Barnehagen kan bidra til en miljøvennlig praksis gjennom god planlegging av måltider og ved å gjøre barna bevisste, engasjerte og handlekraftige.
Helsedirektoratet anbefaler å ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder av bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt, sukker og mettet fett. Et sunt kosthold sammenfaller med et mer miljøvennlig kosthold ved at mattilbudet dreies mot hovedsakelig mer plantebaserte matvarer, samt fisk og mindre kjøtt, spesielt mindre rødt kjøtt.
Matsvinn kan reduseres gjennom god kunnskap om oppbevaring, holdbarhet og utnyttelse av matvarer, samt god planlegging av innkjøp.
Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Begrenset bruk av engangsbestikk, tallerkener, kopper og liknende sparer miljøet. Ved bruk av engangsartikler bør man se etter produkter merket med Svanemerket. Videre bør man sørge for at avfallet kildesorteres.
Et plantebasert kosthold vil si et kosthold med et bredt utvalg av korn (fullkorn anbefales), belgfrukter (linser, bønner, erter), grønnsaker, frukt og bær og et lavt forbruk av animalske produkter.
Barna kan delta i aktiviteter som fremmer en miljøvennlig praksis. De kan for eksempel lære om sesongkalender for norske bær, frukt og grønt (grukt.no) og hvorfor benytte disse, delta i dyrking av urter, grønnsaker og bær, avtale med foresatte eller naboer om å plukke epler og lære om kildesortering. Utflukter kan kombineres med å plukke bær, andre ville vekster eller lære om spiselige vekster i naturen. Universitetet i Stavanger har utviklet en applikasjon (app), Naturen – på tur i nærmiljøet, hvor man kan få informasjon om spiselige vekster.
Gjennom å integrere miljøhensyn som kriterium i innkjøpsordninger for mat, kan barnehagen eller kommunen bidra til bærekraftig utvikling gjennom å stimulere matprodusenter og leverandører i en bærekraftig retning.
WWFs sjømatguide for miljøvennlige valg i fiskedisken kan benyttes som hjelpemiddel når det skal gjøres innkjøp.
Sesongkalendre kan benyttes for å planlegge innkjøp i henhold til sesong. Noen barnehager har erfaring med å inngå avtaler med lokale matprodusenter for innkjøp av matvarer.
Vi kan bruke mer belgfrukter (linser, bønner, erter) i Norge enn vi har tradisjon for i dag. Belgfrukter er god kilde til proteiner, fiber, og mineraler og inngår i et plantebasert, miljøvennlig kosthold. Ved å erstatte hele eller deler av kjøttet i matretter med belgfrukter blir matretten både sunnere, mer miljøvennlig og rimeligere. Som pålegg er nøttesmør og vegetarposteier gode alternativer i et mer plantebasert kosthold.
Refleksjonsspørsmål
Refleksjonsspørsmål kan brukes til å finne den beste løsningen for den enkelte barnehage.
- Hvordan snakker vi med barna om kildesortering?
- Hvordan kan vi redusere matsvinn uten å tvinge barna til å spise opp maten sin?
- Hvordan kan vi jobbe med miljøvennlig matpraksis i som en del av temaet bærekraftig utvikling i rammeplanen?
Matvareproduksjon påvirker miljøet på ulike måter, hvorav utslipp av klimagasser regnes som en av de viktigste. Sammenhengen mellom matproduksjon, forbruk og miljø er kompleks. De fleste internasjonale og nasjonale vurderinger konkluderer med at en økning i forbruket av plantebaserte matvarer og fisk, reduksjon i forbruket av kjøtt, samt reduksjon i matsvinnet, er blant de viktigste tiltakene [9], [31]. Dette er i samsvar med norske kostråd. Rapporten Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftsperspektiv konkluderer med at det er stort samsvar mellom det å spise sunt og det å spise bærekraftig [32].
Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene [33]. Det er global enighet om at det er behov for mer bærekraftig produksjon og forbruk av mat [34]. Bærekraftig forbruk og forbruksmønstre er ett av FNs bærekraftsmål [35].
I barnehagelovens § 1, første og andre ledd, er det fremhevet at barnehagen skal bygge på verdier som respekt for naturen og at barna skal lære seg å ta vare på naturen [12].
Bærekraftig utvikling er et av barnehagens verdigrunnlag som beskrives i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Her står det blant annet at barna skal få en forståelse av at handlinger som gjøres i dag kan ha konsekvenser for fremtiden [5].
