. Olivenolje er ikke smaksnøytral, men har også en god fettsyresammensetning og egner seg godt som salatdressing eller til middagsretter som ikke skal tilberedes ved høy temperatur.
Salt i matvarer og matlaging
Små grep kan tas for å redusere saltet i matlaging eller på maten uten at det går på bekostning av god smak. Maten kan smaksettes med friske eller tørkede urter, løk, hvitløk, chili og grønnsaker som har sterk egensmak (for eksempel paprika og tomat).
Fra desember 2016 ble det obligatorisk å merke ferdigpakkede matvarer med næringsdeklarasjon med informasjon om matvarens innhold av energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, proteiner og salt. Salt skal angis som gram salt per 100 gram vare.
Refleksjonsspørsmål
Refleksjonsspørsmål kan brukes til å finne den beste løsningen for den enkelte barnehage. Her er noen eksempler:
Hva er bakgrunnen for retningslinjen og hvorfor skal vår barnehage skal følge den?
Hvilke tiltak sikre kompetanse og kompetanseutvikling om mat og måltider i vår barnehage?
Hvordan kan vi arbeide for å introdusere ulike smaker til barna og få dem til å smake?
Hvordan håndterer vi situasjonen overfor barnet der vi har behov for å veilede foreldre når det gjelder matpakkens innhold?
Fordi mange barn tilbringer store deler av dagen sin i barnehagen er maten som spises her, enten den er medbrakt eller tilberedt i barnehagen, av stor betydning for barns utvikling og helse.
Spisevaner etableres ofte tidlig i livet og har en tendens til å vedvare. Tilrettelegging for sunne spisevaner og et variert kosthold blant barn bidrar til å legge et godt grunnlag for god helse og til å dekke behovet for næringsstoffer. Mange barn og unge får i seg for mye mettet fett og salt og for lite av både fisk og matvarer rike på kostfiber (grovt brød, poteter, grønnsaker og frukt). Når det gjelder vitaminer og mineraler er de største utfordringene knyttet til å dekke behovet for vitamin D og jern [7], [8]. Det er bra om barnehagen kan bidra til variasjon i barns kosthold og å tilby måltider som bidrar til å øke inntaket av matvarer som vi vet at barn generelt har et for lavt inntak av.
Ifølge veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 11, anbefales det at Helsedirektoratets retningslinje for mat og måltider i barnehagen legges til grunn ved matservering slik at den ernæringsmessige kvaliteten av måltidet sikres [4], [3].
Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett [9]. Dette overordnede kostrådet er basert på en helhetlig vurdering av dokumentasjonen av matens betydning for helsen. Inntak av noen matvarer (for eksempel grønnsaker, frukt, bær, fisk og fullkornsprodukter) reduserer risiko for sykdom, mens et høyt inntak av andre matvarer (for eksempel rødt- og bearbeidet kjøtt, matvarer med høy energitetthet, mye salt og sukker) øker risiko for sykdom. Les mer på Helsedirektoratet sine nettsider.
Det er sosiale ulikheter i kosthold blant befolkningen i Norge, også blant barn [10]. I forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det at «barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller» [5]. Gjennom tilrettelegging for velorganiserte og sunne måltider som inkluderer alle, kan barnehagen bidra til å redusere sosiale forskjeller i barns kosthold.
Helsedirektoratets kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen i 2011 viste at det fremdeles er et potensial for at flere serverer mer grovt brød, fisk og grønnsaker [6].
Et høyt saltinntak over tid kan være skadelig for helsen, og bør derfor begrenses [9]. Inntak av salt for barn under to år bør ikke være høyere enn to gram daglig. Dette for å unngå at barn venner seg til et kosthold med et høyt saltinnhold [11]. Saltinntaket til barn i alderen 2 til 10 år bør maksimalt være på 3-4 gram per dag.
Etter barnehageloven § 1 skal barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov [12]. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver kapittel 5, utdyper og utfyller bestemmelsen i barnehageloven § 1 [5]. Barnehageloven § 4 skal sikre samarbeid mellom barnehage og barnas hjem.
Forskrift om helse og miljø i barnehager, skoler og skolefritidsordninger. FOR-2023-03-28-449. Lovdata.. 2023. https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2023-03-28-449.
4.
Miljø og helse i barnehagen: veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2072. . https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler.
5.
Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. FOR-2017-04-24-487.. 24. april 2017. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487.
6.
Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen: en undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-0345. . https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/maltider-fysisk-aktivitet-og-miljorettet-helsevern-i-barnehagen-en-undersokelse-blant-styrere-og-pedagogiske-ledere.
7. L.B. Hansen, J.B. Myhre, L.F. Andersen.
UNGKOST 3: landsomfattende kostholdsundersøkelse blant 4-åringer i Norge, 2016. Oslo: Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet; 2016.. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/rapport-ungkost-3-landsomfattende-kostholdsundersokelse-blant-4-aringer-i-norge-2016.pdf.
8. L.B. Hansen, J.B. Myhre, A.M.W. Johansen, M.M. Paulsen, L.F. Andersen.
UNGKOST 3: Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4. -og 8. klasse i Norge, 2015. Oslo: Universitetet i Oslo, Mattilsynet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet; 2016.. 2016. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/ungkost.
9.
Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS-1881.. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag.
10. Oddrun Samdal, Hege Høivik Bye, Torbjørn Torsheim, Marianne Skogrbrott Birkeland, Åge Røssing Diseth, Anne-Siri Fismen, Ellen Haug, Ingrid Leversen, Bente Wold.
Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge. HEMIL-rapport 2/2012. http://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/6809/500161 HEVAS-rapport materie NY.pdf?sequence=1.
11.
Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2170.. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/anbefalinger-om-kosthold-ernering-og-fysisk-aktivitet.
12.
Lov om barnehager (barnehageloven). LOV-2005-06-17-64.. Lovdata. 17. juni 2005. https://lovdata.no.
Helsedirektoratet (2018). Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og i tråd med Helsedirektoratets kostråd [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. november 2020, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen/anbefalinger-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/mat-og-maltider-som-serveres-i-barnehagen-bor-vaere-varierte-og-i-trad-med-helsedirektoratets-kostrad
