Faktorer som er avgjørende for antall lymfeknuter i et resektat er blant annet kvaliteten på kirurgens disseksjon (komplett mesokolisk eksisjon), lengden på preparatet og anatomisk lokalisasjon med sannsynlighet for å finne flest lymfeknuter i nedadgående del av tykktarmen. Dersom det er funnet <12 lymfeknuter og ingen av disse inneholder tumorvev, bør dette føre til regranskning av prepratet. Dette er fordi <12 lymfeknuter ikke regnes som adekvat for at man med rimelig sikkerhet kan si at pasienten ikke har lymfeknutemetastaser og dette vil kunne utløse adjuvant kjemoterapi for pasienten. Funn av antall lymfeknuter kan påvirkes av mange faktorer som preparatets beskaffenhet og også om pasienten har fått preoperativ stråling (rektum) (Wijesuriya et al., 2005).
Ekstrakapsulær lymfeknuteinvasjon (ECLNI) betyr at man finner tumorvev i en lymfeknute som bryter gjennom kapselen og ut i det omliggende fettvev og kan finnes i opptil 50 % av tilfellene med lymfeknutemetastaser. Slik ekstrakapsulær/perinodal vekst er forbundet med økt antall lymfeknuter med metastaser, dårligere overlevelse og oftere synkrone levermetastaser (Al Sahaf et al., 2011; Suzuki et al., 2014). ECLNI regnes ikke som en kjernevariabel av RCP eller ICCR, og rapporteres ofte ikke i patologirapporter (Loughrey et al., 2020a; Loughrey et al., 2018).
Funn av mucin i lymfeknute skal registreres som metastase dersom pasienten ikke har mottatt neoadjuvant behandling (Smith et al., 2010). Ved gjennomgått neoadjuvant behandling registreres lymfeknuten positiv kun dersom det finnes vitale tumorceller i lymfeknuten. Dypere nivåer anbefales om man er i tvil.