Det forutsettes at helsepersonell i overgrepsmottak som ivaretar overgrepsutsatte fra og med 14 år har den nødvendige kompetansen til medisinsk og psykososial ivaretakelse av ungdom fra 14 år.
Rutiner for ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom utsatt for seksuelle overgrep beskrives i samarbeidsavtaler mellom overgrepsmottaket og det aktuelle helseforetakets barne- og ungdomsklinikk.
Medisinsk og psykososial ivaretakelse og oppfølging av ungdom fra 14 år som har vært utsatt for seksuelle overgrep tilpasses individuelt. Helsedirektoratet anbefaler at det i den medisinske og klinisk rettsmedisinske undersøkelsen av barn og ungdom utsatt for seksuelle overgrep legges særskilt vekt på elementer fra en sosialpediatrisk undersøkelse. Eksempel på innhold i en sosialpediatrisk undersøkelse finnes i Faglige råd for medisinske undersøkelser ved barnehusene.
En samarbeidsavtale mellom overgrepsmottak og det aktuelle helseforetakets barne- og ungdomsklinikk definerer tydelige rutiner for ivaretakelse av ungdom fra 14 år som er utsatt for seksuelle overgrep, med beskrivelse av blant annet ansvarfordeling, rutiner for henvisning, samarbeidsmøter og kompetansedeling. Avtalen beskriver også rutiner for å sikre oppfølging i etterkant.
Avtalen inneholder fortrinnsvis også en beskrivelse av partenes rutiner for akutt medisinsk og psykososial ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom under 14 år som er utsatt for seksuelle overgrep.
Personell i overgrepsmottaket forutsettes å kjenne til overgrepsmottakets samarbeid om, og rutiner for, ivaretakelse og henvisning av barn og ungdom.
Det forutsettes rutiner for samarbeid med Statens barnehus om gjennomføring av tilrettelagt avhør i tilfeller der det foreligger anmeldelse, jf. anbefaling om rutiner for samarbeid med relevante tjenester.
Samtykke til helsehjelp og informasjon til foresatte når den overgrepsutsatte er under 16 år
Når pasienten er et barn vil det vanligvis være naturlig at foreldre deltar og medvirker i utredning og behandling. Er den overgrepsutsatte under 16 år, skal både pasienten og foreldrene eller andre som har foreldreansvaret i utgangspunktet informeres. Samtykke til helsehjelp gis i disse tilfeller av foreldrene eller andre som har foreldreansvaret på vegne av den overgrepsutsatte. Se nærmere om pårørendeveiledning dersom den overgrepsutsatte er mindreårig.
Dersom den overgrepsutsatte er mellom 14 og 16 år, skal informasjon ikke gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret når den overgrepsutsatte ikke ønsker dette av grunner som bør respekteres eller dersom tungtveiende hensyn til den overgrepsutsatte taler mot det.
Helsepersonellet foretar i hvert enkelt tilfelle en konkret vurdering av om foreldrene skal informeres, uavhengig av om barnet selv har uttrykt ønske om det. Det avgjørende vil være hva som anses som best for barnet. I denne sammenheng bør det tas i betraktning at hendelsene ofte vil være akutte. Dersom behandler vurderer at foreldrene må få informasjon mot pasientens vilje, må behandler orientere pasienten om dette før informasjon gis til foreldrene. Det bør også avklares med pasienten hvordan informasjonen skal gis.
Barn under 16 år kan i den enkelte situasjon på bakgrunn av en konkret vurdering anses å ha selvstendig samtykkekompetanse til helsehjelp. Dette gjelder forhold som foreldrene ikke er informert om eller når det følger av tiltakets art. Forhold som foreldrene ikke er informert om kan være:
- dersom den overgrepsutsatte ikke ønsker dette av grunner som bør respekteres
- dersom tungtveiende hensyn til den overgrepsutsatte taler mot det
Dersom helsepersonellet ved overgrepsmottaket vurderer at tungtveiende hensyn taler mot at også begrenset informasjonen kan gis til foreldrene eller andre som har foreldreansvaret, må helsepersonellet vurdere om det foreligger opplysningsplikt til barneverntjenesten. Barneverntjenesten får da anledning til å vurdere omsorgssituasjonen til barnet og behovet for å sette i verk tiltak etter barnevernloven. Se mer om opplysningsplikt til barnevernet i rundskriv til helsepersonelloven og kommentaren til § 33.