Pasienter med HCC har ofte patologiske leverfunksjonsprøver på grunn av underliggende leversykdom og det må tas blodprøver som gjenspeiler grad av leverpåvirkning, inkludert bilirubin, albumin, INR, natrium og trombocytter. Serologiske prøver med tanke på virushepatitt og autoimmun sykdom, samt jernstatus kan gi etiologisk avklaring.
Det er ingen biomarkører som dekker behovet for risikostratifisering, tidlig oppdagelse, diagnose, prognose og behandlingsrespons. Serum alfa-føtoprotein (AFP) er den mest benyttede tumormarkøren for HCC, men har begrenset sensitivitet og spesifisitet. AFP-grense på 20 ng/ml gir sensitivitet på ca. 60 % og spesifisitet på 90 %, mens grense på 50 ng/ml gir sensitivitet på 47 % og spesifisitet på 96 %. AFP > 400 ng/ml er nærmest diagnostisk for HCC (Hanif et al., 2022). Det finnes imidlertid andre svulster som også̊ kan føre til forhøyet AFP (bl.a. intrahepatisk kolangiokarsinom, non-seminom, nevroendokrine neoplasier og hepatoid adenokarsinom i ventrikkel eller lunge) (Hanif et al., 2022). AFP kan også̊ være forhøyet hos pasienter med kronisk leversykdom, inkludert virushepatitt. Rundt 40 % av pasienter med HCC har normal s-AFP og markøren egner seg best for monitorering av pasienter etter behandling av HCC (ved initialt høy AFP), eller ved screening. Sporadisk måling av AFP har liten verdi.
Anbefaling
- Ved mistanke om HCC måles hemoglobin, trombocytter, natrium, kreatinin, alfa-føtoprotein og leverfunksjonsprøver, inkludert albumin, bilirubin og INR.