Daglige måltider i barnehagen gir gode muligheter for læring på mange områder som for eksempel språk og samspill med andre.
Barnehagens arbeid med mat og måltider bør forankres i årsplanen. Hva som skal være måltidenes pedagogiske mål og funksjon påvirkes av den enkelte barnehages rammebetingelser. Barnehagen ved styrer og pedagogiske ledere oppfordres til, i samarbeid med foresatte, å definere hvordan måltidene skal brukes inn i barnehagens pedagogiske mål og arbeid. Barna bør også inkluderes i denne planleggingen.
Måltidene i barnehagen skal være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
I følge barnehageloven skal barna ha rett til medvirkning. Medvirkning innebærer at barna er med i planleggingen av mat og måltidsaktiviteter. De minste barna kan for eksempel medvirke gjennom å ta egne valg, øve på selvregulering og få sensoriske opplevelser.
Måltidene i barnehagen er en viktig læringsarena. Rundt bordet kan det snakkes om mat, kosthold og helse i en naturlig sammenheng. I tillegg kan pedagogiske aktiviteter og mål knyttes til mat og måltider. Eksempler på slike aktiviteter er:
- lære om sammenhengen mellom mat, kropp og helse
- få kjennskap til matvarers navn, opprinnelse og bruk
- smøre sin egen brødskive, det kan fremme både læring og mestring
- at barn deltar i borddekking og opprydning etter måltidet
- lage mat sammen og gjennom det få kjennskap til ulike mattradisjoner knyttet til land, kultur, religion og livssyn
- benytte sanseopplevelser knyttet til mat; smake, lukte, se (farger, former), føle (tyngde, overflate, konsistens) og høre (knase, slurpe)
- lære å kjenne etter sult, tørste og metthet
- benytte måltider og matlaging til språklig utvikling og nysgjerrighet knyttet til maten og måltidet
- få kjennskap til matematiske sammenhenger gjennom matlaging, blant annet ved bruk av telling, sortering, veiing og måling
- at barna deltar i dyrking, høsting og å lære om maten fra «jord/hav til bord». Barnehagen kan for eksempel ha en egen kjøkkenhage eller dyrke i potter i vinduskarmen
- besøke den lokale dagligvarebutikken for å utforske ulike mat- og drikkevarer
- få kjennskap til lokal matproduksjon gjennom samarbeid med lokale bønder eller produsenter ved mulighet
I vurderingen av hvilke pedagogiske aktiviteter og mål som skal knyttes til arbeidet med mat og måltider, kan alle de øvrige anbefalingene i retningslinjen med fordel ses i sammenheng.
Ved barns deltakelse i mat- og måltidsaktiviteter er det viktig med god hygiene. Håndvask, forklær og hårstrikk til de med langt hår er gode tiltak. For mer informasjon om god hygiene, se praktisk del under anbefalingene om håndvask og mathåndtering.
Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) har utviklet Matjungelen barnehage. Det er et verktøy som skal inspirere og være en hjelp til arbeidet med mat- og måltidsglede og måltidet som en pedagogisk arena. Nettsiden er bygget opp rundt fem hovedtema: Måltidsglede, naturens ressurser, matkultur, matmot og matlaging. Det er informasjon om og forslag til aktiviteter til hvert tema.
MHFA har også samlet læringsressurser for mat og måltid i barnehagen på sin nettside (mhfa.no). Der finnes blant annet inspirasjonsheftet «Måltidet som pedagogisk arena», som viser hvordan ulike fagområder i rammeplanen kan integreres i måltidet.
For barn som vegrer seg mot å smake på forskjellig mat er det spesielt viktig at måltidet i barnehagen har en pedagogisk kvalitet. Her har barnehagen noen fortrinn som kan påvirke positivt: flere barn som spiser sammen og profesjonelle, voksne rollemodeller. Aktiviteter som smaksutforskning, undersøke ulike råvarer, dyrking og høsting kan også inspirere barn til å tørre å smake på nye matvarer. Press og tvang knyttet til måltidet må imidlertid unngås da det kan forsterke vanskene.
