Kolangiocarcinomer og galleblærecarcinomer har relativt sett høy forekomst av mutasjoner, og enkelte av disse kan potensielt representere medikamentelle angrepspunkter («actionable targets»). Imidlertid er det per april 2024 ingen målrettet behandling godkjent for kolangiocarcinom. Siden genforandringer som kan utløse en aktuell målrettet behandling er relativt sjeldne, vanskeliggjør dette at nye behandlingsprinsipper kan testes gjennom den vanlige godkjenningsprosessen for medisinsk dokumentasjon: altså demonstrasjon av økt overlevelse i store randomiserte studier. Parallelt med at fagfeltet har utviklet seg, har slike målrettede medikamenter dog i økende grad blitt tilgjengelig for norske pasienter, dels gjennom kliniske studier (spesielt IMPRESS-Norway og etter hvert MATRIX-Rare), og dels gjennom programmer for «compassionate use» (CUP) i Norge (Sekretariatet for nye metoder, 2022).
Lite tilgjengelig vevsmateriale kan være begrensende for ulike molekylære analyser og adekvat mengde vev bør sikres for pasienter som ikke skal opereres (i praksis biopsi, ikke bare cytologi). Selv om noen onkogene mutasjoner antas å være gjensidig utelukkende (og strengt tatt taler for at videre analyser kan avlyses der det er påvist én mutasjon), vil ofte neste generasjons sekvensering (NGS) med genpaneler være å foretrekke fremfor en strategi med enkeltgenanalyser. NGS kan utføres på formalinfiksert parafinstøpt vev eller ferskfrosset vev. Der tilstrekkelig vev ikke er tilgjengelig, kan det vurderes å analysere sirkulerende tumor-DNA (ctDNA, «liquid biopsy») dersom slik metode er tilgjengelig.
Vi nevner derfor noen relevante tester som kan rekvireres i samråd med behandlende kliniker. Forut for en slik testing må pasienten informeres om risikoen for at man finner genforandringer der det i teorien finnes mulighet for respons eller nytte av en gitt behandling, men at behandlingen ikke finansieres av det offentlige.
Ekspertpanelet (helsenorge.no) kan forespørres om faglig råd.
Mikrosatellittinstabilitet
Svikt i «DNA mismatch repair» mekanismer (dMMR) og mikrosatellittinstabilitet (MSI-H) foreligger hos om lag 2 % av pasientene. Dette gir en fenotype som er assosiert med en relativt høy sannsynlighet for respons på behandling med immunologiske kontrollpunkthemmere (checkpoint inhibitors, PD-(L)1-hemmere).
Mutasjoner i enkeltgener
De hyppigst forekommende forandringene ligger i enkeltgenene IDH1 og FGFR2, og det er vist terapieffekt av medikamentene ivosidenib (IDH1-inhibitor) og pemigatinib (FGFR-tyrosinkinaseinhibitor), se avsnittet om onkologisk behandling. Det påvises mutasjoner langt oftere for intrahepatiske kolangiocarcinomer enn for kolangiocarcinomer i de andre lokalisasjonene. Videre er det også rapportert antitumorrespons ved bruk av målrettede medikamenter hos pasienter som har endringer i ERBB2, NRTK1/2/3, BRAF og BRCA1/2.
Anbefaling:
Molekylær profilering av svulstvev, fortrinnsvis med genpaneler (NGS), bør utføres for pasienter med inoperabel eller avansert kreft i galleveiene og god allmenntilstand.