Den perioperative behandlingen skal minimalisere det operative kirurgi-anestesi traumet samt konsekvensene av dette for å oppnå raskere restitusjon av ulike fysiologiske prosesser, dvs. en bedret rekonvalesens. Evidensbaserte behandlingsprotokoller har vært tilgjengelige i flere år (Fearon et al., 2005; Lassen et al., 2009), og utvidete og fullstendig oppdaterte revisjoner er utarbeidet i 2012–2017 (Gustafsson et al., 2013; Herbert et al., 2017; Ljungqvist, 2014; Nygren et al., 2012).
Disse protokollene oppsummerer beste tilgjengelige evidensgrunnlag og følgende anbefaling for et tyvetalls deler av den perioperative behandlingsprotokollen. Sannsynligvis er ikke alle elementer like avgjørende, men inntil videre er det ikke tilstrekkelig datagrunnlag til å velge ut de mest sentrale. Noen av elementene er tungt dokumenterte generelle rutiner (antibiotikaprofylakse, profylakse mot venøs tromboembolisme), mens andre er basert på svake data og konsensus i ekspertgrupper. Tilnærmingen bør uansett være multimodal og systematisk.
Kapitlet er bygget opp med anbefalinger. Som originalreferanser for de enkelte anbefalingene vises i hovedsak til de siste publiserte arbeidene fra ERAS-gruppen, der dette er systematisk gjennomgått (Gustafsson et al., 2013; Ljungqvist, 2014; Nygren et al., 2012; Zhuang, Ye, Zhang, Chen, & Yu, 2013).
Det er en utfordring å innføre evidensbaserte rutiner som ofte bryter med tradisjonell praksis (Lassen et al., 2005). Dette krever en dedikert lokal plan for implementering og monitorering (Forsmo et al., 2018; Ljungqvist, 2014; Maessen et al., 2007; Zhuang et al., 2013).