Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

11.2. Fysiske seneffekter

Tabell 2 viser gradering av risiko for somatiske seneffekter knyttet til forskjellige behandlingsformer (Kreftoverlevere: ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv, 2009; Wallace et al., 2001).

Tabell 2: Risiko for utvikling av somatiske seneffekter ut i fra behandlingsform

Nivå 1: Liten risiko

Kun kirurgisk behandling.

Kjemoterapi inkluderte ikke: alkylerende stoffer, anthracycliner, bleomycin eller epipodophyllotoxin.

Nivå 2: Moderat risiko

Lave eller moderate doser alkylerende stoffer, anthracycliner, bleomycin eller epipodophyllotoxin.

Lave doser av strålebehandling på hjernen.

Nivå 3:Høy risiko

All annen strålebehandling Høye doser alkylerende stoffer, anthracycliner, bleomycin eller epipodophyllotoxin.

Stamcelle-transplantasjon.

(Tabell innhentet fra Wallace et al. BMJ 2001 (Wallace et al., 2001) og «Kreftoverlevere: ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv» (Kreftoverlevere: ny kunnskap og nye muligheter i et langtidsperspektiv, 2009) med tillatelse fra forlag)

Tabell 3 presenterer en summarisk opplisting av mulige seneffekter på forskjellige organsystemer (Dickerman, 2007; Late effects of childhood cancer, 2004), ut i fra organskader, tidligere behandling og andre risikofaktorer, og hvilke tiltak er ønskelige for forebygging og behandling av disse seneffektene.

Tabell 3

Organ

Organskader

Seneffekter

Risikofaktorer i form av behandling

Andre risikofaktorer

Tiltak

Sentralnerve­systemet

Reduksjon av hvit substans med forkalkninger og tynnere nettverk av kar og nerveceller

  • Konsentrasjonsvansker
  • Nedsatt kort- og langtidshukommelse
  • Lærevansker (spesielt for matematikk)
  • Nedsatt visuell-motorisk funksjon som kan ramme skrive- og tegneferdigheter
  • Treghet i praktiske oppgaver og i sosialt samspill
  • Behandling for svulst i nervesystemet med kirurgi, strålebehandling og/eller cellegift
  • Behandling for akutt leukemi med intratekal cellegift og/eller strålebehandling
  • Helkroppsbestråling før benmargstransplantasj on
  • Ung alder ved behandling (<4 år)
  • Hunkjønn
  • Tumortype og beliggenhet
  • Høye stråledoser
  • Nevropsykologisk kartlegging før og etter behandling for alle som skal ha strålebehandling
  • Pedagogiske hjelpetiltak på skolen, som utvidet arbeidstid, skriftlige instruksjoner eller mer omfattende tiltak som en-til-en undervisning
  • Årlig vurdering av skoleprestasjoner

Hormonsystemet

Kreftsykdommen og/eller behandlingen kan påvirke det endokrine organet direkte eller via de overordnete styrende organer

  1. Veksthormonmangel kan føre til veksthemming, redusert bentetthet, konsentrasjons­vansker og metaboliske forstyrrelser
  2. Stoffskiftehormonmangel kan føre til tretthet, sekundær­vekt­økning og dårlig tilvekst. Sekundær kreft i kjertelen kan også forekomme.
  3. Andre hormoner (ACTH, ADH, prolaktin, oxytocin) er lite følsomme for skade fra stråle-/eller cellegiftbehand­ling. ADH-mangel kan føre til diabetes insipidus.
  • Bestråling av hjernen
  • Bestråling av området rundt skjoldbruskkjertelen
  • Skade på hypofysen etter operasjon
  • Doserelatert effekt
  • Ung alder
  • Kjertelen kan påvirkes selv om den er i utkanten av strålefeltet f.eks ved stråling mot kraniet eller halskjertler
  • Daglige injeksjoner med veksthormon
  • Årlige blodprøver hos risikogrupper anbefales. Hypothyreose kan behandles med tilførsel av thyroideahormon
  • Behandling i form av væskereduksjon eller antidiuretika (Desmopressin) kan bli nødvendig

Pubertet og fertilitet

Jenter:

  • Skade på eggstokker, spesielt postpubertalt
  • Skade på slimhinner eller muskelceller i livmor
  • Skade på brystkjertelsanlegget
  • Skade på overordnet hormonproduksjon i hjernen

