Forebygging og behandling av virushepatitt
HBV-infeksjon kan effektivt forebygges gjennom vaksinasjon og ved å forhindre vertikal smitte fra mor til barn under svangerskap og fødsel. I Norge er HBV-vaksine nå inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet, og det gis rutinemessig immunglobulin og vaksine til nyfødte av HBsAg-positive mødre, samt antiviral behandling til mor i tredje trimester, dersom mor er høyviremisk (Folkehelseinstituttet, 2022). Dekningsgraden av vaksiner er imidlertid fortsatt lav i deler av Asia og Afrika sør for Sahara. HCV-smitte hos injiserende rusmiddelbrukere kan forebygges gjennom tilgang til rent brukerutstyr og legemiddelassistert rehabilitering (Platt et al., 2018). Latrogen smitte via transfusjoner eller gjenbruk av medisinsk utstyr er eliminert i den vestlige verden, men forekommer fortsatt i flere lavinntektsland (WHO, 2022).
Antiviral HBV-behandling med nukleosidanalog reduserer risiko for utvikling av cirrhose, og ved virussuppresjon over tid reduseres risikoen for HCC med 50-80 % (Baran, 2015). Behandlingen er ofte livslang og er forbundet med svært få bivirkninger (Johannessen et al., 2022). HCV-behandling med direktevirkende antivirale midler medfører varig virusfrihet hos 95-98 % etter 8-12 ukers tablettbehandling uten bivirkninger (Johannessen et al., 2022). Varig virusfrihet bremser videre progresjon av leversykdom og reduserer risikoen for HCC med 70 % (Ioannou et al., 2017). Ved allerede etablert cirrhose foreligger likevel en residualrisiko på 2 % per år, mens risikoen ved brodannende fibrose er betydelig lavere (0,5 % per år) (Lockart et al., 2022).
Reduksjon av alkoholkonsum
Behandling av underliggende leversykdom vil, uavhengig av etiologi, kunne bremse progresjon av leversykdommen og indirekte bidra til å redusere HCC-risiko. Klinisk erfaring viser at totalavhold fra alkohol kan føre til betydelig hepatisk regenerasjon, og i noen tilfeller reversere selv avansert alkoholrelatert leversykdom. Selv om det finnes lite data som dokumenterer effekten av alkoholavhold på HCC-risiko, anbefales alle pasienter med avansert fibrose eller cirrhose totalavhold fra alkohol.
Reduksjon av metabolsk risiko
Ved NASH er det vist at 7-10 % vektreduksjon kan reversere både steatose, inflammasjon og fibroseutvikling histologisk (Vilar-Gomez et al., 2015). Selv om det foreløpig finnes lite data som dokumenterer effekt på HCC-risiko, er vektreduksjon gjennom kostendring og økt fysisk aktivitet grunnpilaren i behandlingen av NASH (Midgard et al., 2021). Foreløpig finnes det ingen godkjent medikamentell behandling av NASH, men mange potensielle medikamenter er under utprøvning i fase 2- og fase 3-studier.
Reduksjon av øvrig metabolsk risiko gjennom antidiabetisk, antihypertensiv og lipidsenkende behandling står sentralt i håndteringen av NASH. Tallrike epidemiologiske studier har antydet at både metformin, statiner og acetylsalisylsyre (ASA) kan spille en rolle for å redusere HCC-risiko hos pasienter med kronisk leversykdom (Singh et al., 2013), men foreløpig er data mest overbevisende for ASA (Simon et al., 2020).
Inntak av kaffe
Epidemiologiske studier har vist at inntak av kaffe er assosiert med redusert risiko for HCC i et doseavhengig forhold (Kennedy et al., 2017). Den cytoprotektive effekten er tilskrevet de antioksidative egenskapene ved kaffe. Til tross for manglende kontrollerte studier, gir den europeiske foreningen for studiet av leveren (EASL) en sterk anbefaling om regelmessig kaffeinntak for pasienter med kronisk leversykdom (European Association for the Study of the Liver, 2018).