Det histologiske svaret skal være til hjelp for klinikere med tanke på videre behandling av pasientene, og vurdering om tumorvevet er av lav- eller høygradig karakter samt eventuelle spesielle karakteristika ansees som viktig. Histologisk gradering er prognostisk viktig ettersom lite differensierte svulster er assosiert med lymfeknutemetastaser (Caputo et al., 2014).
- Lavgradig: Korte (og ofte få) strimler med lite cytologisk atypi.
- Høygradige: Kribriform arkitektur hvor cellene i stor grad også har høygradig cytologiske forandringer og/eller tilstedeværelse av signetringceller i <50% av tumor.
Andre subtyper vil i stor grad være direkteplassert som lav- eller høygradige, og i henhold til ICCR skal kun subtype angis.
- Signetringcellekarsinomer, udifferensierte karsinomer, mikropapillære karsinomer, sarkomatoide karsinomer osv anses som høygradige adenokarsinomer.
- Serraterte adenokarsinomer og adenom-liknende karsinomer vil i de aller fleste tilfellene ikke vise noen komponent av høygradig karakter slik at disse beskrives som lavgradige. Dersom man allikevel finner en høygradig komponent må dette rapporteres.
Adenokarsinom med komponenter av to eller flere subtyper rapporteres som «blandet histologisk type» og angivelse av prosentandel og eventuell gradering for hver subtype.
Det er ikke satt noen grense for hvor stor de forskjellige komponentene må være, men hver komponent må oppfattes som relevant.
Andre funn som er av prognostisk betydning skal så langt det er mulig implementeres i en histopatologisk rapport. Se også tabell 6.02 i WHO sin klassifisering av tumorer i GI-traktus (WHO Classification of Tumorous Editorial Board, 2019). De viktigste er:
- Tumor budding, enkeltceller eller små grupper av ≤ 4 tumorceller i bindevevet i tilslutning til den invasive tumorkomponenten er assosiert med lymfeknutemetastaser i T1-tumorer og overlevelse ved stadium II (Lugli et al., 2017)
- Rikt lymfocyttisk infiltrat i forbindelse med tumorvev er oftest en immunrespons som synes å være forbundet med mindre metastatisk vekst og dermed forlenget overlevelse (Galon et al., 2006; Pages et al., 2005).
- Perineural infiltrasjon er tumorvev som ligger i tilslutning til nerver, og det er vist at dette kan være en viktig prognostisk faktor assosiert med høyere forekomst av metastatisk sykdom, residiv og kortere overlevelse (Bentzen et al., 1992; Betge et al., 2012; Liebig et al., 2009).
- Tumorvev i ekstramurale vener er også en prognostisk markør som gir økt risiko for lymfeknute- og fjernmetastaser (Leijssen et al., 2019). Det må rapporteres spesifikt at det dreier seg om ekstramurale vener, og ikke bare som kar.