 

  • Tap av follikler med for tidlig overgangsalder
  • Problemer under svangerskap med intra-uterin veksthem­ming eller spontanabort
  • Redusert evne til å svare på stimulering fra kjønnshormoner
  • Dårligere hormonproduksjon i eggstokkene

 

  • Lave stråledoser mot ryggrad eller buk, alkylerende cellegift
  • Strålebehandling med livmor inkludert i strålefeltet
  • Strålebehandling mot brystkassen
  • Strålebehandling mot hjernen, spesielt hypofysen

 

  • Store stråledoser kan hindre normal pubertet, lavere doser kan føre til for tidlig pubertet

 

  • Begrense strålefelt og stråledoser
  • Informere kvinner om mulig forkortet fertil periode
  • Preservasjon av ovarievev

 

Gutter:

  • Skade på sædprodu­serende celler i testis
  • Skade på Leydig celler
  • Skade på overordnet hormonproduksjon i hjernen

 

  • Redusert fertilitet
  • Redusert testosteron produksjon med forsinket pubertetsutvikling
  • Redusert sædproduksjon

 

  • Bestråling av testis, alkylerende cellegift
  • Høye stråledoser mot testis
  • Strålebehandling mot hjernen, spesielt hypofysen

 

  • Høye stråledoser kan gi varige skader

 

  • Begrense strålefelt og stråledoser

Hjerte- og karsystemet

  • Tap eller skade av muskelceller i hjertet kan føre til fortynning av kammervegg
  • Forandringer kan fore­komme i hjertens blod­kar, hjerteklaffer og i perikard
  • Kardiomyopati og dårligere sammentrekningsevne
  • Økt risiko for uregelmessig hjerte-aksjon, væske i perikard og
  • Sykdommer i hjerteklaffer
  • Antracykliner
  • Strålebehandling mot thorax
  • Ung alder (< 4 år)
  • Total dose antra-cykliner > 300 mg/m2
  • Hunkjønn
  • Trisomi 21
  • Symptomer kan forekomme mange år etter avsluttet behandling eller ved spesielle belastninger som graviditet, krevende idrettsøvelser eller infeksjoner
  • Begrense doser av hjertetoksisk cellegift og bestråling
  • Regelmessige hjerteundersøkelser (ultralyd) under og etter behandling
  • Regelmessig måling av blodtrykk og lipider i blodet
  • Oppfordre til sunn livsstil

Urinveier

  • Skade på nyretubuli og nyreglomeruli som kan føre til kronisk nyre-betennelse og/eller svekket nyrefunksjon
  • Betennelse og fibrose i urinblæren
  • Høyt blodtrykk
  • Veksthemming
  • Benskjørhet
  • Blødende betennelse
  • Urinlekkasje eller hyppig urinlating
  • Visse typer cellegift (cisplatin, ifosfamid)
  • I mindre grad strålebehandling, kirurgi eller immunbehandling
  • Alkylerende cellegift
  • Strålebehandling mot blæren

 

  • Regelmessig måling av nyrefunksjon og blodtrykk
  • Avstå fra bruk av nyretoksiske medikamenter (f.eks antibiotika)

Mage-tarm-systemet

  • Forsnevringer
  • Arr
  • Absorbsjonssvikt
  • Kroniske sårdannelser
  • Magesmerter
  • Forstoppelse
  • Ernæringsprobleme r
  • Strålebehandling mot abdomen
  • Seneffekter hos barn er relativt sjeldne men ernæringsproblem er kan være alvorlige hos barn i vekst
  • Oppfølging hos spesialist og ernæringsfysiolog

Muskel-skjelett-systemet

  • Skade på epifyser i vekst
  • Avaskulær nekrose, osteoporose og/eller muskelsvinn
  • Indirekte effekt via skade på nyrefunksjonen med tap av kalsium og fosfat
  • Vekstforstyrrelser f.eks ulik benlengde eller scoliose
  • Økt risk for brudd
  • Sekundære svulster i området
  • Redusert bentetthet
  • Strålebehandling i moderate doser
  • Strålebehandling
  • Noen typer cellegift f.eks steroider og metotreksat
  • Strålebehandling i høye doser
  • Nyreskadende cellegift (se over)
  • Ung alder (4–5 år)
  • Hunkjønn
  • Høye stråledoser
  • Hvis strålefeltet omfatter hypofyse/ hypotalamus området
  • Begrense doser av bestråling og cellegift

