Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

3.4. Risikofaktorer for lungekreft

Røyking er dominerende risikofaktor for lungekreft og er årsak til 80-90 % av tilfellene. De siste årene har antall dagligrøykere blitt redusert, fra over 30 % på slutten av 90-tallet til under 10 % i 2021, og reduksjonen er spesielt stor i de yngre aldersgruppene. Andelen respondenter som oppgir å røyke av og til har holdt seg stabil rundt 10 % (Figur 4). Det er få unge som oppgir å røyker daglig, men av-og-til-andelen er høyest blant de yngste aldersgruppene (Figur 5).

Figur 4 Andel daglig- og av-og-til-røykere 2000-2021, 16-74 år, etter kjønn. (Statistisk sentralbyrå 2024)
Figur 4 Andel daglig- og av-og-til-røykere 2000-2021, 16-74 år, etter kjønn. (Statistisk sentralbyrå 2024)
Figur 5 Forekomst av daglig og av-og-til-røyking i ulike aldersgrupperk, etter kjønn, 2023 (Statistisk sentralbyrå 2024)
Figur 5 Forekomst av daglig og av-og-til-røyking i ulike aldersgrupperk, etter kjønn, 2023 (Statistisk sentralbyrå 2024)

Lungekreft oppstår også hos aldri-røykere, og er blant annet assosiert med passiv røyking, radon, luftforurensning og svevestøv (Turner et al., 2020). Ca 20 % av lungekrefttilfellene hos norske menn synes å være relatert til yrkeseksponering (Haldorsen, Andersen, & Boffetta, 2004).

Populasjonsstudier indikerer at risiko for utvikling av lungekreft kan være assosiert med arvelighet (de Alencar, Formiga, & de Lima, 2020). Kimbanemutasjoner i spesifikke gener kan også være forbundet med økt risiko for lungekreft (Bossé & Amos, 2018).

Siste faglige endring: 19. november 2024