Overgrepsmottakenes rettsmedisinske tilbud er del av et helhetlig tilbud, som inkluderer psykososial og medisinsk ivaretakelse og oppfølging.
For å sikre et rettsmedisinsk tilbud ved mottaket forutsettes det at helsepersonellet har kompetanse til å utføre og dokumentere en rettsmedisinsk undersøkelse, og dette er beskrevet i kapittel 4 om kompetanse i overgrepsmottak
Rettsmedisinsk undersøkelse med sporsikring og skadedokumentasjon
Hensikten med sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon er å beskrive funn og sikre spor, som eventuelt kan underbygge om det har skjedd seksuell kontakt, om det har foreligget fysisk tvang eller utnyttelse under rus, og om det har vært kontakt mellom pasient, antatt overgriper og åsted.
Sporsikringsundersøkelse og skadedokumentasjon danner grunnlag for en eventuell rettsmedisinsk erklæring og til å sikre at materialet har verdi som bevis ved en eventuell politianmeldelse av overgrepet. Deling av opplysninger med politiet forutsetter innhenting av samtykke, jf. helsepersonelloven § 22 (lovdata.no). Innhenting av samtykke gjelder ikke dersom det foreligger opplysningsplikt etter § 31. Se mer om opplysningsplikt i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 31. Det vises til ytterligere omtale om samtykke og deling av opplysninger med politiet i anbefaling 4.2.
Sporsikringsundersøkelse omfatter sikring av biologisk materiale/ annet fremmedmateriale både på pasienten og på pasientens klær/eiendeler. Mulighetene for sporsikring avhenger av tid fra hendelse til undersøkelse. Dette er nærmere beskrevet i legevakthåndbokens beskrivelse av rettsmedisinske forhold (lvh.no).
Skadedokumentasjon innebærer en systematisk fysisk undersøkelse av pasienten, hvor det dokumenteres hva som er undersøkt. Avvikende funn beskrives i tekst, på skisser og fotograferes. Normalfunn noteres.
NKLM har på sine nettsider samlet relevante veiledere, faglige prosedyrer og rutiner for overgrepsmottak (norcereseach.no). Sporsikring og skadedokumentasjon ved seksuelle overgrep er særlig beskrevet i dokumentet Retningslinjer ved seksuelle overgrep – (Mottak av pasienter etter seksuelle overgrep) (norce.s3.amazonaws.com) Det er på nettsidene til NKLM også lenket til en video (ntnu.no) for utførelse av sporsikring og skadedokumentasjon etter seksuelle overgrep (mediasite.ntnu.no). En rettsmedisinsk protokoll for undersøkelse av pasient som angir seksuelt overgrep (nasjonal sporblankett), skissetegninger, veiledning til de rettsmedisinske protokollene og retningslinjer for sporsikring og prøvetaking av henholdsvis kvinner og menn, er også tilgjengelig fra NKLM sine nettsider.
Mer informasjon om sporsikring og skadedokumentasjon finnes også i Legevakthåndboken under rettsmedisinske forhold (lvh.no) og i Veileder i gynekologi (legeforeningen.no) fra Norsk gynekologisk forening.
Rettsmedisinsk erklæring til politi og rettsapparat
Dersom en sak er, eller blir, politianmeldt kan overgrepsmottaket motta en anmodning fra påtalemyndigheten om å utforme en rettsmedisinsk erklæring. Det forutsettes at mottaket har rutiner for delegering av slike oppdrag til aktuelt helsepersonell.
Når helsepersonell utformer en rettsmedisinsk erklæring opptrer de som sakkyndig. Anmodningen gis som et skriftlig mandat med hvilke spørsmål den sakkyndige skal avklare i en rettsmedisinsk erklæring. Dersom det ikke foreligger et skriftlig mandat bør dette etterspørres. Det skal også foreligge fritak fra taushetsplikt. Se egen anbefaling som beskriver hvilke lov- og forskriftskrav som stilles ved dokumentasjon av seksuelle overgrep.
En rettsmedisinsk erklæring utformes av helsepersonell med tilstrekkelig rettsmedisinsk erfaring, og det bør unngås at erklæringen utstedes av samme helsepersonell som har behandlet pasienten. Dersom helsepersonell likevel påtar seg å utforme en rettsmedisinsk erklæring vedrørende pasienter de allerede er i et behandlingsforhold til, må helsepersonellet være bevisst på hvilken rolle man til enhver tid har, ikke bare overfor pasienten men også fordi det har implikasjoner når det gjelder tilgang til opplysninger, taushetsplikt mm.
Den norske legeforeningen har laget en nyttig beskrivelse av legen som sakkyndig (legeforeningen.no). Den rettsmedisinske kommisjon har utarbeidet Veileder for behandlere som skal dokumentere skader som kan ha strafferettslige konsekvenser og forslag til rettsmedisinske erklæringers form og innhold.
