Tilbudet tilpasses den overgrepsutsattes alder, kjønn, etnisitet, kultur, språk, seksuelle orientering, fysiske funksjonsnedsettelser eller lidelser, psykiske lidelser eller utviklingshemminger og annet som kan gi behov for tilpasning av tilbudet.
Overgrepsmottaket skal ha et helsetilbud til alle overgrepsutsatte voksne og ungdom fra 16 år
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
Dersom overgrepsmottaket ikke har rett kompetanse tilgjengelig forutsettes det at de har rutiner for samarbeid med øvrig helsetjeneste og andre relevante tjenester om ivaretakelse av den overgrepsutsatte.
Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet forutsetter tilrettelagt informasjon og for enkelte er det nødvendig at kommunikasjon foregår ved hjelp av tolking. Helsedirektoratet har utarbeidet Veileder om kommunikasjon via tolk for ledere og helsepersonell i helse- og omsorgstjenestene.
På Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nettsider finnes verktøy og ressurser til arbeidet med å håndtere og avdekke vold og overgrep mot risikoutsatte voksne (bufdir.no), og informasjon om hvordan vurdere om en person har samtykkekompetanse (bufdir.no). Bufdir har også utviklet nettsiden Vernmotovergrep.no som inneholder retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne personer med utviklingshemming, og retningslinjer ved vold og overgrep mot barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Pårørende til overgrepsutsatte som er i en akutt situasjon eller krise kan ha krav på informasjon og kan være i behov av råd og veiledning. I Nasjonal veileder for pårørende har Helsedirektoratet beskrevet helsepersonellets ansvar og plikter, samt anbefalinger om ivaretakelse av pårørende. Barn som pårørende omtales spesielt.
Når mindreårige er utsatt for akutte kriser anbefaler veilederen at helsepersonell snakker med foreldre og andre omsorgspersoner om hva de skal være oppmerksomme på og hva de som pårørende kan gjøre for barnet. Målet er at barn og unge skal være trygge, forstå hva som skjer og oppleve at de er en del av fellesskapet i familien. Se for øvrig omtalen av unntak hva gjelder informasjon til foreldre eller andre omsorgspersoner i avsnittet om samtykke til helsehjelp når den overgrepsutsatte er mellom 16 og 18 år og i avsnittet samtykke til helsehjelp og informasjon til foresatte når den overgrepsutsatte er under 16 år i anbefaling om ivaretakelse av overgrepsutsatte fra 14 år.
Samtykke til helsehjelp når den overgrepsutsatte er mellom 16 og 18 år
Ungdom over 16 år skal som hovedregel samtykke til helsehjelp selv, og foreldre har i en slik situasjon rett på informasjon som anses nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret (Pasient og brukerrettighetsloven), eksempelvis opplysninger om hvor ungdommen befinner seg og innleggelse på sykehus på grunn av livstruende skader.
At en ung person blir utsatt for en alvorlig straffbar handling med stor helserisiko, som et seksualovergrep, kan ha betydning for foreldreansvaret. Som utgangspunkt bør man få den unges samtykke til å involvere foreldre, enten akutt eller etter hvert. Dersom dette ikke lar seg gjøre, kan man etter en konkret vurdering likevel ha plikt til å informere foreldrene. Hensynet til barnets beste skal alltid tas med i vurderingen. Det kan for eksempel forekomme situasjoner hvor innblanding fra foreldre kan gjøre situasjonen verre, og hensynet til barnets beste kan da tale for at foreldre ikke skal informeres. Helsepersonellet må videre alltid vurdere hva som er mest forsvarlig i den enkelte situasjon.
Helsepersonell på overgrepsmottak må vurdere konkret hvilken informasjon som i så fall skal gis til foreldrene, men informasjonsplikten vil normalt ikke omfatte en full redegjørelse for den generelle helsetilstanden, hvilke undersøkelser som er foretatt mv. Ungdommen skal orienteres dersom informasjon gis.
Uavhengig av pasientens eller brukerens alder, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, dersom tungtveiende hensyn til pasienten eller brukeren taler mot det.
Dersom helsepersonellet ved overgrepsmottaket vurderer at tungtveiende hensyn taler mot at også begrenset informasjonen kan gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, må helsepersonellet vurdere om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten. Se mer om opplysningsplikt til barnevernet i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 33. Barneverntjenesten får da anledning til å vurdere omsorgssituasjonen til barnet og behovet for å sette i verk tiltak etter barnevernloven.
I Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til de regionale helseforetakene for 2016 (regjeringen.no), tildeles de regionale helseforetakene ansvar for helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep. Helsetjenester til overgrepsutsatte skal etter dette anses som spesialisthelsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a (lovdata.no). Dette ansvaret ivaretas av overgrepsmottaket jf. Prop. 12 S (2017-2021) (regjeringen.no).
Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) Prop. 12 S (regjeringen.no) understreker at overgrepsmottaket er et helsetjenestetilbud til voksne utsatt for seksuelle overgrep.
Det er et overordnet mål at alle skal ha likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av diagnose, bosted, kjønn, fødeland, etnisitet og livssituasjon. Dette er blant annet presisert i formålsbestemmelsen til spesialisthelsetjenesteloven, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 1-1, og i formålsbestemmelsen til pasient- og brukerrettighetsloven, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 1-1.
Informasjonen som gis de overgrepsutsatte skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte og helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av informasjonen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5 første og andre ledd (lovdata.no).
Den helserettslige myndighetsalder er 16 år, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 4-3 første ledd bokstav b (lovdata.no). Personer mellom 16 og 18 år har rett til å samtykke til helsehjelp med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art.
Det vises til rundskriv om pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no) kapittel tre for generelle merknader om rett til medvirkning og informasjon og til kapittel fire for samtykke til helsehjelp.
Regionalt helseforetak skal i henhold til helseforetaksloven § 35 tredje ledd (lovdata.no) sørge for at den enkelte pasients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten blir ivaretatt, jf. sameloven § 3-1 (lovdata.no) nr. 4 og § 3-5 (lovdata.no).
Barne- og likestillingsdepartementet (2016). Prop. 12 S (2016 –2017): proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak): opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021) Hentet fra https://www.regjeringen.no/contentassets/f53d8d6717d84613b9f0fc87deab516f/no/pdfs/prp201620170012000dddpdfs.pdf
Helsedirektoratet (11. januar 2021). Pasient- og brukerrettighetsloven med kommentarer: rundskriv. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/rundskriv/pasient-og-brukerrettighetsloven-med-kommentarer
Helsedirektoratet (28. januar 2019). Pårørendeveileder: nasjonal veileder. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet. Hentet 27. mai 2021 fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Helsedirektoratet (2011). Veileder om kommunikasjon via tolk: for ledere og personell i helse- og omsorgstjenestene (IS-1924). Oslo: Helsedirektoratet. Hentet fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kommunikasjon-via-tolk-for-ledere-og-personell-i-helse-og-omsorgstjenestene/God%20kommunikasjon%20via%20tolk%20%E2%80%93%20Veileder%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenestene%20(fullversjon).pdf/_/attachment/inline/90658993-97c6-44db-a9c0-6ea6e2d2f4e7:eb7dc3bc5ab2de93f379fbb9f0313ef3182f2007/God%20kommunikasjon%20via%20tolk%20%E2%80%93%20Veileder%20for%20ledere%20og%20personell%20i%20helse-%20og%20omsorgstjenestene%20(fullversjon).pdf
Hvordan vurdere om en person har samtykkekompetanse?. (24. mars 2020). [nettdokument]. Oslo: Barne, ungdoms- og familiedirektoratet. Hentet 27. mai 2021 fra https://bufdir.no/vold/TryggEst/Verktoy_og_ressurser/Samtykkekompetanse/
Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven). (2001). LOV-2001-06-15-93. Sist endret i LOV-2013-06-14-41. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93/
Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). LOV-1999-07-02-63. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). (1999). LOV-1999-07-02-61. Sist endret i LOV-2020-12-04-134. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61/
Oppdragsdokument. (14. januar 2021). [nettdokument]. Oslo: regjeringen.no. Hentet 26. mai 2021 fra https://www.regjeringen.no/no/tema/helse-og-omsorg/sykehus/styringsdokumenter1/oppdragsdokument/id535564/
Vern mot overgrep. (21. mars 2018). [nettdokument]. Oslo: Bufdir. Hentet 27. mai 2021 fra https://bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Vern_mot_overgrep/?utm_campaign=tema-domener&utm_medium=redirect&utm_source=vernmotovergrep.no&utm_content=vernmotovergrep.no
Siste faglige endring: 09. juli 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2021). Overgrepsmottaket skal ha et helsetilbud til alle overgrepsutsatte voksne og ungdom fra 16 år [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 09. juli 2021, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/kompetanse-og-kvalitet-i-overgrepsmottak/overgrepsmottakets-malgrupper/overgrepsmottaket-skal-ha-et-helsetilbud-til-alle-overgrepsutsatte-voksne-fra-16-ar
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no