Pasienter med cirrhose uansett årsak, kronisk HBV eller HCV med henholdsvis signifikant eller brodannende fibrose og samtidig risikofaktorer, bør vurderes for screening med UL lever og AFP-måling hver sjette måned, også̊ etter vellykket antiviral behandling.
Ved suspekte funn på̊ UL, skal det suppleres med flerfase CT eller MR lever.
Nyoppståtte knuter < 1 cm bør kontrolleres etter fire måneder.
For pasienter som ikke er aktuelle for levertransplantasjon, bør man avstå fra, eller avslutte, overvåking dersom alder, komorbiditet eller cirrhosens alvorlighetsgrad tilsier at pasienten ikke vil kunne nyttiggjøre seg noen form for behandling av et ev. HCC.
Diagnostikk (kapittel 5)
I høyrisikopopulasjon (ved cirrhoselever, kronisk HBV-infeksjon eller tidligere gjennomgått HCC) er dynamisk undersøkelse med flerfase CT eller MR lever oftest tilstrekkelig for å stille HCC-diagnosen.
Hos en pasient utenfor høyrisikopopulasjonen vil HCC-suspekte funn på CT/MR ikke være tilstrekkelig for å stille HCC-diagnosen, og biopsi kan være indisert etter MDT-vurdering.
Ved mistanke om HCC måles hemoglobin, trombocytter, natrium, kreatinin, alfa-føtoprotein og leverfunksjonsprøver, inkludert albumin, bilirubin og INR.
HCC graderes etter differensiering i et tredelt system i henhold til WHO.
Makroskopisk undersøkelse og vevsuttak bør gjøres etter en standardisert prosedyre og kan følge gjeldende anbefalinger fra The Royal College of Pathologists.
Rapportering av HCC i kirurgiske preparater bør gjøres etter et standardisert oppsett og kan følge gjeldene veileder fra International Collaboration for Cancer Reporting.
Kirurgi (kapittel 6)
Pasienter med suspekt HCC bør diskuteres på regionalt MDT-møte ved avdeling med ansvar for leverkirurgi.
Preoperativ utredning innbefatter vurdering av leverfunksjon, komorbiditet, funksjonsnivå (ECOG) og tumorutbredelse.
Kirurgi begrenses i utgangspunktet til pasienter med BCLC-A. Pasienter med sykdomsutbredelse utover dette kan i selekterte tilfeller vurderes for kirurgi.
Ablasjonsbehandling anbefales som førstevalg til pasienter med små lesjoner i en cirrhotisk lever.
Pasienter med levercirrhose og HCC som ikke er kandidater for ablasjon eller reseksjon (inkludert Child-Pugh B og C), kan vurderes for levertransplantasjon innenfor Oslo-kriteriene. Pasienter utenfor Oslo-kriteriene kan ev. vurderes for nedgraderende behandling med TACE, TARE eller SBRT. TKI og immunterapi kan vurderes sombro mot levertransplantasjon.
TACE anbefales vurdert som førstelinjebehandling for pasienter som ikke kan behandles medreseksjon, ablasjon eller levertransplantasjon, og som har veldefinert tumorbyrde, bevart leverfunksjon (Child Pugh < B8) og er uten alvorlige tumorsymptomer (ECOG 0-1) eller ekstrahepatiske metastaser
Respons evalueres iht. mRECIST.TACE kan også være aktuelt for å unngå tumorprogresjon i påvente av levertransplantasjon.
Transarteriell embolisering, TAE (kapittel 6.3)
Transarteriell partikkelembolisering anbefales som førstevalg ved akutt blødende HCC.
SIRT kan overveies i selekterte tilfeller med lokalisert tumorbyrde der annen behandling ikke kan gjennomføres, og i selekterte tilfeller som alternativ til TACE.
SBRT gir beskjeden toksisitet og god lokal tumorkontroll. Behandlingen kan være aktuell hos pasienter med begrenset sykdom og velbevart leverfunksjon som ikke er kandidater for andre lokale modaliteter.
Systembehandling (kapittel 7)
Atezolizumab i kombinasjon med bevacizumab anbefales i førstelinje til behandling av inoperabel HCC hvis det ikke foreligger kontraindikasjoner.
Lenvatinib og sorafenib er også godkjente alternativer i førstelinjes behandling av inoperabel HCC.
Regorafenib er godkjent som andrelinjes behandling ved progresjon på sorafenib.
Det er foreløpig uavklart hva som er beste andrelinjes behandling etter atezolizumab/bevacizumab, men aktuelle regimer som kan vurderes er lenvatinib, sorafenib og regorafenib.
Oppfølging og kontroll (kapittel 9)
Etter reseksjon eller ablasjon anbefales flerfase CT eller MR lever og CT thorax, abdomen og bekken, samt AFP hver sjette måned i to år og deretter årlig i de neste tre år.
Etter førstegangs TACE anbefales flerfase CT og AFP etter fire uker, deretter hver sjette måned i to år og deretter årlig i de neste tre år.
Etter SIRT anbefales flerfase CT og AFP etter 3, 6, 12, 18 og 24 måneder, og deretter årlig i de neste tre år.
Etter levertransplantasjon anbefales flerfase CT eller MR lever og CT thorax, abdomen og bekken, samt AFP hver sjette måned i to år, så årlig neste tre år og deretter oppfølging som for andre levertransplanterte.
Systematisk kontroll forutsetter at pasienten ved residiv eller metastaser vil være aktuell for tumorrettet behandling.