Statped har i samarbeid med en barnehage skrevet en prosjektrapport om måltidets pedagogiske muligheter i barnehagen. Denne beskriver blant annet eksempler på god praksis rundt mat og måltid som pedagogisk virkemiddel i en barnehage. Praksisen har spesielt fokus på å inkludere alle barn, også når måltid og spising byr på utfordringer.
Refleksjonsspørsmål
Refleksjonsspørsmål kan brukes til å finne den beste løsningen for den enkelte barnehage. Her er noen eksempler:
- Hvordan ivaretar vi barnas behov, initiativ og ønsker når vi planlegger mat og måltider?
- Hvordan kan vi legge til rette for barns deltakelse i matlagingen?
- Hvordan kan vi legge til rette for barns medvirkning i måltidet?
- Hvordan kan vi knytte mat og måltider til de syv fagområdene i rammeplanen?
- Hva betyr det i praksis at måltidet er en pedagogisk arena og hvordan skal vi få det til?
- Hvordan kan barna få erfaringer med mat og måltider når de er ute?
- Hvordan kan barna få kjennskap til norsk tradisjonsmat og mat knyttet til ulike religioner, livssyn og kulturer?
I forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det at barnehagebarn skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre [5]. De skal utvikle gode vaner for et variert kosthold og få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser. Videre står det at barn gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse. I følge rammeplanen skal personalet også legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse hos barna. Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Det innebærer å sikre at praksisen i barnehagen gir barna et tilbud i tråd med rammeplanen, også når det gjelder arbeid med måltidene.
Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barnehagelovens § 1 annet ledd viser blant annet til at barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang samt at de skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Paragraf 3 regulerer barns rett til medvirkning [12].
I veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler § 11, trekkes det frem at måltidet er viktig for det pedagogiske miljøet i barnehagen, og det bør legges til rette for at måltidets pedagogiske funksjoner ivaretas [4]. Rammeplan for barnehager vektlegger også måltidet som en pedagogisk arena hvor barnehagen skal bidra til at barna får innsikt i matens opprinnelse, produksjon og vei fra mat til måltid [5].
I Folkehelsemeldingen (2014-2015) Mestring og muligheter fremheves det at måltidet har en helhetlig funksjon med tanke på å utvikle barnas sosiale kompetanse, kulturforståelse og kunnskaper og holdninger til mat og drikke [19] . Videre trekkes det frem at matlaging både inne og ute gir mulighet for å være utforskende og kreativ og kan gi kunnskap om natur, samfunn og kultur, samtidig som det kan bidra til økt forståelse for blant annet språk og matematikk.
Helsedirektoratets kartlegging av måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen fra 2011 viste en tendens til at barnehager som i stor grad bruker måltidet som pedagogisk arena knyttet til ett eller flere av rammeplanens syv fagområder, i større grad hadde et sunt mattilbud. Særlig gjaldt dette servering av friske grønnsaker, sammenliknet med barnehager som i liten grad brukte måltidet som pedagogisk arena [6].
4. Miljø og helse i barnehagen: veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Oslo: Helsedirektoratet; 2014. IS-2072. . https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-til-forskrift-om-miljorettet-helsevern-i-barnehager-og-skoler.
5. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. FOR-2017-04-24-487.. 24. april 2017. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487.
6. Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen: en undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Oslo: Helsedirektoratet; 2012. IS-0345. . https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/maltider-fysisk-aktivitet-og-miljorettet-helsevern-i-barnehagen-en-undersokelse-blant-styrere-og-pedagogiske-ledere.
12. Lov om barnehager (barnehageloven). LOV-2005-06-17-64.. Lovdata. 17. juni 2005. https://lovdata.no.
19. Helse- og omsorgsdepartementet. Folkehelsemeldingen: mestring og muligheter. Meld. St. 19 (2014-2015).. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-2014-2015/id2402807/.
Siste faglige endring: 04. mai 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Måltidene i barnehagen skal være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktiviteter [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 04. mai 2021, lest 25. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen/anbefalinger-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/maltidene-i-barnehagen-skal-vaere-en-pedagogisk-arena-der-barna-far-medvirke-i-mat-og-maltidsaktiviteter
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no