Helsepersonellets oppgave er å besvare mandatet ved å dokumentere nøyaktig og nøytralt de medisinske funnene og å gi en faglig vurdering av disse, eventuelt opp mot et beskrevet eller mistenkt hendelsesforløp. Den rettsmedisinske erklæringen skrives på bakgrunn av funn fra den rettsmedisinske undersøkelsen. Påført smitte og uhelse etter overgrep kan være straffeskjerpende, og dokumentasjon av både somatiske og psykososiale funn, eksempelvis infeksjoner, arbeidsudyktighet eller endret funksjonsnivå vil derfor være sentrale. Se anbefaling om dokumentasjon av seksuelle overgrep med prinsipper for journalføring av helsehjelp og dokumentasjon av opplysninger fra den rettsmedisinske undersøkelsen.
Nasjonalt kunnskapssenter mot vold og traumatisk stress har utarbeidet en veiledning for dokumentasjon og sporsikring (voldsveileder.nkvts.no)av vold i nære relasjoner med relevante beskrivelser av hvordan skrive legeerklæring (voldsveileder.nkvts.no) og hva journalen skal inneholde (voldsveileder.nkvts.no).
Erklæringer som sendes til politiet skal kvalitetssikres av Den rettsmedisinske kommisjon, jf. straffeprosessloven § 147 (lovdata.no). En kopi sendes til Den rettsmedisinske kommisjon (sivilrett.no) samtidig som originalen sendes til rekvirenten, og både rekvirent og utsteder får skriftlig tilbakemelding fra kommisjonen.
Ved innkalling til rettssak blir oppdraget et anliggende mellom retten og innkalt helsepersonell, som kan være vitne eller partsoppnevnt sakkyndig vitne. Helsepersonellets status i retten (sakkyndigrollen) er nærmere beskrevet i anbefaling om dokumentasjon av seksuelle overgrep
Helsepersonell kan også bli bedt om å utforme en sakkyndigerklæring for å gi en generell oversikt over et avgrenset fagområde uten direkte tilknytning til en aktuell sak. Dommerforeningen, Riksadvokaten, Regjeringsadvokaten og Advokatforeningen har sammen utarbeidet Retningslinjer for sakkyndigarbeid i domstolene - om utarbeidelse og bruk av sakkyndige bidrag i sivile saker og straffesaker (advokatforeningen.no).
Rutiner for sporsikring og oppbevaring av sporsikringsmateriale
Overgrepsmottakets sporsikring regnes som vesentlig for politietterforskningen, og rutiner for sporsikringshygiene reduserer faren for forurensing av spormaterialet med biologisk materiale fra andre kilder (kontaminasjonsrisiko). Rutiner for sporsikringshygiene inkluderer rengjøring av lokaler før og etter undersøkelse, smittevernbekledning for personalet og tilbud om byttetøy til pasienten.
Dersom mottaket tilbyr sporsikring og skadedokumentasjon også for antatte gjerningspersoner forutsettes det særskilte rutiner for tiltak om sikkerhet, skjerming av overgrepsutsatt og sporsikringshygiene.
Oppbevaring av materiale som tas ut i forbindelse med sporsikring og skadedokumentasjon og som ikke skal brukes til helsemessige formål, er per i dag ikke lovregulert.
Helsedirektoratet og Politidirektoratet har i svar på tilleggsoppdrag knyttet til rapporten "Utredning av ansvarsforhold rundt og finansiering av sporsikring og skadedokumentasjon" anbefalt til Helse- og omsorgsdepartementet at oppbevaringstiden for sporsikringsmateriale er 2 år (Helsedirektoratet og Politidirektoratet, Upublisert). Denne anbefalingen er ikke ferdig behandlet i Helse- og omsorgsdepartementet.
Tilrettelegging for ikke-medisinsk oppfølging
Dersom den overgrepsutsatte ønsker videre oppfølging hos bistandsadvokat, politi eller andre relevante instanser, tilrettelegger helsepersonell i overgrepsmottaket for det. Helsepersonell tilrettelegger også for at den overgrepsutsatte kommer i kontakt med politiet dersom de ønsker å anmelde forholdet.
Den overgrepsutsatte har rett til bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 a (lovdata.no). Retten til bistandsadvokat må også anses å omfatte bistand fra advokat før forholdet anmeldes, selv om advokaten først kan oppnevnes ved anmeldelsen av forholdet, jf. Bjerke, Keiserud og Sæther I, kommentar til § 107a avsn. nr. 2, s. 409.
Kunnskap om bistandsadvokatordningen er derfor nødvendig for helsepersonell i overgrepsmottak. Norges domstoler gir nyttig informasjon om bistandsadvokatordningen (domstol.no).
Nødvendig tilrettelegging for ikke-medisinsk oppfølging forutsetter at overgrepsmottaket har rutiner for samarbeid med relevante instanser.
Tatt ordrett fra Norsk lovkommentar ved Ingolf Skaflem. Noten er sist hovedrevidert 09.06.2020.