Lunger

  • Lungeutvikling hos små barn kan forstyrres
  • Skade på lungevev kan føre til pneumonitt og/eller fibrose
  • Kronisk hoste
  • Anstrengelsesutløst kortpusthet
  • Strålebehandling mot brystkassen
  • Bleomycin

 

  • Oppfølging og informasjon
  • Avhold fra røyking er sentral
  • Lungefunksjon må vurderes før en evt. narkose eller dykking

Hørsel

  • Skade på hørselsapparatet
  • Nedsatt hørsel, spesielt i det øvre frekvensområdet
  • Visse typer cellegift (cisplatin, karboplatin)
  • Strålebehandling hvis øret er inkludert i strålefeltet og strålebehandling av hele kroppen

 

  • Gjentatte hørselstester under behandling og senere ved mistanke om nedsatt hørsel
  • Unngå støyutsatte miljøer i tiden etter behandling

Syn

  • Skader på netthinnen, synsnerven, linsen og tårekjertlene
  • Tumor i synsbanene
  • Grå stær
  • Redusert produksjon av tårevæske medfører tørre øyne
  • Nedsatt syn
  • Strålebehandling av øye eller området rundt
  • Cellegift kan i sjeldne tilfeller ha toksisk effekt på forskjellige deler av øyet
  • Uavhengig av behandling
  • Linsen er spesielt strålefølsom
  • Regelmessig oppfølging hos øyelege

Tenner og spyttkjertler

  • Skade på tenner under utvikling på behandlingstidspunktet
  • Emaljedefekter
  • Rotforkortelser
  • Skade på spyttkjertler
  • Skjev tannstilling
  • Forstyrret tannutvikling
  • Hull i tennene
  • Manglende spyttsekresjon over lang tid kan føre til munntørrhet og økt risiko for karies
  • Strålebehandling
  • Cellegift
  • Strålebehandling
  • Cellegift
  • Svekket immunforsvar
  • Dårlig tannhygiene
  • Dårligere ernæringsforhold
  • Regelmessig kontroll hos tannlege
  • Evt. kjevekirurg
  • Evt. TAKO-sentret

Sekundær kreft

  • Skade på arvestoffet i kjernen til normale celler
  • Sekundær kreft (særlig leukemi, thyroidea cancer, brystkreft og CNS svulster)
  • Strålebehandling er en særlig risikofaktor
  • Visse typer cellegift (alkylerende stoffer, etoposid)
  • Behandling i ung alder
  • Økt risk med økende stråledose og oppfølgingstid
  • Median latenstid kan være 3–20 år, avhengig av primær krefttype
  • Kumulativ risiko for å utvikle ny kreft er 3–5 %, 20–25 år etter første kreftdiagnosen
  • Noen typer barnekreft er knyttet til familiære, genetiske kreftsyndromer (f.eks retinoblastom, nevrofibromatosis, Li Fraumeni syndrom)
  • Redusere strålefelt, stråledose og cellegiftdose uten å redu­se­re effekten på kreftsykdommen
  • Oppfølging av risikopasienter, f.eks:
    • Årlig mammografi og/eller MR, fra 8 år etter strålebehandling, fra 25 års alder hvis strålebehandlet < 18 års alder
    • Årlige blodprøver ved økt risk for sekundær leukemi eller thyroideakreft
  • Oppfordre til sunn livsstil, mosjon, sunt kosthold og avhold fra røyking

Benmargs­transplantasjon

  • Skade på en rekke organer som ovennevnt
  • Graft-versus-Host disease:

Hud

Mage/tarm

Lunger

Lever

Hjernen

  • Se under enkelte organskader
  • Varig pigmentasjon, arr-dannelser, alopeci
  • Forbehandling med strålebehandling/celle gift
  • Transplantasjon
  • Strikturer i spiserøret, kronisk diaré, malabsorbsjon
  • Obstruktive eller restriktive lungesykdommer
  • Gallestase, hepatitt, cirrhosis
  • Dårligere livskvalitet

 

  • Systematisk oppfølging av ansvarlig lege som koordinerer de ulike involverte spesialitetene
  • < 3 år ved transplantasjon
  • Uttalt kronisk GVHD

Siste faglige endring: 26. mai 2020