Det er viktig at barna får respekt for maten. Kasting av mat er problematisk både ut fra et etisk og økonomisk perspektiv, fordi nyttbar mat går til spille og på grunn av hensyn til miljø og klima. Mindre svinn og kasting av mat vil blant annet redusere behovet for produksjonen, noe som fører til lavere klimagassutslipp [31].
At matvarer transporteres med fly innebærer store klimagassutslipp. For å redusere mengden flybåren mat, er det et godt råd å benytte sesongens mat [31].
Norge har forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene [33]. Det er global enighet om at det er behov for mer bærekraftig produksjon og forbruk av mat [34]. Bærekraftig forbruk og forbruksmønstre er ett av FNs bærekraftsmål [35].
I barnehagelovens § 1, første og andre ledd, er det fremhevet at barnehagen skal bygge på verdier som respekt for naturen og at barna skal lære seg å ta vare på naturen [12].
Bærekraftig utvikling er et av barnehagens verdigrunnlag som beskrives i forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Her står det blant annet at barna skal få en forståelse av at handlinger som gjøres i dag kan ha konsekvenser for fremtiden [5].
Det er viktig at barna får respekt for maten. Kasting av mat er problematisk både ut fra et etisk og økonomisk perspektiv, fordi nyttbar mat går til spille og på grunn av hensyn til miljø og klima. Mindre svinn og kasting av mat vil blant annet redusere behovet for produksjonen, noe som fører til lavere klimagassutslipp [31].
At matvarer transporteres med fly innebærer store klimagassutslipp. For å redusere mengden flybåren mat, er det et godt råd å benytte sesongens mat [31].
5. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. FOR-2017-04-24-487.. 24. april 2017. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-04-24-487.
9. Nasjonalt råd for ernæring. Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer: metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Oslo: Helsedirektoratet; 2011. IS-1881.. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/kostrad-for-a-fremme-folkehelsen-og-forebygge-kroniske-sykdommer-metodologi-og-vitenskapelig-kunnskapsgrunnlag.
12. Lov om barnehager (barnehageloven). LOV-2005-06-17-64.. Lovdata. 17. juni 2005. https://lovdata.no.
31. A. Grønlund. Vurdering av klimatiltak i jordbruket: beregnet reduksjon av klimagassutslipp av ulike tiltak innen 2015. Ås: Bioforsk; 2015. Bioforks rapport Vol. 10 Nr. 24 2015.. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/122638/Vurdering%20av%20klimatiltak%20i%20jordbruket.pdf.
32. Nasjonalt råd for ernæring. Bærekraftig kosthold – vurdering av de norske kostrådene i et bærekraftsperspektiv (IS-2678). 2017. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1410/B%C3%A6rekraftig%20kosthold%20-%20vurdering%20av%20de%20norske%20kostr%C3%A5dene%20i%20et%20b%C3%A6rekraftperspektiv%20IS-2678.pdf.
33. A. Lindegaard, A. Aasrud, A. Andersen, S.R Andresen, T. Asphjell, E.B. Backer, K. Krikeli, K. Ekroll, H. Frigstad, H. Gade, E. Gjerdald, H. Haugland, Hoem. B.M., N. Holmengen, I. Kasin, H. Kolshus, M.M. Kvalevåg, H.B. Laird, C. Maass, E. Møyland, H.R. Olbergsveen, T.S. Pettersen, S.H. Ramberg, B Rikheim, A. Rosland, S. Sandgrind, O.K. Selboe, S.G. Skogen, F. Weidemann, E. Økstad. Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling. Oslo: Miljødirektoratet; 2014. Rapport M-229 - 2014.. http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/2014/Oktober-2014/Kunnskapsgrunnlag-for-lavutslippsutvikling/.
34. Second International Conference on Nutrition: Rome, 19-21 November 2014: Conference Outcome Document: Rome Declaration on Nutrition. Rome: Food and Agriculture Organization of the United Nations og World Health Organization; 2014. ICN2 2014/2.
35. Post-2015 Development Agenda. Sustainable development knowledge platform [nettdokument]. New York: United Nations, Division for Sustainable Development [oppdatert 2015].. 19. juni 2017. https://sustainabledevelopment.un.org/post2015.
Siste faglige endring: 05. desember 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 05. desember 2018, lest 04. april 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/mat-og-maltider-i-barnehagen/anbefalinger-for-mat-og-maltider-i-barnehagen/barnehagen-bor-ha-en-miljovennlig-praksis-med-lite-matsvinn-og-et-mattilbud-hvor-plantebaserte-matvarer-og-fisk-og-sjomat-er-sentralt
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no